Tibber satser tungt på hardware, og flytter produksjonen hjem: Derfor bør flere følge etter

Energi-startupen får 13,5 millioner kroner til å finne nye løsninger for strømsparing. Nå skal de lage nye dingser på hjemmebane.

I konkurranse med redere og andre storindustrielle aktører om Innovasjon Norges midler øremerket utvikling av miljøteknologi, vant strøm-startupen Tibber en av årets så langt største potter i juni: 13,5 millioner kroner.

Tildelingen til selskapet, som nylig åpnet opp om sin planlagte Europa-ekspansjon, er den fjerde største så langt i år, av totalt 89.

– Vi girer opp selskapet til nye markeder, med Tyskland først. For å lykkes der, må vi tilby en litt annen produktkombinasjon. Derfor satser vi fremover på utvikling av teknologi, og særlig forbrukerutstyr. Det vil si duppeditter som skal styre strøm, sier Tibber-gründer og daglig leder Edgeir Vårdal Aksnes.

De andre aktørene som har fått støtte i denne størrelsesordnen eller mer til utvikling av miljøteknologi, er typisk aktører i storindustri eller shipping. Elkem, Boliden Odda og Pesquera Azul er alle rett over eller under Tibber på lista.

"Uvanlig" satsing

Selskapet som sikter mot milliardomsetning neste år, lanserte sine første fysiske produkter i fjor, deriblant en type "pulsklokke" for hjemmet og en elbil-lader utviklet av norske Easee AS.

Satsingen de nå får støtte til, skal ende med "en serie" nye fysiske produkter, forteller gründeren.

– Det er ikke særlig vanlig for norske startups. Men fjoråret viste at det er mulig å få til noe i dette markedet. Vi solgte tusenvis produkter lenge før vi planla, sier Vårdal Aksnes.

Tibber matcher tilskuddet, som havner under "forskning og utvikling" i selskapets regnskap, med 20 millioner kroner fra deres seneste storemisjon.

– Produktene vi lanserte i høst ble en kjempesuksess for oss. Siden den gang har vi tenkt at vi skal utvide porteføljen. Men da vi startet selskapet hadde vi ikke dette i tankene en gang, sier gründeren.

Frykter ikke hardware

En annen norsk startup som satset hardt på hardware og gjorde kjempesuksess med forhåndssalget, var Flowmotion. Det gikk rett vest da de fikk trøbbel med produksjonen i Kina. I sommer måtte selskapet legge ned - til rasende protester fra kunder som ikke fikk pengene tilbake, til tross for at produktene ikke ble levert.

Det skremmer ikke Vårdal Aksnes.

– Hva kan man lære av Flowmotion-saken?

– All innovasjon trenger ikke være tjenester. Flowmotion kan være en nyttig lærdom. Vi skal ikke bli skremt, men lære av det, planlegge godt - og fortsette å ta risiko. Noen ganger kommer det til å feile. Men ofte vil man lykkes. Flowmotion dro fram et grisekult konsept, men det manglet kanskje litt i apparatet rundt, sier han, men presiserer at han ikke kjenner til detaljene som førte til at Flowmotion måtte gi opp.

Han viser også til den kjente informatikeren og programmereren Alan Kays famøse uttalelse, som blant annet ble omfavnet av Apple-gründer Steve Jobs: "People who are really serious about software should make their own hardware".

– Effektiv strømstyring krever gode hardwarelsøninger. Og det er mye som ikke eksisterer. Da ble resultatet egne hardwareteam. Slik kan vi levere en bedre helhetsløsning, sier Tibber-gründeren.

Vårdal Aksnes vil ikke kommentere hvilke spesifikke produkter de planlegger å lage, eller hvor stor del av bedriften som kommer til å dreie seg om maskinvare. Tibber kommer også til å fortsette å samarbeide med eksterne leverandører av hardware, selv om de skal lage flere egne produkter.

Flytter produksjonen hjem

Tibber-sjefen vedgår samtidig at hardware "er ingen enkel ting", og peker på effektiv kommunikasjon som en nøkkel for å lykkes.

Det er én av flere grunner til at Tibber i høst setter i gang en prosess for å flytte så mye av den fysiske produksjonen som mulig hjem til Norge.

Fra før lages "skallet" til produktet Pulse i Vestfold, mens det settes sammen i og sendes ut fra Førde. Øvrige komponenter kommer imidlertid fra "her og der", forteller Vårdal Aksnes.

– Jeg synes det er et stort poeng å ha produksjonen så lokalt som mulig, blant annet på grunn av frakt og miljøfotavtrykk.

Det er lableder på hardwareinkubatoren Faktry i Trondheim, Thomas Ulleberg, enig i.

– Men den største fordelen med nærhet til produksjonen er at det er mye kortere mellom leddene når du gjør forbedringer. Da er det også lettere å oppdage og rette opp i feil som eventuelt skulle oppstå, sier han.

Han ser ingen klar trend, men tror flere norske bedrifter kommer til å vurdere produksjon på hjemlige trakter i årene som kommer.

– Vi bør få bedre kontroll på egen verdikjede, og ved å produsere hjemme blir det vanskeligere å kopiere teknologien. Dessuten er det en stor verdi for berifter som markedsfører seg som "grønne" å kommunisere ut at produksjonen er nær, sier han.

Ulleberg understreker likevel at det finnes argumenter ut over pris som taler for å flytte produksjonen ut av landet.

– Det gjelder også kompetanse. Vi har ikke vært noe vareproduserende land, i alle fall ikke innenfor teknologi.

Det tror han i større grad er en mulighet enn en hemsko.

– En del manufacturing-bedrifter vil kunne utvide markedene sine ved å ta på seg slike typer design.