Statsminister Erna Solberg (H) besøkte standen til EpiGuard og Fridtjof Heyerdahl under festivalen Cutting Edge i Forskningsparken i Oslo i 2016. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Gründereventyret som startet med et dødsvirus: Nå har Ebola-legen solgt for millioner

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer i Shifter

Publisert 13. april 2018

I noen dramatiske høstuker kom lege Fridtjof Heyerdahl frem til ideen som kunne beskytte helsearbeiderne mot dødelig smitte, samtidig som de kunne behandle pasientene. Nå rulles «superbåren» ut i verden.

Behandlingsteamet på Ullevål sykehus er vant til mye og mangt. Men denne oktoberdagen for snart fire år siden er ekstraordinær. Ambulansen kjører varsomt inn porten og parkerer utenfor infeksjonspost A. Ut hopper helsepersonell i gulgrønne, heldekkende «romdrakter». Båren med den helt spesielle pasienten har et lite telt over seg – duken skal hindre spredning av en av verdens mest fryktede sykdommer. I behandlingsteamet som de neste dagene skal ta seg av den svært syke kvinnen, er den 43 år gamle anestesilegen Fridtjof Heyerdahl. Ebola har kommet til Norge, og Heyerdahl får ideen til det som senere skal bli til EpiShuttle.

– Vi visste jo at de Ebola-smittede ville få bedre prognose med behandling ved moderne, ressurssterke sykehus, men verden var jo spent på hvor mye lavere dødeligheten ville være. Det viste seg at det var betydelig større sjanse for å overleve, forteller gründeren av EpiGuard, selskapet som har laget «transportkuvøsen» som beskytter omgivelsene mot smitte, samtidig som pasienten får nødvendig behandling.

Helsepersonell på Ullevål sykehus tar imot den ebola-smittede kvinnen høsten 2014.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Millionsalg

Shifter har tidligere skrevet om hans gründerprosjekt, blant annet da Inven2 hadde investert i oppstartsselskapet bak EpiShuttle. De siste månedene har startupen som ble unnfanget i de dramatiske høstdagene i 2014, hatt en rivende utvikling.

EpiGuard har lansert «kuvøsen» på rekordtid og har allerede solgt til ni av dem til norske universitetssykehus. Det høres kanskje lite ut, men med en stykkpris på 400.000 kroner, blir det et anselig millionbeløp, ikke minst til startup å være. Og det stopper ikke der.

– For oss er dette bare en begynnelse. Disse avtalene er en døråpner til andre norske sykehus, og vi er også i dialog om et nordisk samarbeid, sier salgs- og markedssjef Henrik Aase.

Selskapet har dessuten signert avtaler med sentrale distributører i en rekke europeiske land. Et agentnettverk er nå på plass i Skandinavia, i Tsjekkia, Tyskland og Spania. Neste markeder for tur er Storbritannia, Frankrike og Japan.

Det jobbes også med en intensjonsavtale med en distributør i Kina, men «regulatoriske prosesser» gjør det tidkrevende både der og i det amerikanske markedet.

Fridtjof Heyerdahl og Henrik Aase i EpiGuard med båren EpiShuttle. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

En ukjent trussel

Selv om verden temmet Ebola, er det ingen lystig fremtid ekspertene skisserer. Et eller annet sted rundt hjørnet lurer Disease X. Ingen vet hvordan sykdommen vil se ut, hvor den vil dukke oppe, og hvordan den vil spre seg.

— Det er en tydelig bevissthet rundt dette. Epidemier er noe man må regne med i ujevne mellomrom, sier Heyerdahl.

— Det viste seg jo at Ebola ikke var så dødelig som vi hadde trodd, da de syke ble behandlet i et moderne helsevesen. Var dere overrasket, dere ekspertene?

­– — Vi visste jo at disse sykdommene får bedre prognose, men verden var jo spent på hvilken dødelighet Ebola ville ha når pasientene fikk behandling ved ressurssterke sykehus. Det viste seg at det var betydelig større sjanse for å overleve, sier han.

Tilførsel av væske og vanlig medisinsk behandling er noe av det som gjør at langt flere klarer seg.

Færre feil

Norge og norske organisasjoner bidro etter hvert med et forholdsvis stort antall helsearbeidere i Vest-Afrika under Ebola-krisen. Heyerdahl mener dette viser behovet for «transportkuvøsen» som nordmennene nå har utviklet og ruller ut i markedet.

— Vi trenger robuste systemer som gjør at helsepersonell kan føle seg trygge når de jobber i epidemiområder, det innebærer blant annet å ha utstyr til å få folk hjem hvis de blir syke.

Selve behandlingen av de syke blir også tryggere for pasientene.

— Man blir jo ekstra skjerpet og veldig oppmerksom på å gjøre alt riktig i en slik situasjon. I det norske helsevesenet er vi flinke til å lage systemer og rutiner som sikrer oss på flere måter, slik at ikke et enkeltuhell gjør at vi blir smittet. Men frykt hos helsearbeiderne er likevel en viktig årsak til at det kan gjøres feil. Vårt utstyr tar brodden av dette, sier Heyerdahl.

— Det ser ganske klaustrofobisk ut inne i den «kolben»?

— Det er en nødvendighet at det er et lukket rom når noen skal isoleres. Men for alternativet med «teltet» gjør undertrykket at dukene blir sugd inn. Pasientene forteller at det er en veldig ekkel følelse. Vi kan ikke si at det ikke er klaustrofobiproblematikk med vår båre, men lukene gjør det også mulig å gi pasientene beroligende medisin, sier han.

Smittefarlige pasienter ble fraktet i et lite «telt» under Ebola-krisen. Foto: AP/Nati Harnik

Fra gruveindustri til filmindustri

Selv om «transportkuvøsen» i utgangspunktet hadde et ganske spesifikt formål, som slagordet «saving one – protecting everyone» tilsier, har teamet oppdaget stadig nye muligheter i tillegg til det å beskytte mot smittefarlige og dødelige «biologiske agens».

Båren er som hentet ut av en katastrofefilm om skumle globale virus som vil utslette menneskeheten — med det avrundede pleksiglasset og diverse smittesikre åpninger der helsepersonellet kan ta vare på pasienten. Filmskapere har derfor allerede tatt kontakt.

Fridtjof Heyerdahl og teamet har også opplevd etterspørsel i det militære markedet, med tanke på å beskytte omgivelsene mot pasienter som er rammet av kjemiske våpen.

Dessuten kan konseptet snus på hodet, at personen inne i kolben skal vernes mot omgivelsene, i tilfeller der pasientene har så dårlig immunforsvar at de ikke tåler vanlige infeksjoner.

— Det som ble utviklet med tanke på noe så sært som Ebola, har aktuelle bruksområder på en rekke felter, sier Heyerdahl.

Selskaper i industrier der banale magevirus kan gi store økonomiske tap er også potensielle kunder.

— Offshore og i gruveindustri har de gjerne hele arbeidsstokken på et begrenset område. Vi har fått forespørsler om hvordan vi kan unngå at denne type magesjau sprer seg gjennom helikoptertransport, forteller gründeren.

Henter kapital

Planen er nå å ta selskapet opp til et nytt nivå. Foreløpig har de finansiert store deler av utviklingen med soft-funding fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Helse Sør-Øst. I tillegg har Inven2 investert presåkornmidler i selskapet.

— For å skalere opp produksjonen og samtidig holde trykket oppe på utviklingen av flere produkter, vil vi nå hente inn mer kapital, sier Heyerdahl.

Salgs- og markedsjef Henrik Aase forteller om veldig god interesse, før de i det hele tatt har varslet at de jakter på kapital. Særlig etter at selskapet vant DnB sin Healthcare Prize i 2016 har investorene tatt kontakt. Hittil har disse vært avvist. Når EpiGuard nå er over i en kommersiell fase, åpner selskapet døren på gløtt for investorer – og da særlig de som kan tilføre noe industrielt.

Vi benytter cookies på shifter.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. OK, jeg forstår.