«Fremtidsmanifestet»: Innovasjon Norge og IKT-Norge vil ha juleverksted. Ikke for å klippe og lime, men for å gjøre gründerdebatten "mer konstruktiv"

– Det er synd at det blir så tabloid. Det kan jo se ut som det skjer veldig lite, mens det egentlig skjer veldig mye, sier Pål T. Næss i Innovasjon Norge om gründeroppropet.­ Sammen med Fredrik Syversen i IKT-Norge ønsker han gründere og toppolitikere velkommen til gründerpolitisk juleverksted.

Ideen om et "verksted" oppsto da ledelsen i Innovasjon Norge og IKT-Norge diskutere det såkalte «Fremtidsmanifestet», der 15 ledende gründere og engleinvestorer kommer med 12 krav som skal få fart norsk innovasjon.

– Man kan risikere å ødelegge for mye av det som er på gang, med å være så negative, mener Næss.­

Skjer mye

Gründersjef Pål T. Næss i Innovasjon Norge mener det skjer mer enn det gründerne fremstiller det som, og viser blant annet til gründerplanen som ga 400 millioner kroner ekstra til formålet. Han roser gründerne for å fremme oppropet, og sier at det er fint at de er utålmodige, men ønsker debatten inn i mer ordnede og konstruktive former.

– Vi ønsker derfor å skape et forum – et politisk verksted for gründerskap – der Innovasjon Norge og interesseorganisasjoner som IKT-Norge, erfarne gründere og investorer kan sitte sammen med politikere for å diskutere hva som gjøres og hvordan, sett fra flere sider, sier Næss.

Videre vurderer de en Norgesturne med verkstedsamlinger rundt i landet.

Han mener dette vil kunne løfte debatten, og at gründerne kan komme med konkrete innspill.

– Disse vil kanskje være mer konstruktive og mindre lette å skyte ned, mener han.

Uenig

Næss er altså uenig i deler av manifestet. Han hevder for eksempel at det finnes gode muligheter til å «oppkapitalisere» de beste selskapene i Norge, gjennom dagens systemer. Han viser til ordningene med etablerertilskudd, lån, presåkorn og såkorn - dette sammen med matching mot privat kapital. I tillegg jobbes det med muligheten til å hente penger hos europeiske investeringsbanker, slik at vi kan hjelpe enda flere selskaper innenfor dagens rammer.

– Det er bra med mer kapital til gründere, men jeg tror ikke det er gitt at vi får det resultatet vi ønsker, dersom vi går inn med veldig mye mer statlig kapital. Det kan tvert i mot skremme vekk privat kapital, hevder gründersjefen.

Når det gjelder forslaget om å bruke to prosent av oljefondet til startups, viser han til at fondet allerede er tungt inne i en rekke teknologiselskaper, som for eksempel Cisco og Microsoft.

– Så når Cisco kjøper et selskap som Acano, kan man si at oljefondet bidrar til dette, sier Næss.

Ingen gode poenger?

Næss hevder at de politiske endringene allerede er i gang på flere av områdene der gründerne krever endringer. Myndighetene anerkjenner verdien av at offentlige data er åpne for å tilgjengeliggjøre disse for gründere, ifølge Næss.  Flere offentlige institusjoner har allerede endret praksis, slik som Altinn og Brønnøysundregisteret, samt Statens kartverk.

– Mener du at det ikke er noen gode poenger i manifestet?

– Det er flere gode punkter i manifestet. Den generelle digitaliseringen er superviktig. Men vi må også erkjenne at det skjer mye bra i de forskjellige politiske partiene, sier Næss.

– Interesseorganisasjoner, enkeltpersoner og ulike grupper kommer jo med kritikk på andre politiske områder. Er dere ikke vant til kritikk av denne typen i Innovasjon Norge?

– Alle som har fulgt med i mediene de siste årene, vet at vi er vant til kritikk. Men vi har behov for å løfte debatten, og ønsker mer konstruktive tilbakemeldinger.

Ønsker opplyst debatt

Fredrik Syversen i IKT-Norge er enig i mange av kravene i gründeroppropet. Det gjelder både kravet om obligatorisk programmering i skolen og kravet om å gjøre opsjonsskatten mer gründervennlig. Sistnevnte er ifølge Syversen en lavthengende frukt som ikke bør vente til stortingsvalget neste år.

– Vi ønsker en opplyst debatt, der vi kan overføre kunnskap til politikerne om hvordan det er å drive teknologibedrifter i 2016.

IKT-Norge støtter derfor «juleverkstedet», der det som kalles «toneangivende finans- og næringspolitikere» skal inviteres inn. Syversen ønsker også et bredere utvalg gründere enn de som er representert i gruppa som har signert Fremtidsmanifestet.

– Gründere er flere enn de som holder til innenfor ringveien i Oslo og har drevet med business i mindre enn tre år.

Anerkjenner oppmerksomheten

– Men hadde det ikke vært for at disse gründerne hadde hevet stemmen i Fremtidsmanifestet, hadde det vel heller ikke vært så mange ledende politikere som hadde giddet å prioritere dette juleverkstedet?

– Endring krever politisk håndverk og flere stemmer er bra. Vi anerkjenner at de har klart å vekke oppmerksomheten til politikerne. Men det har jo ikke skjedd i et vakuum. Det er andre som har jobbet for dette lenge.

Han viser til «Lær kidsa koding» som har brukt fire år på å kjempe for å få programmering inn i skolen, og at man nå er nærmere enn noen gang å få det til.

– De har 7000 frivillige som har stått på i lang tid. Det er helt klart at gründerne peker på ting som er kjempeviktig. Men æres de som æres bør, sier Syversen.

Inviterer manifest-gründere

Fredrik Syversen mener politikerne jakter på gode løsninger, men ikke alltid vet hvor de skal finne dem:

– Vi må sammen lete etter løsningene, mener han. På juleverkstedet er det naturlig å invitere noen av de som står bak manifestet.

På ønskelista står gründere som Kjartan Slette og Johan Brand, som er og har vært involvert i IKT-Norges arbeid. Fredrik Syversen ønsker seg også gründere fra resten av Norge, i tillegg til noen av de mer erfarne, slik som Øystein Moan fra Visma.

– Tilsvarende ønsker vi oss en bredt sammensatt gruppe på investorsiden. Med folk som Geir Førre og Håvard Nord, samt representanter for Founders Fund, supplerer Pål T. Næss.

– Hva skal egentlig resultatet av juleverkstedet bli? Et nytt manifest?

– Vi ønsker at folk skal se hvilket spillerom vi har i dag. Og vi ønsker konkrete tilbakemeldinger på hva som kan gjøres, sier Næss.

Innovasjon Norge kan bli bedre

Næss understreker at også Innovasjon Norge har et forbedringspotensial.  Grunnet situasjonen til AS Norge kan man ikke forvente at staten bruker veldig mye mer penger på alle fronter, ifølge gründersjefen.  Nå gjelder det å bruke midlene på best mulig måte.

– Vi må tørre å si at vi ikke er til for alle, men til for de beste, sier Næss.

– Innovasjon Norge gir jo penger til mye som ikke har med tech å gjøre også. Vil det bli færre "strikkegründere fra Toten" nå fremover?

– Jeg vet at det er spennende prosjekter overalt i Norge. Men det er klart at teknologi er en viktig del av å bygge selskaper i 2016.

Fornærmet?

– Det ligger jo en kritikk av de etablerte organisasjonene som IKT-Norge i det disse gründerne går ut med nå. Er dere fornærmet fordi de antyder at dere ikke gjør en god nok jobb for gründerne, Fredrik Syversen?

– Nei, vi er langt fra fornærmet. Men vi erkjenner at vi ikke har nådd frem med alt vi har forsøkt å få til. Samtidig er gründermiljøet i Oslo et eget miljø. Vi har 125 andre gründerselskaper med andre meninger enn det som kommer frem i dette oppropet.  

Du har nettopp lest en sak på nettavisen Shifter

Shifter er Norges nettavis for startups og innovasjon. Følg oss på Facebook og Twitter. Og meld deg på nyhetsbrevet vårt.

Last også ned Shifters seneste podcast med AI-gründer Anita Schjøll brede. Om blant annetkunstig intelligens, om hvor lenge hun skal leve, og hvordan det er å gå konkurs og ut av skapet i Silicon Valley.