Foodora taper 18 millioner i Norge: Helt etter planen, og har «en stor kiste» å ta av
Høye lønninger og lite marked til tross, Foodoras Norges-sjef Carl Tengberg ser et stort potensiale, og utvidere snart til nye byer.
De rosa sykkelbudene er å se "overalt" i bybildet i Oslo, og veksten har vært raskt. Men det hjelper lite å ha salgsinntekter på 35 millioner kroner hvis lønnskostnadene er på 40 millioner. Når diverse andre utgifter er lagt til, endte underskuddet på nærmere 18 millioner kroner i 2016.
– Dere gikk i et solid underskudd og brukte opp egenkapitalen. Er dette etter planen?
– Absolutt. Dette er en del av ekspansjonsplanen, der vi investerer i det norske markedet. Det koster å vokse, men vi ser et stort potensiale og kommer til å fortsette å investere i samme takt, sier Foodoras sjef i Norge, Carl Tengberg.
Best mulig for flest mulig
Den globale matleveringsgiganten er nå inne i Oslo, Bergen og Stavanger. Tengberg kaller satsingen «begynnelsen på begynnelsen», og selskapet vil nå gå inn i andre byer.
– I alle markedene vi er inne i tenker vi veldig langsiktig. Vi er den største aktøren i det norske markedet nå, men det er ingen grunn til å slappe av. Fokuset er ikke på å bli lønnsomme ennå, men å sørge for å lage et best mulig tilbud til så mange som mulig, understreker Tengberg.
– Hvordan skal dere klare å få opp inntektene uten at lønnskostnadene også øker tilsvarende?
– Det er lønn til syklistene som koster. Alle hos oss er ansatte, de har rett på sykepenger, forsikring osv, så det er kostbart. Men om vi ikke hadde trodd at det går i hop på lengre sikt, ville vi ikke ekspandert. Målet er å fortsette veksten, sier Tengberg.
Lite marked
Ikke bare er lønningene forholdsvis høye i Norge, men det er også et lite marked i forholdt til i storbyene ute i verden.
– Men er det droner eller roboter som må til for at dere går i pluss?
– Teknologien går fort framover, men vi har ikke droner og slikt som fokus nå. Syklistene er i hjertet av vår tjeneste, og vi har ingen planer om å droppe syklistene. Snarere tvert om, vi kommer til å investere mer i syklistene.
– Er det en utfordring at de har en fastlønn, og at de ikke har nok å gjøre, at de blir stående?
– Ansatte som ikke har noe å gjøre, er ikke særlig lønnsomt i noen bransjer. Så vi forsøker hele tiden å sørge for at alle har nok å gjøre. Dette er noe som er etterspurt av syklistene også. Det å stå stille er ikke særlig gøy.
Utvider
Sammenlignet med markedet i Stockholm, der en rekke leverandører konkurrerer knallhardt om hjemleveringstronen, er det færre i feltet i Oslo, og for ikke å snakke om Bergen og Stavanger der Foodora også er inne.
– Men hva er den største utfordringen i Norge?
– Vi har enorme ambisjoner, og det er alltid anstrengende å vokse. Problemet i Norge er at det er et lite marked. Bergen og Stavanger er fantastisk hyggelige byer, men de er små i sentrum. Men vi mener vi har en bra tjeneste og fokuserer på fornøyde kunder, så vi har muligheter til å vokse i sentrum av flere byer.
– Kommer Foodora alltid til å være et sentrumsfenomen, eller vil det være aktuelt å utvide tjenesten til utenfor bykjernen?
– Vinteren gir enorme utfordringer. Vi er opptatt av at maten skal være varm og holde høy kvalitet. Vi håper å utvide tjenesten til nye deler av Oslo.
Påfyll
– Er det slik at det internasjonale morselskapet bare vil fylle på med kapital etter hvert som dere taper penger?
– Foodora hadde en av de største IPOen i Europa i år, og har en stor kiste å ta av. Vi forsøker imidlertid å gjøre det så lean som mulig, og bruke hver krone riktig.
Selskapet er for tiden 16 personer ansatt i administrasjonen i Oslo, men samarbeider tett med hovedkontoret i Berlin. Selskapet har knyttet til seg rundt 300 syklister. Tengberg kaller sykkeljobben en fantastisk mulighet for unge mennesker til å komme inn i arbeidsmarkedet.
– Men blir det noe særlig penger av dette for syklistene?
– Det kommer an på hva du mener. De tjener langt over industristandard, altså for andre som leverer ting hjem til folk. De har langt høyre lønninger enn avisbud og andre som har levert mat, sier Carl Tengberg.