Statsminister Erna Solberg og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø og NTNU rektor Gunnar Bovim. Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Forskningsrådet deler ut 870 millioner kroner til forskertalenter

NTB

NTB

Publisert 6. desember 2018

Midlene er fordelt på 107 ulike forskningsprosjekter som et ledd i å utvikle forskere til å bli ledende innen sine felt.

Pengene deles ut gjennom ordningen Fri prosjektstøtte (FRIPRO), som er en åpen konkurranse for forskning innenfor alle fagområder og temaer. Forskningsrådet mottok 1.280 søknader, hvor det til slutt var 107 prosjekter som fikk penger til å starte opp sine prosjekter.

I 2019 er pengestøtten fordelt på medisin, helse og biologi, matematikk, naturvitenskap og teknologi og humaniora og samfunnsvitenskap.

Satser på unge

Unge forskere har siden 2013 vært et viktig satsingsområde for Forskningsrådet, noe som også kommer fram i årets tildeling. Totalt får 34 unge forskertalenter fire til åtte millioner i inntil fire år.

– Nå får 34 av våre mest lovende, unge forskere mulighet til å forfølge sine egne ideer, skape sin egen forskningsvei og etablere en egen forskergruppe. Vi ser også at mange av våre unge talenter lykkes på de europeiske konkurransearenaene. Det tyder på at den norske satsingen på forskertalenter og fremragende forskning virker, sier Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Fem til ti millioner i inntil fire år gis i tillegg til 58 prosjekter med erfarne forskere, samtidig som det deles ut 15 mobilitetsstipend som gir rom for et forskningsopphold ved en utenlands institusjon.

Søvn og lærevansker

En av dem som har blitt tildelt pengestøtte i 2019, er den unge forskeren Charlotte Boccara, som er postdoktor ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på sammenhenger mellom søvn, hjernens utvikling og lærevansker.

Boccaras forskning kan få stor betydning dersom hun påviser en fysiologisk sammenheng. Enkelt forklart kan det gi grunnlag for å behandle søvnproblemer framfor lærevansker, og kan føre til strukturelle endringer, der det kan bli endrede råd om for eksempel søvn og skoletider.