Gro Dyrnes, Nordic Innovation House. Foto: Tom Hansen.

Gro Dyrnes: «Myten om å hente penger i Silicon Valley»

Gjesteskribent

Gjesteskribent

Publisert 19. oktober 2018

Gro Dyrnes er direktør for Innovasjon Norge Americas, og leder kontoret i San Francisco. I en serie artikler i Shifter deler teamet hennes og økosystemet deres sine erfaringer og betraktninger om innovasjon, teknologi og entreprenørskap i The Bay Area.

Silicon Valley og San Francisco er det mest likvide tidligfase kapitalmarkedet i verden. Men er det nødvendigvis riktig sted for norske oppstartsbedrifter å hente penger?

I 2017 ble 50 prosent av all venturekapital i USA investert i California, og 80 prosent av dette igjen ble investert i San Francisco Bay Area (inkl. Silicon Valley).  Gründere verden over strømmer til regionen med håp og ambisjon om å hente penger, og mens de kommer tilbake med økt inspirasjon, styrket nettverk og kompetanse, er resultatet som hovedregel at de kommer hjem uten ny kapital.

For å bygge Norges fremtidige store selskap, som kan skape arbeidsplasser, vokse og konkurrere på det globale markedet, er vi avhengig av at flere bedrifter tør å ta steget ut i og få innsikt i nye markeder. Men før du setter kursen over dammen, tenk over hva du har som mål å ta med hjem i bagasjen.

Ekstrem likviditet og ekstrem konkurranse

Til tross for at mange regioner proklamerer høyere vekst enn San Francisco og Silicon Valley, representerer regionen fortsatt det desidert største totalvolumet av ventureinvesteringer. En analyse gjort av Alliance Venture viser at investeringene i Bay Area var 3820 USD per capita mot ca. 132 USD per capita i resten av USA og ca. 20 USD per capita i Norge.

Utfordringen er imidlertid at ‘alle’ drømmer om å finne kjelen med gullpenger ved enden av regnbuen, og tidligere analyser fra CB Insights har vist at antallet VCer per finansiert tech-startup er langt lavere i Silicon Valley enn alle andre regioner i USA, noe som gjør regionen til den mest konkurranseutsatte av alle.

Det er på ingen måte umulig å hente penger i San Francisco og Silicon Valley, men man må vite hva som kreves og være i stand til å dokumentere at man har det som skal til for å være den neste vinneren i sin nisje. Man kan sammenligne det med at man ikke får være med i OL uten å tilfredstille visse krav, og at man ikke forventer å ta medalje uten å ha prestert i nærheten av finaleresultater.

Klare forventninger og ‘suksessoppskrifter’

De mest kjente investorene i San Francisco og Silicon Valley kommer typisk fra teknologiindustrien og har ofte tjent egne formuer på å bygge og selge selskaper. Dermed har de gjennomgående relevant og høy kompetanse innen teknologikonsepter. Likevel er det viktig å være klar over at det er like mange investorer som mislykkes som gründere, og feilingsraten er minst like høy i Silicon Valley som i Norge. Fenomenet FOMO (fear of missing out) overskygger derimot frykten for å mislykkes og inspirerer stadig nye gründere og investorer til å trekke til regionen for å friste lykken. Investorlandskapet er både vesentlig større og bredere, samtidig som det er mer fokusert både på tvers av og innenfor industrier, geografi, teknologi, faser og forretningsmodeller.

VC-investeringene i Bay Area karakteriseres av mer standardiserte løp og løsninger enn i Norge. I Norge ser man en mer individuell vurdering, mens i Silicon Valley er det tydeligere strukturkrav til forretningsmodell, industri og målmarked. Suksesshistorier har satt forventninger til måltall for ulike modeller, og disse kan gi veiledning til entreprenører på veien mot raskere vekst og markedsandeler. Forventninger om sammenheng mellom verdsettelse, mengde kapital som hentes i hver fase, vekst i ansettelser og kompetansekrav, i tillegg til vekst i markedsandeler og inntekter, henger tett sammen.

Setter det norske økosystemet på kartet

På en måte er de tydelige kravene enklere å forholde seg til, i alle fall tatt i betraktning at regionen tradisjonelt sett baserer seg svært mye på nettverk, tillit og kjente suksesshistorier i teknologiindustrien. På den andre siden faller man fort utenfor om man treffer feil på fasene, beløpene eller måltallene. Mens fokus i 2014-2015 var på vekst, er trenden nå at det kreves en fungerende forretningsmodell allerede i tidlig fase i tillegg til bevis og sannsynlighet for ekstremt høy vekst og skalering i brukere og markedsandel.

Norske selskap som Forgerock, Nurx og Swarm64 har vist at de kan levere, over tid, på de strukturkravene som stilles, og det kommer ferskere og gode eksempler etter, som for eksempel Vic.ai og Shoreline. Samtidig har de bygget nettverk og tillit, og alle har med stor suksess bygget selskaper og vekst i samarbeid med noen av de mest kjente investorerne i Silicon Valley. Disse historiene og samarbeidene kan gjøre at flere investorer i Silicon Valley får øynene opp for Norge, og samtidig skape verdier og attraktive arbeidsplasser i norsk næringsliv for kommende generasjoner. Ikke minst inspirerer det flere norske grundere til å satse, og bidrar til å knytte det norske startupøkosystemet tettere til verdens mest effektive økosystem for techstartups.

Komplett kapitaløkosystem

Det er ikke bare i VC-markedet at San Francisco og Silicon Valley skiller seg ut som massive. I de tidligste fasene regjerer svært mange forretningsengler som forvalter store summer både personlig og gjennom englenettverk. Englene investerer gjennomgående mer på bakgrunn av tillit og pasjon for produkt, gründer eller industri. Felles for englene og venture-kapitalistene er en enorm tilgang på investeringsmuligheter, noe som gjør at de kan tillate seg å redusere risiko, kostnader og administrasjon gjennom å investere i selskaper med fysisk nær tilstedeværelse og i selskaper som opererer under juridiske regimer som de har kunnskap om (les: amerikansk rett og registrering i Delaware). Det er gjennomgående svært lite attraktivt å investere i et juridisk og skattemessig område utover det man vanligvis forholder seg til. Dette øker risiko, administrasjon og i mange tilfeller også kostnadene, sett i lys av at amerikanske skattemyndigheter er de mest agressive skattemyndighetene i verden, og ikke går av banen for å dobbelbeskatte.

Flere gründere begynner å få øynene opp for at samarbeid med investeringsavdelinger i store selskaper, akseleratorer og lignende ikke bare gir likviditet i oppstart, men tilgang til et etablert apparat for distribusjon og skalering. Selskaper med investeringsavdelinger investerer enten av finansielle eller strategiske årsaker. De som investerer av finansielle årsaker vil forholde seg til de samme spillereglene som VCene, men ofte i senere faser. De som investerer av strategiske årsaker er mindre låst til hvor selskapet er etablert eller hvilken fase det er, og mer opptatt av om løsningen kan være av interesse for selskapets posisjon i markedet fremover. Frykten med denne typen investorer er typisk at mindre selskaper blir for tett knyttet til en aktør, at det legges restriksjoner på samarbeid med konkurrenter, eller at de investerer for å legge en konkurrent død. Dette kan styres i avtalene, men signalene som gis til markedet kan likevel gi konsekvenser. Investeringsavdelingene i større selskaper jobber i tillegg til investeringer ofte gjennom blant annet akseleratorer eller «entrepreneur-in-residence»-programmer. Mange av de store norske aktørene opererer med flere av disse løsningene parallelt, i dag, og i Bay Area er økosystemet enda mer sammensatt.

Jo, det er mulig

Norske selskaper kan absolutt hente penger i San Francisco og Silicon Valley. Men dersom dette er målet, må man forholde seg til et strukturert sett av forventninger og kunne dokumentere resultater. På mange måter kan man se på arbeidet med å tilfredsstille disse forventningene som en suksessoppskrift. Treffer du på alle kravene er du uansett på god vei til å bygge en suksesshistorie, om du får amerikanske investorer med på laget eller ikke.

Selvom det norske kapitalmarkedet på langt nær kan måle seg med Silicon Valley-tilstander, opplever vi at det er mer penger og flere aktører enn noen gang i det norske markedet, og tilbudet komplementeres stadig av nye ordninger som hjelper bedriftene med størst vekspotensial med å skalere raskere. Eksempler her er DNBs nye vekstlån og vekstgarantiordningen til Innovasjon Norge.

Som norsk gründer eller selskap er det for de fleste vesentlig lettere å hente kapital i Norge. Det betyr imidlertid ikke at du skal holde deg hjemme. Ta turen over dammen, og vit at du mest sannsynlig kommer hjem med mindre penger på konto enn før du dro, men med kofferten stappull av kompetanse, nettverk og innsikt i hva som kreves for å konkurrere med de aller beste. Hvis du vil delta i OL for oppstartbedrifter bør du prøve deg, og vi skal heie.

Bransje: 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innen startups, innovasjon og teknologi. Motta nyheter, reportasjer, innsikt og eksklusivt materiale rett i innboksen.