Eline Oftedal, leder for innovasjon og næringsutvikling i Abelia. Foto: Scanpix & Abelia/Ilja Hendel

Statsbudsjettet: Disse punktene er det knyttet stor spenning til

Gjesteskribent

Gjesteskribent

Publisert 3. oktober 2019

– Jeg forventer å se et statsbudsjett som tar behovet for omstilling på største alvor, skriver Eline Oftedal, leder for innovasjon og næringsutvikling i Abelia.

Førstkommende mandag skal nesten 1400 milliarder kroner fordeles når Siv Jensen legger fram sitt forslag til statsbudsjett. Dette har stor effekt for gründere og vekstselskaper i Norge, både på kort og lang sikt.

Statsbudsjettet har også enda bredere betydning. Norge trenger å fase inn nye næringer raskt, ettersom olje og gass vil gi lavere inntekter i framtiden.

Det er ikke det eneste behovet Norge har for endring. Norge og verden trenger et miljøvennlig næringsliv og et næringsliv som bidrar til å løse klimakrisen.

Nye bedrifter og nye næringsområder er svaret. Gründere og vekstselskaper en del av løsningen.

Les om reaksjonene på fjorårets budsjettforslag: Skuffede tech-topper: «Et hvileskjær av et budsjett for norske startups»

Hvorfor er statsbudsjettet viktig for gründere?

I dag finnes det godt over 140 ordninger som skal legge til rette for utvikling av bedrifter, produkter, prosesser, organisering og markeder. I fjor gikk omtrent 23 milliarder til det næringsrettede virkemiddelapparatet, virkemiddeljungelen om du vil.

Les også: Regjeringen skal bruke ett år på å gjøre det enklere å finne frem i virkemiddel-jungelen

Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva er de største forvalterne av disse midlene, med ordninger som presåkorn, katapulter og sektorvirkemidler er en del av virkemiddelapparatet.

Statsbudsjettet på mandag bør ikke bare inneholde nok til å opprettholde disse ordningene, men flere av dem fortjener å styrkes.

For å si det enkelt skal disse milliardene bidra til at gründere og etablert næringsliv skal skape framtidens næringsliv, arbeidsplasser og løsninger på de store samfunnsutfordringene vi står ovenfor.

Les også: «Puslete, lite treffsikker, og halvveis»: Nå vil politikere gi skattelette for flere og større startup-investeringer

Et budsjett som tar utfordringene på alvor

For de fleste er det faktisk ikke alltid like viktig hvor midlene kommer fra, men at det er midler tilgjengelig i de fasene i bedriftsutviklingen hvor det er vanskelig å hente investeringer i markedet.

Nettopp derfor er det så mye spenning knyttet til mandagen.

Jeg forventer å se et statsbudsjett som tar behovet for omstilling på største alvor, et statsbudsjett som tar klimakrisen på alvor. Jeg ønsker at det satses på de som skal bidra til å løse begge disse utfordringene; de nye selskapene, nye næringene og de nye løsningene.

Forventer reelle virkemidler for oppstart og vekst

Tilbakemeldingen fra selskaper jeg snakker med som er i oppstart og i vekst, er at kapital og kompetanse er der de viktigste faktorene for å lykkes.

Derfor vil jeg være spesielt opptatt av det som konkret har betydning for nettopp tilgang på kapital og tilgang på kompetanse, når jeg leser forslaget til statsbudsjett på mandag.

I tillegg er det verdt å rette et blikk på budsjettposter som omhandler markedsadgang; både offentlige anskaffelser og hvordan staten kan tilrettelegge bedre for å hjelpe norske gründere i det internasjonale markedet.

Rettferdig opsjonsbeskatning

For det første er det viktig at regjeringen innretter opsjonsbeskatningen slik at den er et reelt virkemiddel. Et virkemiddel for å trekke til seg kompetanse når lønnsmidler ikke strekker til.

Slik opsjonsbeskatningen er i dag, er den ikke konkurransedyktig sammenlignet med andre land som konkurrerer om samme kompetanse. Abelia har bedt regjeringen endre opsjonsbeskatningen slik at den ikke beskattes som inntekt. Det utløser en høy skatt hos den som sitter med opsjonene og arbeidsgiveravgift hos oppstartsbedriften.

For det andre bør det komme en økning i presåkornfond fra 50 til 100 millioner. Det er viktig av en enkel grunn; det virker. Mange av de etablerte gründerselskapene har kommet dit de er i dag nettopp fordi det finnes en presåkorn-ordning.

For det tredje trengs det skatteinsentiver for de som investerer i nye selskap og nye løsninger. Regjeringen sier selv i sin plattform: «Skattesystemet skal være vekstfremmende og legge til rette for styrket konkurransekraft og at det skapes flere nye og lønnsomme arbeidsplasser».

Det høres ut som en veldig god idé, og jeg håper det blir mer lønnsomt å investere i nye innovative selskaper enn i ny hytte.

Les også: Dette betyr den nye regjeringsplattformen for norske teknologiselskaper

Bransje: 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innen startups, innovasjon og teknologi. Motta nyheter, reportasjer, innsikt og eksklusivt materiale rett i innboksen.