Lokketilbud til gründere avslørt: "Special price for you"

Kommentar av Per-Ivar Nikolaisen, redaktør i Shifter

Tusenvis av oppstartsselskaper lurt. 

Gjerningsmennene i høstens store gründerlureri er hverken slemme storselskaper som kopier ideer eller investorer som legger inn skumle klausuler i aksjonæravtalene. Nei, denne gangen er det regjeringspartiene som gikk på valg om å innføre en "gründervennlig opsjonsskatt".

Allerede i våres varslet regjeringen at den i statsbudsjettet for 2018 ville fremme forslag til "en ny, særskilt beskatningsordning for opsjoner til ansatte i små, nyetablerte selskap" -- slik at det skulle bli lettere å bruke opsjoner som et virkemiddel for å tiltrekke seg smarte hoder internasjonalt og nasjonalt, og gi medeierskap til de ansatte.

Også den gangen reagerte noen på at det bare skulle gjelde "de små", blant dem gründerne bak Kolonial.no som tross selskapets unge alder har passert 500 ansatte. Siden "små" er et forholdsvis relativt begrep, alt ettersom hvem som er "stor", valgte de fleste imidlertid å være optimistiske. Flertallet i gründermiljøet jublet derfor over de varslede endringene, og regjeringspartiene kunne gå inn i valgkampen som politikere som visste å rydde opp i ting som hindrer vekst i "den nye økonomien".

Når valget nå er over -- den sittende regjeringen fikk fornyet tillit og forslaget om en ny opsjonsskatt er lagt frem -- er lokketilbudet fra oppkjøringen til valgkampen, fullt av liten skrift.

I teksten om den nye "gründervennlige" opsjonsskatten er ulike avarter av ordet "begrensning" nevnt 15 ganger.

• Ordningen foreslås begrenset til ansatte i aksjeselskap som er seks år eller yngre, som har ti ansatte eller færre (beregnet ut fra årsverk), og med driftsinntekter og balansesum på 16 mill. kroner eller mindre.
• Opsjonsfordelen den enkelte kan oppnå under ordningen, kan maksimalt være 30 000 kroner i løpet av ansettelsesforholdet.
• Ordningen er begrenset til personer som er ansatt 1. januar 2018 eller senere.

Regjeringen har lagt seg på et minimum av det som er mulig å komme unna med uten å bli kalt "løgnere". Men både organisasjonene Abelia, Norsk Venturekapitalforening, IKT-Norge og ledende gründere er forståelig nok opprørte. For det første vil altså ingen av dagens startupansatte nyte godt av ordningen. Og for det andre gjelder det altså bare de aller yngste og aller minste selskapene.  En begrensning på ti årsverk vil gjøre at en lang rekke fortsatt purunge selskaper ikke kan bruke opsjoner som verktøy. Driftsinntekter på 16 millioner kroner er heller ikke spesielt mye. Hardware-startups som for eksempel supersuksessen reMarkable har passert slike nivåer for både ansatte og inntekter for lengst, men de har neppe kommet til et punkt der de ikke ser nytten av et opsjonsprogram når de skal konkurrere om ansatte med selskaper som Sony, Apple og Samsung om papirbretthegemoniet. Flere andre modne norske startups nærmer seg en klasse som gjør at de konkurrerer internasjonalt, der det er helt vanlig med opsjonsprogrammer for å få tak i de klokeste hodene. Det verktøyet har de nå altså ikke.

Et av mantraene i Finansdepartementet er at skattesystemet skal være enklest mulig, med minst mulig særordninger. Da er det vanskelig å forstå hvorfor budsjettsnekkerne har spikret opp vegger i hytt og vær, for å begrense mulighetene for at startups kan benytte seg av den nye opsjonsordningen.

Den såkalte provenyeffekten, altså hvor mye staten taper i skatteinntekter, kan iallfall ikke være grunnen. I budsjettforslaget anslås dette til 30 millioner kroner i året (skulle gjerne hatt en fiffig sammenligning med en annen budsjettpost her, men det er ikke så mange som er så små).

Det er egentlig vanskelig å forstå at regjeringen ønsker å fremstå som en sleip selger som roper "special price for you" til norske gründere, når det koster dem så lite å levere ekte varer. Forslaget fremstår egentlig bare rotete og meningsløst. Nå er det opp til Stortinget å få ryddet opp i det 28.000 tegns lange forslaget fra finansdepartementet, før det endelige vedtaket senere i høst. Tips: Begynn med å søke opp avartene av "begrensninger", slett dem, og tenk "muligheter".