Karen Dolva svarer om No Isolations siste investeringsrunde.

Gründerne eier stadig mindre, og utenlandske investorer ble det aldri noe av: Karen Dolva lever godt med det

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer i Shifter

Publisert 17. desember 2018

— Jeg tror jo at flertallet veldig ofte har rett, og at strukturer som dette er til for å styre unna dårlige ideer, sier Karen Dolva i No Isolation.

Det varte og rakk før det kjente oppstartsselskapet landet den etterlengtede investeringsrunden. Det førte blant annet til at No Isolation valgte å permittere flere ansatte i sommer. I forrige uke ble det imidlertid kjent at det norske venturefondet Idekapital kom inn som største investor, fulgt av Sparebankstiftelsen DNB med ti millioner. I tillegg kom det inn ti millioner fra diverse eksisterende og nye investorer.

— Hvorfor har runden tatt så lang tid?

— Det er mange grunner til det. Vi har vært kresne og ønsket oss den riktige kapitalen. Vi har jo med oss flere finansielle investorer fra før, men ikke som har tatt en aktiv rolle. Og det er jeg veldig glad Idekapital gjør. Nå har vi med oss noen som vil være med å dra lasset, sier daglig leder og gründer Karen Dolva.

— På hvilken måte dra lasset?

— Disse fire partnerne jobber jo profesjonelt med å hjelpe selskapene de investerer i, og porteføljen er, heldigvis for vår del, ikke stor. Det betyr at vi kan få mer hjelp av dem. Alle fire har solide CVer, så at de tar med seg sin «know how» og nettverk inn i dette betyr noe, understreker Dolva.

Svakere forhandlingsposisjon

Emisjonen priset No Isolation til 170 millioner kroner.

— Er du fornøyd med verdivurderingen?

— Jeg er veldig glad vi endte her, vi måtte ikke ta en utvanning som var for brutal. Prisingen viser at de har tro på det vi har bygd til nå, og det setter jeg pris på.

— Når man har sett situasjonen til No Isolation de siste månedene, ville jeg som investor tenkt at jeg hadde et godt kort på hånden for å få senket verdivurderingen litt. Har det vært tilfellet?

— Det har vel vært mer tilfelle at jeg ikke har vært i verdens sterkeste forhandlingsposisjon til slutt. Men jeg opplevde det ikke som at noen har utnyttet dette. Idekapital har i stedet vært effektive gjennom hele prosessen, forteller Dolva.

Eierskapet

— Du sier at du også hadde vært «happy» om den hadde vært høyere. Som gründer hadde du altså ønsket at den skulle vært høyere, men så har du jenket den litt ned?

— Det er et ledende spørsmål. Jeg ville kanskje tenkt slik for ett år eller to siden. En verdivurdering henger ved deg, og det handler ikke alltid om å vinne på den. Idekapital og de andre skal også få en god reise ut av dette. Jeg vil heller eie en mindre del av noe som faktisk blir stort, og det tror jeg de kan hjelpe til med. Så det er flere ting enn verdi som spiller en rolle.

— Men det spiller vel en rolle hvor mye kontroll du som gründer har på «babyen din». Du har 18 prosent.

— Alle ansatte eier også. Så til sammen eier gründerne, styret og de ansatte litt over 50 prosent. Det handler ikke helt om det heller. Jeg tror jo at flertallet veldig ofte har rett, og at strukturer som dette er til for å styre unna dårlige ideer. Jeg har ingenting i mot at jeg må forklare hvorfor jeg ønsker å gjøre ting. Jeg tror alle som er med på denne reisen tror på det vi prøver å få til, og at de er enig med oss i hvordan vi driver det. Jeg hadde vært veldig redd for noen som ville hatt over 50 prosent med en gang og være kontrollerende. Det er det ingen som er, og her må vi ta de beste beslutningene sammen underveis, sier Dolva.

Misliker veto

— Har du gjort noen grep for å sikre deg kontrollen, med for eksempel A- og B-aksjer eller lignende?

— Vi har kun én aksjeklasse. Jeg er ikke veldig glad i vetoretter eller ulik stemmerett. Da sitter du plutselig et sted der flertallet ikke lenger bestemmer. Jeg tror det betyr veldig mye for de som jobber her, at det de mener teller. Det er ikke bare de med penger som skal si hvordan dette skal bli, selv om investorene tar med seg mye kunnskap og skal ha stemmer de også. Det er noe veldig fint i det at man blir enig om ting.

— Du tenker at investorene du har valgt nå, er folk du ikke kommer til å bli så uenige med at det blir et problem?

— Vi kommer helt sikkert til å diskutere masse, og det er jo litt av gleden. Det er sånn det blir bra. Dette betyr jo veldig mye for mange. Så vi er på samme side i dette.

Valgte norske investorer

— Dere skal satse i Europa, hvorfor er det ingen utenlandske investorer blant investorene?

— Godt spørsmål. Jeg hadde noen investormøter i London på våren, mest for å se om det var en mulighet. Jeg hørte et par ganger der: «hvorfor henter vi det ikke hjemme?». Jeg måtte jo stille meg det spørsmålet selv også. Det er jo her jeg har nettverket mitt. Du er avhengig av gode introduksjoner, folk som kan gå god for deg, og til syvende og sist investerer de i teamet. Så med mindre de kan prate med noen som kjenner teamet, blir det vanskelig.

— Var det slik at du så at det ville ta for langt tid, og at det ville bli for krevende?

— Vi ga aldri fundraising i London et ordentlig forsøk. Jeg kjente meg ganske alene der. Du kommer inn i møtene, og skal forklare No Isolation fra bunnen av. Det de har sett er én artikkel om AV1, og det er det. Så du må ta flere møter. Det kan godt hende at vi burde prøvd, men vi gjorde ikke det.

— Når det gjelder nettverk, sier du at det er lettere å få investorer her hjemme hvor man har et nettverk. Hvis man skal inn i land som Storbritannia eller Tyskland, hva slags nettverk har Idekapital da?

— De har blant annet investert i selskaper som er basert i Storbritannia. Og det å komme tett på noen som kjenner markedet, det betyr noe. Det var vel fire som sendte mail til Idekapital om at de burde snakke med oss. Så de fikk en fin første intro til selskapet.

Legger plan for overskudd

— Dere har nå lagt en plan for hvor dere skal være om fem år. Dere går i underskudd, og det er planen — men når skal dere gå i overskudd, og hva er planen for å få det til?

— Vi har hentet penger nå som vi regner med tar oss til sorte tall. Jeg kommer til å jobbe for at det skjer så fort som mulig. Men vi har fortsatt en jobb å gjøre, vi skal skru opp trykket, spesielt i Storbritannia.

— Overordnet er vi enige om at målet på lang sikt er noe så abstrakt som en verden uten ensomhet. Så må vi jobbe oss bakover fra det, og se om det er mulig.

— Hvilket år vil det skje?

— Ja, det må jo bli innen jeg er ferdig. Jeg går jo ut på dato en gang jeg også, men vi har god tid.

Øker takten i salg

Pengene som er hentet inn, skal primært gå til salg og markedsføring av de eksisterende produktene og plattformene.

— Det er jo to vidt forskjellige brukergrupper på roboten AV1 og eldrebrettet Komp. De første er gjerne unge «digital natives», mens siste gruppa ofte ikke kan noe som helst om digitale verktøy. Er det ikke lett å miste fokus når man driver med to så forskjellige prosjekter?

— Fokuset er beinhardt nå. Vi vet hva vi gjør med AV1, hvordan vi skal selge, og skal øke takten. Med Komp er det mer testing, men vi kan dra nytte av det vi har gjort med AV1. Du ville blitt overrasket over hvor stor overlapp det er, for eksempel i kommunene der vi har blitt vant til å selge velferdsteknologi. Det er gjerne de samme menneskene som passer på de som faller utenfor.

Krevende i butikk

— Salg i butikk er nytt for dere. Komp står ved siden av kurvede 70 tommers TVer på Elkjøp og koster nesten like mye.

— Og er mye mer verdt.

— Hvor lett er det å få forbrukerne til å forstå dette når de står der ute i butikken?

— Den vanskeligste jobben har ikke vært å få forbrukerne til å forstå, men å få butikkene til å sette dem opp på hyllene. Så du må gjøre grunnjobben med å få dem til å se den. Jeg tror ikke folk bestemmer seg der og da på Elkjøp. Jeg tror det er mange som har hørt om det fra naboer og venner, som ser hva dette betyr for deres familie. Da blir det nytte sett opp mot pris. I mange tilfeller er det spleiselag. Familier går sammen om å kjøpe Komp til sin bestemor eller bestefar, forteller Karen Dolva.

Selskapet har 812 aktive AV1-roboter i 13 land, som hjelper langtidssyke elever med å holde kontakten med skole og medelever. 400 Komp-skjermer er i bruk ute hos eldre.

Etter runden på 40 millioner kroner er de største eierne MP Pensjon PK (20,7 prosent, etter å ha vekslet inn konvertibelt lån i aksjer), Karen Dolva (17,98), Idekapital Fund I as (11,77), Matias Doyle (6,28) og Sparebankstiftelsen DNB (5,89).