Samarbeid mellom gründere og etablerte bedrifter pekes ut som en oppskrift på suksess. Men bare hvis de store selskapene klarer å oppføre seg, mener Fredrik Winther i Oslo Business Region.
Kanskje mangler Norge de råeste venturekapitalistene – investorer med stor kunnskap om markedet, heftige nettverk og som kan hjelpe startups med å vokse. Leder Fredrik Winther i Oslo Business Region er en av flere som tror at såkalt «powercoupling» mellom storselskaper og gründere kan kompensere for noe av dette. Klarer man å koble gründerne med de etablerte selskapene, kan dette gi verdifulle kunder og partnere. OBR-sjefen advarer imidlertid mot en kultur der storselskaper tråkker feil.
Idé-tyvene
Den siste tiden har Oslo Business Region fått innsikt i flere saker om startups som føler seg utnyttet i møtet med større aktører.
– Gründere opplever at de har gått i dialog med større aktører, og så snapper de store selskapene ideene i stedet for å etablere samarbeidet, sier Winther.
Han tror det er mange ansatte i de store selskapene som blir fristet til å ta ideene videre på egen hånd. Ofte er ikke ideene beskyttet av patenter, og det er derfor ingen åpenbar risiko ved å gjøre det.
Svake systemer
Winther mener det kan koste dyrt i det lange løp å behandle gründere dårlig. Storselskapene kan tape mye på å bli stemplet som «farlig» å samarbeide med.
Siden «powercoupling» er et relativt nytt konsept, tenker ikke storselskapene så mye over hvilke kostnader det kan ha å tråkke feil overfor gründerne.
– De store selskapene mangler profesjonaliserte systemer for denne type samarbeid. Internt virker det gjerne litt tilfeldig hvem som holder i samarbeidet. Og mange ansatte tenker på internrapportering og egen suksess fremfor selskapets rolle i et økosystem, mener Winther.
Ubetenksomhet
Han tror ikke det nødvendigvis er slik at «rappingen» skjer bevisst. I en prosess med mange møter og mange diskusjoner kan det være uklart hvor ideen kom fra.
Winther medgir at det noen ganger også kan være gründerne selv som overvurderer hvor «unike» deres ideer er. Kanskje kan det være konsepter som storselskapene selv har tenkt på, og at diskusjonene med gründerne gir et lite push i riktig retning.
Advarer mot interessekonflikter
StartupLab har lang erfaring med å koble gründere med store selskaper, og partner Rolf Assev beskriver koblingene som «veldig positive opplevelser». Han understreker at det ligger et stort ansvar på bedriftene som deltar i samarbeidet med gründerne.
– De må være bevisste på at de ikke går inn på områder der de selv er i konkurranse med gründeren. Det skal veldig lite til for å bli mistenkeliggjort for å stjele ideer, hevder Assev.
Noe av det viktigste StartupLab gjør i jobben som «mellommann» mellom gründere og storselskaper er å sørge for at det ikke oppstår slike interessekonflikter.
Vær forsiktig
Assev råder sine gründere til å være forsiktig i møtene med «de store». I jakten på kunder må de være spesielt varsomme med de som kan være potensielle konkurrenter.
– Jeg sier til dem at de aldri må gi mer informasjon enn de er komfortable med.
– Hva bør man være «komfortabel» med?
– Man skal heller gi for lite enn for mye. Dersom man ser at et selskap lager en konkurrerende løsning, må man være spesielt forsiktig med hva man gir, sier Assev.
Kanskje kan gründeren klare å overbevise de store selskapene om at han har en bedre løsning. Men det vil alltid være en risiko for idétyveri i slike samtaler.
– Men for å vinne, bør man ikke ta noen slike sjanser?
– Det finnes alltid andre potensielle kunder. Det er bedre å samarbeide med de som ikke har konkurrerende løsninger, mener Assev.
Opera-rapping
Selv husker Assev tiden i Opera der de stadig møtte potensielle storkunder som frittet dem ut om løsninger. Og så gikk det en tid, og kundene lanserte egne produkter som lignet.
Det handler heller ikke bare om ideen er god, men også om gjennomføringsevnen.
– Kanskje kan man gjøre ting ti ganger raskere enn de store selskapene og samtidig skape et bedre produkt. Men da skal man som gründer vite at de store selskapene har en markedsføringsmuskel som gjør at de likevel kan vinne med det som er et dårligere produkt, sier han.
«Ganske skvære»
Han tror ingen store selskaper egentlig ønsker å bli mistenkt for å stjele fra en gründer. Derfor er det viktig for dem å flagge tidlig hva de jobber med, for at det ikke skal være noen tvil.
Assev mener norske selskaper er «ganske skvære» mot gründere.
– De store selskapene har et ønske om å være ærlige. Jeg advarer heller mot store internasjonale selskaper der man kan bli forledet til at man kan få til en avtale så er de bare på jakt etter å hente ut informasjon.
Hot topic
De positive og negative sidene ved «powercoupling» blir et av hovedtemaene under årets Oslo Innovation Week i siste halvdel av oktober.
Winther mener det stort sett er en «perfect match». Gründeren nyter godt av storselskapets finansielle muskler i kommersialiseringen, og storselskapet får nye ideer og tempo. Storselskapene får også speilet sine egne miljøer, ifølge Winther.
– Ikke bare der de er svake, men også der de er sterke. De ser at de har en kompetanse og verdi som kan brukes til å utvikle nye selskaper, sier OBR-lederen.
Winther trekker frem Telenor og Kongsberg-gruppen som store selskaper som leder an i «powercouplingen». Førstnevnte samarbeider tett med Startuplab, mens sistnevnte er en av hovedeierne i Kongsberg Innovasjon.
– Det er en positiv utvikling, og det bygger økosystemet. Vi ønsker at samarbeidet skal modnes så fort som mulig, fordi vi ser at det ligger stor kraft i en slik måte å jobbe på. Får vi til dette, vil alle parter tjene på det, sier Winther.
Har du som gründer opplevd at etablerte selskaper har "stjålet" ideen din? Eller har du som del av et etablert selskap opplevd at gründere anklager dere for å ha "stjålet" ideer? Vi i Shifter ønsker å belyse denne problemstillingen. Ta kontakt på epost perivar@shifter.no eller lucas@shifter.no.
OBS!!! NYHET!! Vi har lansert podcast! Søk på «Shifter» i podcast-klienten du vanligvis bruker.
I Shifters første podcast forteller Kolonial-gründer Karl Munthe-Kaas om hvordan de startet selskapet, hvilke utfordringer de støtte på og hvorfor han ikke har tro på matkassene.
