Fremtidsmanifestet: "Disse gründerne kunne vært superego. Men de velger å gjøre noe for fellesskapet"

Derfor måtte de bare lage et manifest der de sto sammen. Gründerne svarer på oljefondkritikken, hva som er galt med Abelia og IKT-Norge, hvordan de skal snakke et språk som vanlige folk forstår, og om de er redde for å bli oppfattet som elitiske.

Fremtidsmanifestet er et resultat av langvarig frustrasjon i gründermiljøet. Enkeltpersoner har gjerne frontet enkeltsaker, uten at det har vært noe helhetlig over det.

– Det har vært mange diskusjoner, og her og der har vi forsøkt å mene litt. Problemet har vært at vi ikke har hatt tid eller hatt noen som kunne samle oss. Så har Frode Eilertsen kommet inn med sitt engasjement for disse spørsmålene, med tid og lyst til å gjøre nettopp det, sier Anders Mjåseth i arbeidsfellesskapet MESH.

Han er en av flere kjente gründere som har skrevet under oppropet, der engleinvestor Frode Eilertsen er koordinator. Eilertsen er tidligere konserndirektør og ansvarlig for digitaltransformasjon i Schibsted. Han har også vært global leder for tech i energisektoren for McKinsey og gründer fra USA. Eilertsen mener man må gå sammen som gruppe for å få gjennomslag hos politikerne.

– Politikerne er åpne og informasjonssøkende. De leter etter løsninger på hva de skal gjøre. For å gjøre det enklere å hjelpe oss selv og politkerne, må vi må stå samlet og tale med en tydelig stemme, sier han.

Oljefondkritikken

De første reaksjonene har pendlet mellom "fantastisk" og "naivt". Blant annet har forslagene om å etablere et superfond på 10 milliarder til investeringer i vekstselskaper i Norge, samt bruke to prosent av oljefondet til investering i startups globalt, fått hard medfart. For eksempel næringsminister Monica Mæland mente at dette var en dårlig idé.

Frode Eilertsen går hardt ut mot de som mener at det er urealistisk. Han viser til hvordan det saudiarabiske «oljefondet» har investert 3,5 milliarder dollar i Uber. Også Singapore skal sette av deler av midlene til denne type investeringer. Dessuten er det flere store pensjonsfond og universitetsfond i USA som ser på dette som en god «asset-klasse»

– Men hvordan hjelper dette innovasjon og startups her i Norge?

– Dette handler om realpolitikk. Hvis du er tung investor i slike selskaper internasjonalt, åpner det dører. Fondet vil gjennom sine investeringer etablere et sterkt nettverk inn mot det globale innovasjonsmiljøet, og derved fungere som en døråpner for norske selskaper – til internasjonale investorer, og til ledende enhjørningsselskaper.  Dette er nyttig med tanke på investeringer, forretningsutvkling, eller annen form for partnerskap, mener Eilertsen.

Anders Mjåseth hevder dette kan endre kulturen her hjemme.

– Dersom vår største finansielle motor går seriøst inn i vekstselskaper internasjonalt, vil det bli viktigere for Norge å komme i front.

Elitistisk?

– Dere er en gruppe gründere som gjør suksess. Er det ikke en fare for at dere blir oppfattet som elitistiske?

– Jeg ser heller motsatt på det. Disse gründerne kunne vært superego. Men de velger å gjøre noe for fellesskapet, «pay it forward» som det heter. De er naturlige autoriteter, nettopp fordi de nå har kunnskapen og erfaringen om hva som skal til for å lykkes stort.

Han hevder at de færreste politikere, næringsfolk, journalister eller andre opinonsledere vet hva som skal til. Han mener at det derfor er verdifullt når noen av de med mest suksess kan gi gjennomtenkte råd.

Anders Mjåseth peker på at det ikke er alle bak manifestet som har hatt den store suksessen, men er i en fase der de jobber for å få det til.

– Jeg ville ikke kalt meg selv en etablert og vellykket gründer. Jeg vil heller si at vi er fra veldig vellykket til medium vellykket.

Hva er galt med Abelia og IKT-Norge?

– Dere lager dette initiativet for at vi skal lytte til gründerne. Men hva er galt med organisasjoner som Abelia og IKT Norge, som hevder de jobber for gründerne?

– De er oppegående folk, men de representerer også mange andre i tillegg til oss gründere. Det gir mer verdi å samle vår stemme sterkt, og vi tilbyr den stemmen til både dem og andre som vil fronte saken. Slik blir det enhet og kraft bak det de snakker om, sier Mjåseth.

– Men er det noe disse organisasjonene fremmer, som ikke gagner dere som gründere?

– Som gründer opplever jeg vel at noen saker fra viktigere deler av medlemsmassen blir trukket frem sterkest. Vi får mer styrke bak de sakene.

Tiden framover

– Men hva annet har dere på gang? Blir det mer tekstproduksjon eller planlegger dere noen fysiske stunt, type lenke dere fast i noe?

– Vi kommer ikke til å lenke oss fast. Men Frode samler nå ideene, og vi har flere ting på gang i den kommende tiden, sier Mjåseth.

Eilertsen understreker at gründerne ikke vil la seg avspise med symbolpolitikk.

– Vi må få til et skikkelig løft – et løft tilsvarende norske politikere gjorde da vi fant oljen. Vi trenger sterkt lederskap, sier Eilertsen.

Gründerspråket

– Dere snakker om «disrupsjon», «eksponentiell vekst», «internet of things» osv. Hvordan skal dere få vanlige folk (velgere) til å forstå hva dere snakker om?

– Jeg opplever vel at de som har vært inne i dette lenge, som har gått dypt inn tematikken, bruker færre slike ord enn andre. Det er gjerne de nye som må bruke 100.000 fancy ord, for å høres dype ut, sier Mjåseth

Anita Schjøll Brede, som kom inn på slutten av dette intervjuet, mener det gjelder å bruke mange eksempler for å få folk til å forstå hva «den nye teknologien» vil føre til av endringer. Som at det snart vil være mulig å 3D-printe et nytt hjerte ut av organisk materiale.

– Men hva med nordlendingene og hedmarkingene, får dere med folk utenfor byen, eller er det fare for at dette blir en Oslo-greie?

– Vi skal ringe Kim Daniel Arthur etterpå. Men det er litt for tidlig å si hva dette skal bli, og hvordan det blir, sier Mjåseth.

Du har nettopp lest en sak på nettavisen Shifter

Shifter er Norges nettavis for startups og innovasjon. Følg oss på Facebook og Twitter. Og meld deg på nyhetsbrevet vårt.

Last også ned den nye Shifter-podcasten der Johan Brand i Kahoot forteller mer om lederskiftet. Men også om mye annet du kanskje ikke visste om Kahoot, slik som kunstnerkarrieren, lederstilen, garderobeprat i Amerika, etc etc.