RollerSafe, her ved ansvarlig for produksjon og teknisk utvikling, Henrik Karlstad (bak t.v.) og medgründer og styreleder Morten Østli, satser inn i markedet for hjelpemidler for funksjonshemmede. Der fant de blant annet samarbeid med NTNU-bedriften Exero Technologies, her ved markedsansvarlig Nicoline Saarisilta Bergh og deres rulle-kjelke "Spike". Foto: Magnus Peter Harnes
Fra rulleski til rullestol: Norske bremse-gründere gir gass i nytt marked
Egentlig ville RollerSafe-gründerne bare gjøre det enklere å bremse med rulleski. Så kom paralandslaget på banen. Nå må de tidoble egen målsetning.
Annonse
Knall og fall på rollerblades ble starten på bedriften RollerSafe og deres trådløse, bluetooth-styrte bremsesystem.
Det hydrauliske skivebremsesystemet ble påtenkt allerede under et studieopphold i San Fransisco i 1999, men den første utgaven ble lansert først i 2013.
Siden har det gått slag i slag for RollerSafe-gründerne Morten Østli og Atle Stubberud, med utvikling og nye produkter for rulleski - som naturlig nok var mer aktuelt på hjemmebane enn rollerblades.
Annonse
Annonse
Den seneste nyvinningen fra selskapet er imidlertid et eksternt bremsesystem som kan kobles på en rekke fremkomst- og hjelpemidler - ikke bare rulleski.
Motivasjonen til det som kanskje blir selskapets viktigste fremskritt, kom fra noe uventet hold.
– Vi har hele tiden visst at vi måtte gå bredere. Men vi visste ikke helt hva det innebar. Det kom naturlig da paralandslaget i ski tok kontakt, forteller Østli, som også er styreleder i selskapet.
Annonse
Mobility og toppidrett
Flere utøvere tilknyttet Olympiatoppen, deriblandt Birgit Skarstein, omfavna rulleskien med den innebygde bremsen fort. Nå kunne treningene legges til anlegg med større bakker, uten at liv og helse ble satt i like stor fare. Behovet for hjemmesnekra løsninger, som det ifølge gründerne har vært mange av - selv på toppidrettsnivå, ble redusert.
Annonse
– Så kom de til oss og sa at denne typen bremser bør funke på andre hjelpemidler også, sier Østli.
Dermed gjorde selskapet en krapp sving, og bremse-startupen gir nå full gass inn i mobility-markedet.
Annonse
Må tidoble målsetningen
I fjor omsatte selskapet for én million kroner, viser årsregnskapet. Folk fra 20 ulike land har kjøpt rulleskiene deres.
– Vi kunne solgt mye mer med mer skala, mener Østli.
Det håper de å oppnå i løpet av kort tid. Gjennom partnerskap med andre, i nye markeder - og særlig mobility, skal butikken bygges videre.
Fra før har RollerSafe en avtale med Nav, gjennom samarbeid med Handinor, som leverer utstyr til funksjonshemmede. Rammeavtalen har satt selskapet i stand til å øke bemanningen, som nå er på seks personer. Selskapet er nå også med i konkurransen om sykkelanbudet til Nav.
– Det er bra butikk og god margin inn mot Nav. Men vi må helt klart ut til internasjonale aktører snart, sier Østli, og beskriver det kommende året som en "veldig kommersiell fase".
– Vi har vært gjennom det med rulleskia, men det har gått litt av seg selv med nettbutikken. Nå blir det litt annerledes, siden vi må forholde oss mer til bedrifts- og leverandørmarkedet.
Målsetningen var i utgangspunktet å selge minst 1000 eksemplarer av den eksterne bremsen innen utgangen av 2020. Det vil gi en omsetning på 10 millioner kroner.
Etter at selskapet gjorde det de kaller en "forsiktig lansering" av løsningen sin i sommerferien, har responsen imidlertid vært overveldende.
– Det er alt fra skateboard til rullestoler og downhill-kjelker. En produsent som har vist interesse leverer 160.000 rullestoler i året. Så i år må vi holde tunga rett i munnen og gjøre noen prioriteringer, sier han, og legger til:
– Vi visste riktignok at det var stor interesse for trådløse bremser. Men vi må nok opp i tigangen målsetningen for neste år.
Planlegger emisjon
Samtidig planlegger selskapet en emisjon på 10 millioner kroner i høst.
– Til nå har det stort sett vært egne midler. Vi har hatt en liten gruppe med 4-5 investorer - venner og familie - som var med tidlig. Så hentet vi litt penger i fjor høst, og nå ser vi at vi trenger kapital for å skalere, forteller Østli, og legger til:
– Vi kunne fint sysselsatt mer kapital også, men tror at vi skal klare å skalere med en viss kontroll og bra lønnsomhet i mobilitetsmarkedet. Det er arbeidskapitalen som er krevende, så den vil vi i størst mulig grad unngå. Vi er derfor interessert i å finne en investor som har mulighet til å stille opp litt mer. Vi snakker nå med små fond og noen aktører som har bygd industri før, forteller han.
– Må diskutere allianser og salg
Østli mener den store interessen fra internasjonale aktører i ulike bransjer gjør det umulig å la være å "diskutere allianser eller salg."
– Nå har vi gått inn i en nisje med mobilitet, og har for eksempel ikke nærmet oss racing-segmentet i særlig grad. Lønnsomheten er likevel så god i mobilitet at det må være attraktivt for de som driver bredere i retail. Vi får gjøre oss lekre, sier bremse-gründeren, og utdyper:
– Vi kommer til å søke partnerskap. Vi er alene i dag, men er ganske sikre på at vi ikke er det om 3 til 5 år. Vi er ganske ivrige på å utnytte fordelen vi har nå, ved å være først i markedet og at vi har brukt tid på å løse et teknisk problem. Så vil vi finne partnere som kan ta det raskere ut, med global distribusjon.
– Dere er ikke redd for at teknologien kan assosieres med andre enn dere?
– Nei. Vi har en mer "intel inside"-tankegang (amerikansk produsent av mikroprosessorer, journ. anm.). De får gjerne ha merkenavnet vårt med, men så lenge det er en trygg og god anvendelse, og partneren er solid, er det godt nok. Vi er i større grad en teknologibedrift enn retailaktør. Vi inngår gjerne partnerskap med aktører i industrien som kan nyttiggjøre seg av teknologien i sine egne applikasjoner, fastslår Østli.
Idrettsglede for alle
Et nyere bekjentskap som har testet bremsen til RollerSafe på sitt produkt, er norske Exero Technologies.
Oppstartsbedriften som ble initiert på Entreprenørskapsskolen på NTNU i fjor, bygger "aktivitetshjelpemiddel som muliggjør trening på variert underlag" for funksjonshemmede. Så langt i år har de solgt 18 eksemplarer av sin kjelke på hjul, "Spike", til Nav. Målsetningen for året er 35 salg.
I tillegg har de etablert samarbeid om paraidrett med Skiforbundet og anerkjente Beitostølen Helsesportsenter. Swix har også inngått et kommersielt samarbeid med den tidligere studentbedriften, som innebærer at deres toppmodell innen staver følger med hver kjelke.
– Da vi så kjelken, skjønte vi ganske kjapt at vi hadde noe å prate om, forteller Østli, som i flere runder har fått låne den til testing av bremsesystemet.
Medgründer og CMO i Exero, Nicoline Saarisilta Bergh, forteller at den første Spike-prototypen ble laget i forbindelse med en bacheloroppgave, og produktet ble videreutviklet gjennom det påfølgende masterprogrammet.
I fjor omsatte selskapet for 1,2 millioner kroner, og leverte et underskudd på knapt 70.000. I vår hentet de 1,5 millioner kronervia folkefinansieringsplattformen Funderbeam, og har tidligere fått offentlig støtte på omkring 2 millioner fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet.
– Vi kunne ingenting om bransjen før vi startet. Men teamet, som er fem personer fra NTNU, har vært aktiv hele livet, og vi ville videreføre gleden vi får av idrett. Da vi så det begrensa utstyret som fantes, synes vi det var en spennende utfordring. Dette er nytt - og så ser det jo litt kult ut. Når vi går på sportsbutikken, kjøper vi det vi synes er kult og vil identifisere oss med. Slik bør det være med hjelpemidler også, sier hun.
Globalt marked
Samtidig som posisjonen i Norge skal styrkes, satser de nå - i likhet med RollerSafe - internasjonalt. På sikt kan den trådløse bremsene bli en del av pakka som tilbys.
– Allerede i sommer ser vi på hvilke markeder vi kan gå inn i etter Norge. Vi kartlegger land nå, sier Saarisilta Bergh, og forteller at nye produkter også er under utarbeidelse gjennom samarbeid med både Nav og anerkjente Beitostølen Helsesportsenter.
Et marked de tror kan bli viktig, er Tyskland.
– Der er det et stort marked for hjelpemidler. Men mye handler om sykler og sitski for slalom. Løsningene vi lager har ikke blitt kommersialisert. Det er hjemmelaga løsninger som dominerer.