Wirecard-sjefen vitnet, men tror noen på ham?

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken?

Den tyske Wirecard-skandalen, om noen fortsatt husker den fra 2020, er i gang med sitt rettslige etterspill.

Eller, ja. rettergangen begynte faktisk allerede i desember - men i forrige uke økte temperaturen da den tidligere sjefen Markus Braun skulle fortelle sin versjon av hva som skjedde da hele Tysklands fintech-kjæledegge ble avslørt som en ren bløff.

Wirecard falt sammen som et korthus i juni 2020, etter at det ble avslørt at selskapets outsourcede virksomhet i Asia, som på papiret sto for halvparten av salget i konsernet og hele den operasjonelle fortjenesten, var «fake». Det betydde at 1,9 milliarder euro i kontanter og halvparten av selskapets inntekter enkelt og greit ikke eksisterte.

Noen pikante avsløringer fikk imidlertid retten i München ikke høre. Braun avviste alle tiltalepunkter, Han hevdet at han ikke hadde vært involvert i organisert vinningskriminalitet og at han absolutt ikke hadde kjennskap til noen svindlerier eller kriminelt samarbeid.

Braun fortalte tvert imot retten at han hadde tatt for gitt at de asiatiske aktivitetene og pengene hos tredjepart virkelig eksisterte. Advokaten til Braun har tidligere i rettssaken sagt at virksomheten i Asia var reell, men at det var Wirecards nestkommanderende, den forduftede Jan Marsalek, som hadde organisert alt sammen.

Brauns vitnemål har lite til felles med tiltalemyndighetenes stjernevitne, Oliver Bellenhaus, som har beskrevet Wirecard som «svindel» helt fra starten av. Han jobbet for Wirecard i Dubai og har fortalt om at han forfalsket dokumenter og hjalp til med å lure revisorer, investorer og banker på vegne av Braun og andre i toppledelsen i Tyskland.

Hvorfor er dette interessant?

I Tyskland ble Wirecard sett på som et bevis på at landet kunne henge med i en den skjønne nye tech-verdenen. At landet ikke bare var flinke på biler og tung industri.

Wirecard var Tysklands svar på Paypal, og en relativt sjelden global suksess i tech-sammenheng - trodde man.

I 2018 sto Wirecard på toppen. Selskapet var verdt 24 milliarder euro, mer enn Deutsche Bank på det tidspunktet, og erstattet den tradisjonelle banken Commerzbank på DAX, indeksen med Tysklands 30 mest verdifulle selskaper.

Financial Times begynte å gå selskapet etter i sømmene allerede i 2015, men det varte og rakk helt til 2019 før avisen publiserte sin første artikkel. Da var lysten til å høre på faresignalene liten.

Tross skriveriene i Financial Times og det faktum at flere shorting-aktivister prøvde å presse ned kursen til selskapet, var det tilsynelatende ikke noe som kunne senke det.

Børsen, tilsynsmyndigheter og revisjonsbyråer – alle stilte seg til å begynne med bak «den tyske suksessen» som ble angrepet utenfra. Blant annet prøve BaFin, det tyske Finanstilsynet, å forby investorer fra å vedde mot selskapet. Selv bedrev Wirecard aktiv etterforskning for å finne informasjon som kunne diskreditere journalistene i Financial Times.

Året etter sprakk boblen likevel. Den utløsende faktoren var da revisjonsfirmaet EY kom frem til at informasjonen i Financial Times var korrekt, og at 1,9 milliarder euro, som skulle finnes på to bankkontoer i Filippinene, ikke eksisterte. Dette etter at EY i flere år hadde godkjent regnskapene til Wirecard.

Hva er konsekvensen?

Selv om den rettslige oppvasken mot sjefene i Wirecard nå er i gang, vil det ta tid før det vil komme et endelig svar, om det noensinne gjør det.

Rettergangen er, ifølge dommerne, ventet å pågå til midten av 2024.

Høyrehånden Jan Marsalek, som blir pekt ut som hovedmannen i svindelen, forsvant noen dager før Wirecards kollaps. Da satte han seg inn i et privatfly på en liten flyplass i Østerrike og dro til Belarus. Han er siden blitt en av Europas mest ettersøkte menn.

Østerrikeren og toppsjefen Marcus Braun, som nå står tiltalt sammen med flere andre Wirecard-topper, risikerer opp til 15 års fengsel, skulle han bli dømt. Og det er mange som har liten tro på hans forsøk på å forsvare seg med at han ikke visste noe.

«Braun er like troverdig som Baron Münchhausen», sa Jens Zimmermann, sosialdemokratisk parlamentsmedlem, som satt i komiteen som etterforsket skandalen, og la til:

«En CEO som ikke legger merke til at hans viktigste klienter ikke eksisterer, kan kanskje finnes i fiksjonens verden, men jeg er sikker på at Braun var veldig klar over selskapets virkelige situasjon.»

EY-revisorene som skal ha vært ansvarlige for revisjonen av Wirecard mellom 20016-2019 ser derimot ut til å unngå sanksjoner. Dette etter at de leverte tilbake sine reviorsautorisasjoner og sluttet i yrket i begynnelsen av 2023. Den tyske tilsynsmyndigheten, Apas, kan ifølge loven bare gripe inn mot aktive autoriserte revisorer.

Om denne lille kortversjonen gjør at noen får lyst til å vite enda om mer om denne Europas svar på Enron-skandalen, kan FinShift anbefale dokumentaren «Wirecard-skandalen» på Netflix. Spennende som en thriller og som i løpet av halvannen time klarer å ha så mange plot-vendinger at de kunne fylle en hel sesong i en ordinær serie.

Markus Braun i retten i München. Foto: Peter Kneffel/AP/NTB Scanpix

Relaterte saker

→ (+) Wirecards Marcus Braun viser anger, men avviser kjennskap til svindel (Financial Times)
→ Rettergangen mot sjefene i tysk skandal begynner (BBC)
→ Kredibiliteten til tidligere Wirecard-sjef henger i tynn tråd (Financial Times)
→ EY-revisorer unngår straff etter å ha forlatt yrket (Financial Times)
→ (+) Wirecard var slurverte svindel, ifølge hovedvitne (Financial Times)
→ Inside Wirecard (Financial Times samleside om alt skrevet om skandalen)
→ Wirecard-skandalen (Dokumentar Netflix)