Forskere blir sjelden gründere: Men noen kan gjøre business av å redde liv med bananfluer

Doktorgradene må ikke legges i en skuff, men komme samfunnet til gode.

Universitetet i Oslo og Forskningsparken utdanner og samarbeider med noen av Norges mest innovative og nytenkende hoder, men ikke alle vet hvordan ideene og prosjektene deres kan brukes i næringslivet, viser ny rapport.

I rapporten "Det norske forsknings- og innovasjonssystemet -- statistikk og indikatorer", kommer det frem at andelen forskere som starter egne bedrifter har holdt seg stabilt lavt i perioden 2001 - 2013, og fortsatt befinner seg på rundt 0,6 prosent i året.

Etterlyser doktorgrads-startups

Karl Christian Agerup, daglig leder for Oslotech AS, er opptatt av at doktorgradene ikke skal gå til spille, men brukes i samfunnet.

-- Når man tar en doktorgrad, drømmer de aller fleste om å bli professor, men veldig, veldig få blir det. Så hvor skal de jobbe? Flertallet av kandidatene til doktorgrad innen matematisk-naturvitenskapelige fag i Norge, er ikke norske. Mange av dem har ikke en arbeidstillatelse som gjør at de kan bli i Norge, men om de for eksempel kan starte eller bli ansatt i en bedrift -- og dermed fortsette å bli boende i Norge og utvikle nye bedrifter — er jo dét kjempebra, sier Agerup til Shifter.

Han mener doktorgradsstudentene er de første man bør se til når man skal skape nye virksomheter.

Bruk tid på å snakke om egen forskning

Matthew Good, en kanadisk forsker hos Senter for Entreprenørskap ved Universitetet i Oslo, skriver doktorgrad om hvordan forskning kan kommersialiseres, og dermed nå ut til bedrifter og andre i samfunnet. Han gjør et omfattende arbeid for å kartlegge det arbeidet universitetene og studentene gjør, og hva som kan endres.

-- Jeg tror det viktigste er at man bruker tid på å snakke om egen forskning, med dem som faktisk kan være interessert i å bruke den i virkeligheten, og ikke bare andre akademikere. Ved å gjøre det kan du samle inn verdifull “feedback” om hva som faktisk er viktig for brukerne, og dette vil hjelpe forskningen din i den retningen. Det er nyttig å huske på at forskere som kommersialiserer forskningen sin, også har en tendens til å være noen av de mest produktive, mener Good.

-- Kan fokusere på å endre dette

Graden hans handler om hvordan forskjellige universiteter i Skandinavia støtter kommersialisering av forskning, og han har et spesielt fokus på organsasjoner og TTOer, inkubatørene, studentorganisasjoner og lignende. Han har besøkt universiteter i Norge, Danmark, Sverige og Finland og prøver å sammenligne dem.

-- Det er vanskelig å si [hvordan de er ulike], siden det er så mange faktorer som bidrar til vellykket kommersialisering. Det inkluderer ting som universitetskulturen, insentiver, tilgang på kapital for den tidlige og sene fasen, og så videre. Samtidig kan både kulturen rundt forskeren, og insentivene, ha direkte innvirkning på om en forsker vil forsøke å kommersialisere forskningen sin. Dette er noe universitetsledelsen kan fokusere på å endre, skriver Good.

Hjelper kreftpasienter

Rojyar Khzeri, en finsk doktorkandidat hos det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, forsker på "Cancer Cachexia" - vekttap i forbindelse med kreftsykdom. Hos pasienter som har kreft, forsvinner ofte kroppens muskelmasse og fettlagre mens sykdommen utvikler seg. Manglende appetitt virker inn på dette, og fører dermed til en dårligere livskvalitet for pasientene. De aller sykeste kreftpasientene kan dø av "Cancer Cachexia", ikke av kreften de i utgangspunktet led av. Khezri er en del av en gruppe doktorgradskandidater som forsker på nettopp "Cancer Cachexia".

-- Vårt mål for dette prosjektet er å først forstå mekanismene for hvorfor kreftpasienter blir kraftig avmagret -- såkalt "Cancer Cachexia". Hvis vi ikke forstår det, kan vi heller ikke hemme prosessen. Etterhvert kan vi forhåpentligvis øke livskvaliteten hos pasientene, og kanskje til og med forhindre at avmagring skjer, sier Khezri til Shifter.

Ser mulighetene

Hun forteller at bananfluer spiller en viktig rolle i forskningsprosjektet, fordi de er svært sterke genetiske verktøy. Speed-datingen under Science for Society har vært en aha-opplevelse for Khezri.

Tidligere hadde hun ikke tenkt på hvordan industrien kan hjelpe prosjektet med å nå ut til folk som trenger det, men opplever nå at hun har fått innsikt i mulighetene.

-- Den forretningsmessige tankegangen er ikke noe jeg egentlig før har tenkt på. Men nå som jeg har hørt om flere ulike måter å tenke og starte et selskap på, forstår jeg at det faktisk er veldig nært det arbeidet vi gjør. Science for Society har åpnet mulighetene for meg: nå trenger jeg ikke lenger å vente på å bli ferdig med doktorgraden før vi tenker på eventuell anvendelse, sier Khezri.

--Verdifullt for fremtiden

Enrico Catalano, en italiensk postdoktor hos det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo,  forteller at han har hatt stort utbytte av konferansen.

-- Arbeidet mitt dreier seg om en fokusendring innen medisinske fagfelt, til pasientenes behov, så de kan få personaliserte medisiner. Etter disse to dagene mener jeg at forskningen min har blitt en del av en veldig attraktivt møteplass, sier Catalano.

Han forteller at en personalisert medisin vil forstå pasientens spesifikke behov, og dette vil i sin tur forbedre pasientenes tilstand. Denne typen forskning skjer på mange felt nå, så slike medisiner mener Catalano at sannsynligvis vil være fremtiden.

Arsenii Zabirnyk, en ukrainsk postdoktor hos det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, tok doktorgraden ved Kharkiv University i Ukraina. Han forsker på arvelige sykdommer som faller innenfor laminopati-gruppen. Arbeidet er viktig fordi en mekanisme i en mutasjon kan føre til en av de 40 sykdommene laminopati omfatter, og målet er å finne frem til mekanismer som kunne blokkere sykdommenes virkninger på pasienten.

Han er én av arrangørene bak Science for Society-konferansen, som ble arrangert i Oslo på tampen av fjoråret. Han fikk også kontakter og ideer i løpet av de to dagene den varte, og mener slike anledninger til å møte bedrifter er viktige.

-- Det var veldig viktig at vi på denne konferansen fikk muligheten til å organisere møter mellom forskere og businessfolk. Jeg mener dette vil bli svært verdifullt for fremtiden, forteller Zabirnyk.