Terje Breivik mener Venstre har gjort mye for norske gründere de siste årene, og lover at det skal bli enda bedre. Men først skulle han gjerne sett at flere benyttet seg av godene partiet har fått gjennom.

Tre år etter at Venstre inngikk samarbeidsavtalen med regjeringspartiene Høyre og Frp, ett år etter at de gikk inn i samme regjering, og nå kun få dager etter at de også fikk med seg Kristelig folkeparti ombord. Gründerpolitiker Terje Breivik fra partiet som liker å kalle seg gründerpartiet, og titt og ofte også blir kalt det av andre, sitter på gründerhuben Mesh, og oppsummerer:

-- Vi ville bruke pengene på en måte som gjør at de nye bedriftene får tilgang på kompetent risikokapital, altså flere investorer som har peiling på de forretningsmessige. Mange av de tunge virkemidlene som Investinor og Argentum kom på banen for sent til å kunne hjelpe selskaper i den mest sårbare perioden, det som gjerne kalles «Dødens dal».

Incitamentet

Han trekker frem særlig et tiltak. Det såkalte Kapitalfunn, det han hevder er et ekstremt godt verktøy, der investorene får trukket fra 24 prosent av investeringen fra skatten.

-- Det er jo en del som mener at maks-investeringen på 500.000 kroner for en investor er for lavt?

-- Nå har vi fått ordningen på plass, så er vi veldig åpen for hvordan denne bør og kan forbedres. For eksempel er det bare eksterne investorer som kan nyte godt av dette, ikke gründere som selv skyter inn penger. Men ordningen var et stort gjennombrudd da vi endelig fikk det til.

Motkreftene

-- Hvilke utfordringer gjør at man ikke forbedrer dette først som sist?

-- Alle slike nye ting er jo alltid en kamp. Det er alltid motkrefter når det kommer nye, kreative ordninger. Dette var det vi fikk til i denne omgang, for to år siden.

-- Hvem er disse motkreftene?

-- Regjeringen har jo et veldig kompetent embetsverk, ikke minst i Finansdepartementet, som alltid har en sunn skepsis til nye ting, og med ulik tyngde kommer med motargumenter.

-- Fordi det da kan sees på som uansvarlig å innføre denne type spesialordninger?

-- Selv tenker jeg stikk motsatt, hvordan kan vi bruke denne type markedskrefter til fordel for nyskaping og innovasjon. Når du tenker på alle de som er villig til å ta en stor personlig risiko for å skape nye arbeidsplasser, skulle det egentlig bare mangle.

PR-problemet

-- Dere har jo en jobb å gjøre med å gjøre dette kjent, denne ordningen blir jo ikke brukt særlig hyppig av investorene?

-- Dette er et av paradoksene. Før jul tok jeg kontakt med mitt nettverk for å få innspill og hva jeg burde ha med inn i regjeringsforhandlingene. Og en av tilbakemeldingene var at det var vanskelig å finne frem til denne ordningen. Det er noe vi må gripe fatt i med en gang. Det blir for dumt når vi har fått på plass et så godt instrument, at investorene og gründerne ikke klarer å oppdage det.

Han viser til at skattefordelen bare er en av mange måter regjeringen har jobbet for å vri mer av den private kapitalen inn i høyrisikofasen. Presåkornmidlene, der private investeringsmiljøer investerer i tidligfaseselskaper på vegne av staten, er en annen. Der må summen matches med 50 prosent annen kapital.

Ønsket om mer

-- Tilbakemeldingene på presåkornordningen er veldig gode. Potten er jo etter Venstres syn fortsatt for liten.

Selv om pengene har fått bein å gå på, og mange av selskapene som har fått presåkorn, har hatt en positiv utvikling, regnes pengene som tapt i statsbudsjettet.

-- Alt tyder på at investorene er mye flinkere enn som så, og at staten får en avkastning.

Han mener at presåkornmidlene i større grad derfor kunne vært regnet som formueplassering enn utgifter, altså statens måte å sette av penger for framtida på.

-- Da kunne du ha økt midlene raskt uten at det hadde konkurrert med andre gode formål på budsjettet.

Klimagjennombruddet

-- Det nye klimafondet Nysnø blir nå regnet som formueplassering, noe som har gjort at man kan øke dette kraftig?

-- Ja,nå er Nysnø i mål, og det er ingen begrensninger for hvor mye kapital de kan få -- på lik linje med Oljefondet, Investinor og Argentum. Det er penger som staten forventer å få tilbake på et eller annet tidspunkt. Målet med Nysnø er å få 20 milliarder forvaltningskapital, selvsagt ikke ukritisk, de må bruke midlene fornuftig.

Han viser til at kapitalen primært skal gå til teknologi som oppskalerer eksisterende industri, og tar de gode løsningene fra laboratoriet og ut i markedet. Et av de store problemene har vært at industrien ofte mangler langsiktig kapital for å holde ut så lang tid det tar å industrialisere ny teknologi.

"Industrien" kan imidlertid være så mangt, og det betyr heller ikke at forholdsvis ferske tech-selskaper kan nyte godt av fondets investeringer. Som kjent var Otovo et av de første selskapene Nysnø gikk inn i.

Smått?

-- Når det gjelder andre punkter i regjeringserklæringen, kan noe av det se litt smått ut, som at selvstendig næringsdrivende skal betale skatt etterskuddsvis i stedet for på forskudd?

-- Det at de store selskapene skal betale skatt når de har tjent pengene, mens en liten selvstendig næringsdrivende skal betale skatt før inntektene er jo paradoksalt. Da må du betale skatt i en fase, det det er veldig usikkert hva du egentlig får i skatt. Jeg mener at det er urimelig at det er enkeltpersonsselskapene som må ta denne skatterisikoen, i stedet for staten som ikke akkurat har likviditetsproblemer.

-- Dette punktet med at man kan få dagpenger for å starte eget selskap, har det jo også vært før, men det er vel likevel ganske få som utnytter seg av det?

-- Ja, det er mulig det har vært for lite kjent. Det som også er med i plattformen er at du også skal beholde rettighetene dine hvis selskapet ikke går så bra. På den måten får du et bedre sikkerhetsnett.

Utydelige?

-- Disse tingene dere kommer med nå, skrives jo i et språk som virker uforpliktende. Det handler om å «vurdere», «forbedre», «bidra til».

-- Det varierer jo heldigvis hvor konkret det er. I noen tilfeller er det imidlertid veldig fornuftig å først få en kvalifisert vurdering før politikerne banker gjennom noe. Men i andre tilfeller bestemmer vi det også med en gang, slik som med Nysnö der vi går fra 100 prosent tapsavsetning til 100 prosent formueplassering.

-- I den nye regjeringsplattformen i Sverige er det mer "numbers og facts". Kunne du ønske at dere hadde vært mer konkret her også?

-- På noe kunne jeg nok det, men dette er en del av forhandlingene. Det er lettere for de som er uenige å akseptere enn utredning eller vurdering. Selv om jeg er overbevist om at staten bør ta risikoen i stedet for de selvstendig næringsdrivende i spørsmålet om forskudsskatt, kan det selv for meg være greit å få en kvalifisert vurdering i regi av kompetente folk i Finansdepartementet.

Sterk "vurdering"

-- Dere politikere kan også mistenkes for å helgardere dere litt, slik at dere ikke blir tatt på noe i etterkant?

-- Ja, men det er helt avgjørende for min del. Hvis det står «vurdering» i regjeringsplattformen, vil jeg bruke det for alt det er verdt i samarbeidet mellom de fire regjeringspartiene. Så det kommer vi selvsagt til å gjøre.

-- Så «vurdere» er et mye sterkere ord i politikken enn i hverdagsspråket?

-- Igjen da, hvis du bruker forskuddsskatt som eksempel. Hvis det ikke hadde stått at vi skulle «utgreie» dette, hadde jeg hatt minimale sjanser for å få gjort noe med det i denne stortingsperioden. Nå har jeg gode sjanser.

Opsjonsendring

-- Gründere er jo utålmodige. Og et år er lang tid for en startup. Mange har vært misfornøyd med de mange begrensningene i ordningen med opsjonsskatt for oppstartsbedrifter. "Forbedring" av denne er et av punktene i erklæringen. Når kan du love at endringene i opsjonsskatten kommer på plass?

-- Både opsjonsskattordningen og Kapitalfunn-ordningen er såpass ukjente, så vi kan iallfall starte med å si at de som kan, må benytte seg av ordningen. Så skal vi gjøre vårt for å få den mer kjent kjapt. Venstre vil allerede i budsjettarbeidet for neste år, bruke plattformen for det det er verdt, når det gjelder å forbedre den.

Les hva den nye regjeringsplattformen betyr for norsk tech her.