Gründeren parkerte Formel 1-karrieren for å satse på skoleprosjektet: Nå er Zwipe verdt over 280 millioner kroner

Kim Humborstad (33) ser seg sjelden tilbake, men han har gjort et unntak - i dette intervjuet og på bilbanen. 

– Du må være ekstremt fokusert, tørre å ta risiko og gå din egen vei.

Kim Humborstad deler ikke her tips til veien mot notering på Oslo Børs' Merkur Market. Heller ikke hvordan Zwipe parallelt landet en emisjon på over hundre millioner kroner på nyåret.

33-åringen fra Skien snakker om å være en racerbil-sjåfør. Hva som kreves av deg så fort du vrir om tenningen på en liten Formel 1-bil.

– Jeg hadde holdt på siden jeg begynte med gokart som tiåring. Hadde ikke da en ambisjon om en gang å starte et teknologiselskap, sier Humborstad.

Norge var lite, men konkurranseinstinktet stort. Det tok ham til løp i Sverige og Danmark. Han kjørte også i England og én sesong i USA. Så kom finanskrisen, og sponsorpengene ble stadig vanskeligere å hente.

– Valget om å legge opp ble ganske enkelt. Jeg var uansett for gammel til å kunne slå gjennom, og hadde dessuten fått en stor lidenskap for Zwipe allerede, sier Humborstad.

For nå minnes han det noe mislykkede forsøket på å kombinere rask bilkjøring med innovasjonspensum ved Høgskolen i Bø.

– Jeg innså jo at hvis man skulle få til noe, så måtte man dedikere seg, sier Humborstad - nå ti år etter at Zwipe ennå lå i en linjert kladdebok.

Gjøre folk tryggere

Gründeren ser helst fremover, men gjør altså et unntak i forbindelse med det han beskjedent går med på å kalle selskapets ti års jubileum.

– Det har selvsagt dukket opp dårlige dager også, men jeg er mer en noensinne overbevist om at vi skal lykkes, sier Humborstad.

Og det handler verken om børsnotering eller kapitalinnhenting, men om å realisere konseptet om en identifisering ved hjelp av biometri, for eksempel ved bruk av et bank- eller adgangskort.

– Vi tror det kan ha en samfunnsnytte å gjøre folk litt tryggere, sier han.

Humborstad og medgründer Joakim Egseth Solberg - nå kun aksjonær, håvet tidlig inn internasjonale studentpriser - både for konseptet og teknologien som lå i ideen om biometrisk identifisering.

– Men vi hadde aldri et "eureka moment", sier Humborstad - og minner om følgende:

– På den tiden vi kom opp med Zwipe-konseptet var det ingen som kunne låse opp mobilen med et fingeravtrykk. Du kunne kanskje se biometri brukt på adgangskontroll i USA. Eller i en James Bond-film, liksom.

Viet ti år av livet

Gründerne kastet seg imidlertid på to trender, på trappene allerede i forrige tiår: kontaktløs betaling og biometri.

– Vi så at om man skulle gjøre gjøre identifisering sikrere, gjorde du også alt mye mer komplisert, sier han.

Løsningen ble å vie ti år av livet sitt på å finne en løsning.

– I løpet av studiene fikk vi veldig gode tilbakemeldinger fra banker, og vi fikk tro på det vi holdt på med. Vi hadde også investert så mye tid og energi i dette, at vi nesten bare måtte gi det en reell sjanse. Samtidig visste vi at bank var en industri som endret seg sakte, sier Humborstad.

De uteksaminerte gründerne flyttet til Forskningsparken i Oslo, da uten tilgang på bordtennis og kaffebar, men derimot med små drypp fra taket i ny og ne.

Humborstad ler.

– Anerkjennelsen for gründere har økt betraktelig i løpet av min karriere. Men vi var en bra gjeng som satt der, husker jeg. Mange flinke folk, sier han.

– En god læring

Årene som fulgte inkluderte stadig små steg i retning en materialisering av biometrisk identifisering: prototyper, piloter, nettverksbygging - og litt ekstra studier for å få studielån: internasjonal markedsføring, «eller noe sånn».

– Vi led aldri noen nød, men vi gikk jo i et halvannet år uten å ta ut lønn. Nå tenker jeg det er en god læring å ha vært gjennom det. Det er noe du kan gjøre som nyutdannet, ikke når du er i midten av 30-åra, sier Humborstad.

Zwipe har nå vokst seg å være flere enn 30 ansatte fordelt på kontorer i Oslo og Colorado Springs.

– Vi har alltid sett for oss å være internasjonale. Derfor har det hele veien vært viktig at vi ikke ble et norsk team som skulle ut i verden og fortelle hvordan ting skulle gjøres på norsk vis, sier Humborstad - og eksemplifiserer:

– Skal du jobbe med en fransk kunde, er det utrolig viktig å ha en franskmann på teamet. Har du utviklere i India, er det utrolig nyttig å ha en utvikler på teamet som kan forstå indere på en dypere måte, sier han.

De ansatte åpner dører

Humborstad forteller om selskapets nå 11 nasjonaliteter, men at de på et tidspunkt var 14, da fordelt på 24 ansatte.

– Vi har vært ganske profilerte i egen industri, og da har vi vært heldige og møtt mange flinke folk som virkelig har ønsket å jobbe med oss. Også folk som ikke burde jobbe i en startup, for å si det sånn, sier Humborstad.

– Hva er nøkkelen? 

– Jeg sitter ikke på fasiten, men det at vi har hatt et så klart og tydelig mål, har gjort at vi har rekruttert folk som faktisk vil jobbe med oss, og ikke bare fordi de må ha en jobb, sier han.

Og riktig rekruttering har åpnet verdifulle dører, etter hvert i form av partnerskap med blant andre Gemalto og Visa, henholdsvis verdens største kortprodusent og betalingsnettverk.

Vil ta ledende posisjon

En analyse fra amerikanske Edgar, Dunn & Company har ifølge Zwipes nåværende sjef André Løvestam anslått det såkalte adresserbare markedet for biometriske betalingskort, til å være 866 millioner kort i 2023, voksende til 6,8 milliarder i 2027.

– Da kan man jo selv se for seg hvordan kurven ser ut, og her sitter vi som en "first mover" med ambisjoner om å ta en ledende posisjon på markedet, sier Løvestam.

For inntil ett år siden, var han investor i selskapet. Nå ser han tilbake på et år i turbovekst som administrerende direktør.

– Det første jeg gjorde var å fokusere selskapets mål. For å virkelig kunne gå for gullmedaljen, måtte vi fokusere alle ressursene våre inn på den største og mest nærliggende muligheten for oss i nær fremtid. Det ble betalingskort, sier han.

Målet er kommersialisering i løpet av 2019 - og påfølgende vekst fra 2020. På vei mot førstnevnte er sertifisering fra Visa og Mastercard den første milepælen som må nås.

– Vi regner med at første leveranse kommer i løpet av andre halvår. Vi er inne i et helt nytt kapittel i selskapets historie nå, sier han.

Nye regler på hjemmebane

I sommer dro Humborstad til familiehytta i Nordfjordeid, og ble der i én uke. Han kan ikke huske sist han gikk en tur i fjellet.

– Tidligere har jeg begrenset meg til dagsturer. Bilturen tar åtte timer én vei, presiserer han - og forteller om et pågående prosjekt for finne noen interesser på utsiden av betalingskort.

Det innebærer blant annet den nye regelen om at hjemme skal være et fristed for prat om Zwipe.

– Det har jo gått i ett i 24/7 de siste ti årene. Du finner jo stadig nye mål som gründer, sier Humborstad.

– Har du aldri gått på veggen? 

– Nei, faktisk ikke.

– Hva skyldes det? 

– Det er vanskelig å analysere seg selv på en måte, sier Humborstad, men gjør likevel et forsøk:

– Jeg har verken de store toppene eller bunnene. Det gjør vel kanskje at jeg kan holde på lenge. Jeg tar ikke så lett av, og forsøker å ikke brenne energi på ting som ikke tar selskapet videre, sier han.

Gammel kjenning

Humborstad har signert ti nye år med seg selv. Trendene han så fra forrige tiår er der ennå, riktig nok i mye større grad materialisert.

– Men jeg er litt overrasket over hvor lang tid det tar for nye trender innen betaling å materialisere seg. Jeg trodde jo for eksempel at disse kontaktløse kortene vi fikk i fjor, skulle komme for lenge, lenge siden.

– Positivt for dere?

– Ja, det har jo gitt oss tiden til å lage det produktet vi har nå. Sånn sett en "blessing in the disguise", sier han, og tenker seg om:

– Kanskje jeg egentlig kunne "chilla" mye mer, da.

Men han mener det ikke.

– Jeg er liker å være en "first mover", og er alltid redd for å bli tatt igjen. Dessuten er det fortsatt veldig gøy, så det blir fremdeles mye arbeid fremover, sier Humbortstad - som nå har ryddet plass til en gammel kjenning.

– I fjor var jeg tilbake på en bilbane for første gang etter at jeg la opp. Det var kjempegøy, så har lysten kommet tilbake. Men bare på hobby-nivå, og det er en helt ny følelse, sier han.

Les også: Disse åtte får dele den rekordhøye EU-potten på 160 millioner kroner