Konservative tyske industribedrifter var ikke lett å snu. Etter år med frustrasjon over at Volkswagen ikke ville lede an i elbil-kappløpet, var en av tidenes største industriskandale forløsende for Harald Møller og Møllergruppen.
Som storimportør av biler fra Volkswagen-konsernet har Møllergruppen alltid måttet forholde seg til det konsernet i Tyskland har måttet finne på. De siste årene har det ikke alltid vært like lett, særlig når tyskerne kjørte med bremsen på i elektrifiseringen av bilene.
Mens styret i Møllergruppen diskuterte opp og ned hvordan de skulle møtte elektrifiseringen og digitaliseringen i bilbransjen, var det lenge ikke den samme entusiasmen å møte fra det tyske storkonsernet.
– Bilbransjen har gått i samme spor i 80 år. Det er samme forretningsmodellen, med lite tanke på det som skjer politisk. Vi hadde denne diskusjonen i styret i mange år, om hvordan vi skulle møte et slikt skifte, forteller Harald Møller, eier og styreleder i Møllergruppen, initiativtageren til MobilityLab, en samarbeidsplattform mellom storselskaper og gründere i transportsektoren.
Dieseleffekten
– Så kom Dieselgate, sier Møller, om den store endringen som plutselig ble tvunget frem.
Nordmennene ble invitert ned til fabrikken i Tyskland på det som best kan beskrives som et «hva gjør vi nå»-møte, etter at «dieselrøyken» så smått hadde begynt å legge seg.
– De ansvarlige for dieselsaken hadde sluttet, og nye hadde kommet til. De sa «vi skal bli verdensledende på elektriske biler». Da fikk vi fart på våre ideer også, og det ble også mye lettere for oss i Møllergruppen, forteller Møller.
Tett samarbeid
Noe av det første Møllergruppen gjorde i sitt moderniseringsprosjekt, var «å flytte inn» hos teknologiinkubatoren StartupLab. Selskapet spyttet også inn kapital i inkubatorens investeringsfond, Founders Fund.
– Jeg er jo gammel gründer, og av hjerte er jeg jo gründer fremdeles. Jeg har jo den driven i meg også, og synes det er gøy å bli utfordret og være med på noe som er så stort som det vi nå gjør. Det er et privilegium, sier Møller nye MobilityLab.
Målet med prosjektet som Møllergruppen begynte å sysle med for halvannet år siden, er å bli ledende på mobilitet.
– Den gang var mobilitet et enda tommere ord enn det er nå. Etter hvert blir det nå fylt med mening, og det vil jeg gjerne være med å jobbe mot, fastslår Møller.
Tyske ingeniørbedrifter
– Nå i ettertid, så var det altså bra at dieselgate skjedde, at utslippsjukset utløste en utvikling som ikke hadde kommet eller hadde tatt lenger tid?
– Tyske ingeniørbedrifter – de er konservative, altså. Jeg er ikke sikker på om de hadde klart å snu seg slik de gjorde nå. Vi hadde iallfall kommet veldig sent ut.
– Du hadde en frustrasjon før det?
– Jeg hadde det. Styret hadde det. Vi visste at det var et eller annet som kom til å komme rett i fleisen på oss hvis vi ikke var forberedt. Det kan fremdeles skje. Vi investerer jo i noe vi ikke vet hva kommer til å bli, sier Møller.
Framtida
– Tror du folk kommer til å kjøpe egne biler om noen år?
– Jeg har fire voksne barn. Alle disse skulle få bil, de kommer jo fra en bilfamilie. En av dem skal aldri ha lappen. Han kjenner ingen som har lappen, han synes det er «teit» med bil. Så har jeg en datter, hun gidder heller ikke, men kommer kanskje til å få det hvis hun får barn. Og så har jeg en sønn som har bildilla, han er litt sånn «petrol head». Han fikk en fin bruktbil, men solgte den fordi han ikke orket mer. Og så har jeg en stesønn som fikk en e-up. Nå har han forsøkt å selge den i et halvt år, og skal heller aldri ha bil mer. Jeg synes dette svarer på spørsmålet ditt, det kommer ikke til å være så mange som har egen bil i framtiden.
– Er det et overlevelsesgrep dere gjør nå?
– Jeg vil ikke si det så defensivt. I vår verden er det defensivt å være proprietær og beskytte seg og sitt. Det vi gjør nå, er å åpne opp. Vi har en del å lære av gründerne, og jeg skal kjempe for dem og at de møter en åpen dør, sier Møller.
Strenge guidelines
– Det har jo vært en del støy rundt samarbeidet mellom oppstartselskaper og store selskaper i det siste.
– Ja, og det ligger en rekke potensielle konflikter i grensesnittet mellom gründere og en gammel, etablert bedrift, så dette skal vi jobbe mye med fremover. Vi skal ha guidelines for alle som jobber med oppstartsbedrifter, og det er viktig at vi også skal gjøre dette litt med hjertet – ikke bare være rasjonelle og proprietære. Vi må lære å dele og finne plattformer hvor vi kan samarbeide.
– Med alle endringene som skjer nå, kan det virke som de etablerte selskapene føler seg truet. Enten det er store konkurrenter eller små konkurrenter, er de vel da seg selv nærmest?
– Ja, det er det gamle tankesettet som vi må slåss mot, som en gammel bedrift. Vi har en verdikjede som vi tjener mye på i dag. Vi har i alle år hatt en strategi om å ekspandere. Nå snur vi oss og skal jobbe med den verdikjeden vi har. Her er det muligheter.
Samfunnsmessig riktig
– Hva blir det mest spennende for deg?
– Jeg synes det er gøy. Jeg ser mange flere muligheter enn jeg ser trusler. Jeg synes det er gøy at vi har drevet med mobilitet i 80 år, og hvordan vi nå skal flytte det over på noe som er byvennlig og samfunnsmessig mye riktigere.
– Om ti år, da – hva er hovedinntektskilden til Møllergruppen?
– Ha-ha. I et av mine bilder er det at vi eier og drifter store flåter med biler som vi har service på og finansierer, som vi kanskje har direkte ut mot kunden, eller i et stort system.
– I MobilityLab – hvor «hands on» kommer du og Møllergruppen til å være?
– Vi må jo være «hands on», men jeg tror ikke det er riktig at jeg skal holde i det. Jeg kan imidlertid love at det kommer til å være noen dyktige folk fra oss.
– Men du vil gjerne følge med?
–Ja, jeg vil gjerne få lov til å henge på StartupLab og ta en kopp kaffe, jeg synes dette er kjempegøy.
