Gelato vokser raskt, hanker inn gjeve partnere og globale tech-talenter.
Da Shifter skulle ta sin nyttårsrunde, for å høre om forventingene for 2017, ble det en ekstra lang stopp hos Gelato. Gründer Henrik Müller-Hansen og hans team har en systematikk og et tempo som er til å få hakeslepp av. Reisen hittil ligger godt an til å bli ny lærebok i entreprenørskap.
Satser i mellominntektsland
Bestiller du en trykksak gjennom Gelato, får du levert den fra et lokalt trykkeri. Ideen har vist seg så effektivt at den fortsatt ganske unge bedriften hadde en omsetning på nærmere 280 millioner kroner i 2015. Nå girer selskapet opp med videre internasjonal ekspansjon. Gelato har fått inn multinasjonale giganter som Sapa (aluminium) og Atea (IT) som kunder, og satser for fullt i Kina, Brasil, India og Russland. Print-tech-startupen vil nå et marked på fem milliarder mennesker om kort tid.
– Med så store globale selskaper som kunder, er vi nødt til å håndtere mellominntektslandene, sier Müller-Hansen.
Den pågående lanseringen i de såkalte BRIC-landene er utfordrende, men også en gigantisk mulighet for Gelato og samarbeidspartnerne.
Glemt marked
Målet er å snu opp-ned på trykkeribransjen som vi kjenner den i dag.
– Tross den enorme størrelsen er denne industrien et glemt marked, sier Henrik Müller-Hansen.
Historisk har globale selskaper produsert sentralt, og distribuert over hele verden.
– Utfra kostnader, miljø og effektivitet er dette en forferdelig dårlig løsning, fastslår han.
Softwareplattformen til Gelato har det siste året knyttet til seg stadig flere trykkerier.
Disney-sjef ombord
Trykktech-selskapet på Fornebu har hanket inn flere solide businessnavn til å lede de regionale satsingene. I India har det norske selskapet signert Sid Taparia, gründeren av Voxpop, et av Indias største netthandelssteder for merchandise innen popkultur. Der gjorde han en exit nå i våres til en hittil ukjent sum. Før han gründet Voxpop, hadde han flere lederstillinger i Walt Disney og McKinsey, og har også bakgrunn fra Harvard.
– Det er gøy at vi er attraktive for denne type personer, sier Müller-Hansen.
Gelato har brukt nettbaserte rekrutteringstjenester som Upwork, Rent-Acoder, Talmix og Schneider til å hente inn folk.
Verdier i annet enn kroner
– Men hvordan klarer dere å få folk som Sid Taparia om bord?
– Du er nødt til å få menneskene til å føle at det gir mening, få dem til å se seg selv i et større perspektiv. Det tror jeg vi gjør på en god måte, sier han.
Gelato legger stor vekt på å redusere klimautslippene fra trykkeriindustrien. Henrik Müller-Hansen viser til selskapets "90/50"-målsetting. Målet er å kutte volumet kundene trykker med 50 prosent og redusere transportdistansene med opptil 90 prosent.
– Målene er ambisiøse, men gjennom at våre kunder digitaliserer og omorganiserer dagens analoge trykkerihåndtering, så mener vi at Gelato kan bidra til å gjør verden litt bedre. Når vi får folk som Sid om bord, så er det fordi han forstår at om Gelato lykkes i India, er det bra for landet og bra for han. Det er noe å være stolt over, og ikke minst en enorm business-mulighet, sier Müller-Hansen.
Rekrutterer på nett
Bruken av de nettbaserte rekrutteringstjenestene har vært kostnadseffektive kanaler for å hente det Gelato-gründeren kaller «top educated scholars». Kontakter kan knyttes og mye kan gjøres uten at man trenger å møtes fysisk.
– Dette er talentplattformer som kan gjøre det mulig for andre norske selskaper å gå globalt, sier han.
Man kan inngå konsulentavtaler, for så å knytte seg tettere sammen dersom man er fornøyd med samarbeidet.
Annerledes-land?
– Når dere nå går inn i de store mellominntektslandene, er det vel mange nye og annerledes utfordringer enn i europeiske land?
– Man tror gjerne at alt er veldig forskjellig. Størrelsen på markedene gjør det riktignok ekstra vanskelig. Men det er ikke særlig mye enklere å etablere seg i Australia versus Brasil, mener Henrik Müller-Hansen.
De ulike landene har sine ting. Han viser til at skattereglene i Brasil er vanskelige, mens selve selskapsetableringen i Australia var veldig kronglete. I Kina har produksjon og distribusjon vist seg å være krevende. Og i India har det vært utfordringer knyttet til trykkvalitet, når Gelato tilstreber å ha den samme kvaliteten uansett hvor i verden de opererer. Der har Gelato måttet gå «dypere» inn i samarbeidet for å bedre kvaliteten.
– «The golden rule» er vel at det ikke finnes noen snarveier når du skal etablere deg i land utenfor Norge. I hvert land vi går inn i, skal det fra A til Å være til punkt og prikke godt levert, sier Müller Hansen.
Gelato har derfor jobbet med de største revisjons- og konsulentselskapene, samt de største advokatselskapene når de har etablert seg. Og de har funnet lokale folk til å lede de lokale satsingene.
Forbrukermarkedet
Selv om mesteparten av ressursene har vært brukt på «business to business»-satsingen i 2017, med selskaper som kunder, er forbrukermarkedet et betydelig satsingsområde.
– Fotobøker alene har vokst til et marked på tre milliard dollar. Sammenlignet med online musikk som er på syv milliarder dollar globalt. Så dette er selvfølgelig et viktig område for oss.
– Dere tjener jo allerede godt med penger. Skal dere hente nye penger, eller finansierer dere satsingen med det dere allerede har?
– Vi tok inn penger for å legge til rette for denne globale ekspansjonen. Det er innenfor de planene vi har, så det er ingen planer om å hente mer, sier Müller Hansen.
Langsiktig verdiskaping avgjørende
Müller-Hansen mener det er viktig å ha klart for seg at målestokken på selskaper som går globalt, er en helt annen enn for selskaper på gasellelister, der det finansielle resultatet er sukseskriteriet.
– Globale software-selskaper som Airbnb, Slack, Whatsapp og Snapchat har hatt som mål å endre industriene opererer i. Kortsiktig profitt er totalt underordnet. Langsiktig verdiskapning er det avgjørende. Da er det andre ting en driftsresultatet som skaper verdier i oppstartsårene.
HJELP OSS Å BLI BEDRE. SVAR PÅ NOEN ENKLE SPØRSMÅL OG GI DIN TILBAKEMELDING PÅ SHIFTER.
Shifter er Norges nettavis for startups og innovasjon. Følg oss på Facebook og Twitter. Og meld deg på nyhetsbrevet vårt.
Hør også vår seneste podcast med den levende gründerlegenden Jon Von Tetzchner. Sammen med Geir Ivarsøy bygget han en nettleser i 1994 som ingen hadde tro på, men som endte opp som et av Norges største og mest kjente IT-selskaper som tiltrakk seg talenter fra hele verden. I podcasten forteller han om hvorfor ting til slutt gikk galt i Opera. Om salget til Kina. Om sin nye nettleser Vivaldi og hvilken type investorer du bør holde deg unna.
Hør hele podcasten på Shifter. Eller last ned podcasten i iTunes / Podcaster på iphonen eller bruk din foretrukne podcast-klient på Android. Søk på «Shifter». Og sist, men ikke minst: Glem ikke å rate oss i iTunes hvis dere er fornøyd.