Tidligere Investinor-sjef Haakon Jensen, Vibbio-Gründer Marianne Bratt Ricketts, og Partner i Ailance Venture Erling Maartmann-Moe.
Tidligere Investinor-sjef Haakon Jensen, Vibbio-Gründer Marianne Bratt Ricketts, og Partner i Ailance Venture Erling Maartmann-Moe.

Bred kritikk av nytt Investinor-forslag: "Det kan virke som om den ene handa i regjeringen ikke vet hva den andre handa gjør"

Publisert Sist oppdatert

Dersom Investinor strippes for investeringsmakt, kan det oppstå et finansierings-vakuum som hemmer skaleringen av norske startups, advarer tidligere sjef i det statlige investeringsselskapet, Haakon Jensen. Han får støtte av både bedrifter og private investorer.

Den varslede exiten til Investinor fra direkteinvesteringer i norsk venture vil ikke bare endre selskapets rolle fundamentalt. En rekke sentrale aktører frykter også at regjeringens foreslåtte mandatendring vil etterlate et betydelig finansierings-gap i markedet.

Tidligere denne uken tok den nyansatte Investinor-sjefen Terje Eidesmo bladet fra munnen. I et intervju med Shifter sier han at posisjonen han tiltrådte i juni blir "en helt annen verden" dersom endringene blir vedtatt.

I rekken av kritikere står også tidligere Investinor-sjef Haakon Jensen. Han sa opp stillingen i januar til fordel for lederposisjonen i et nyopprettet privat investeringsselskap i Bertel O. Steen-konsernet.

– Det er fremdeles få, større fond som eksponerer seg i venture i Norge, og endringen som gjelder lukking av direktemandatet vil merkes for venture-case som ikke har nådd et stadie hvor man kan hente penger fra internasjonale VC-fond, sier han.

Hvor stort gapet blir er avhengig av hvor aktive andre private investorer er i de større VC-rundene, som igjen henger sammen med konjunkturene, forteller han.

– Dersom vi får en korreksjon i noterte markeder, tørker det private markedet for VC-investeringer raskt inn. Da vil trolig bortfallet av Investinors kapasitet som direkteinvestor oppleves som et betydelig gap.

Aktiv rolle

Blant de seneste investeringene til Investinor er videoplattformen Vibbio. For at investorene skal bli ordentlig fornøyd, må de bli verdt minst halvannen milliard på seks år.

 Marianne Bratt Ricketts i Vibbio. Foto: Per-Ivar Nikolaisen
Marianne Bratt Ricketts i Vibbio. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

– At de matchet investeringen til vår lead var svært viktig for å nå nødvendig størrelse på emisjonen vår tidligere i år. Dette var en kritisk viktig runde for selskapets vei videre. Etter investeringen har de vist god støtte, framsnakket oss ved flere anledninger - og tilbudt kompetanse og sparring ved behov, sier gründer Marianne Bratt Ricketts.

Hun mener det statlige investeringsselskapet er viktig i tidlig fase, og fremhever særlig de gode partnerskapene selskapet bidrar med.

Men den virkelige gulroten med å få Investinor på laget, er den mer aktive rollen de kan ta på sikt, forteller hun.

– Og kommer man først inn hos Investinor, er det også klart en svært positiv og motiverende mulighet å kunne jobbe mot å løftes over i deres hovedportefølje i neste omgang, hvor de tar en mer aktiv og større rolle i veien videre, med internasjonale partnere og nettverk tilgjengelig.

Brems for nye bedrifter

– Hva vil skje om de inntar en passiv rolle i markedet, og dropper å ta initiativ til investeringer, jf. regjeringens nye forslag?

– Da vil jo hele den positive effekten jeg har nevnt forsvinne. Og for både startupselskapene, og ikke minst landet vårt, vil det helt klart gi en bremsende effekt på muligheten for at vi klarer å løfte frem morgendagens nye bedrifter, teknologier og arbeidsplasser. Uten tilgang på risikokapital som monner i direkteinvesteringer som kan gjøres relativt raskt, vil ikke startupene overleve lenge nok til å nå viktige milepæler, sier Bratt Ricketts.

Nylig møtte hun en amerikansk startup i Bergen med stort langsiktig potensial, forteller hun, som på fem år har hentet over 60 millioner dollar. Omsetningen til nå er imidlertid ikke på mer enn 100.000 dollar.

– Det tror jeg vi alle vet at aldri kunne vært en situasjon vi ville sett i Norge. Ikke at det heller er et mål. Men det er ikke til å komme utenom at oftest er det arbeidet startups gjør tidlig i sin utvikling langt mer kapitalintensivt enn man helst ønsker å høre i VC-miljøet her, så der trengs det nok mer utveksling av erfaringer utenfra.

– Men vi er i en fase hvor alle parter i startupmiljøet trenger å lære masse, legger hun til.

 Erling Maartmann-Moe i Alliance Venture. Foto: Per-Ivar Nikolaisen
Erling Maartmann-Moe i Alliance Venture. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

God investor

Partner Erling Maartmann-Moe i Alliance Venture har investert sammen med Investinor i flere case. Han beskriver regjeringens signaler om Investinors fremtid som kortsiktige.

– Skal de slutte å co-investere med ventureselskaper som oss, vil det være et stort tap for oppstartsmiljøet i Norge. Som aktør har de bidratt betydelig, og det kan virke som om den ene handa i regjeringen ikke vet hva den andre handa gjør, sier Maartmann-Moe.

Han er positiv til at Investinor nå skal kanalisere midler til såkornsfondene gjennom en såkalt «fond i fond»-ordning, i stedet for at Innovasjon Norge gjør det. Maartmann-Moe tror dette vil gi mer kontinuitet. Men han er bekymret for hva som vil skje når Investinor mister kraft i direkteinvesteringene.

– Det er jo statlige midler, så man må jo forvente at politikerne mener noe om hvordan pengene skal brukes. Men det er noe kortsiktig og motsetningsfylt over det man nå gjør – det tar lang tid å utvikle verdier fra tidlig fase, og man kan ikke kutte midt i svevet.

– Hvor viktig har Investinor vært som co-investor i casene der dere går inn?

– De er jo tungt inne i flere av våre selskaper, for eksempel i Novelda. Spesielt i ekspansjonsfasen når selskapet har kommet litt for langt til at vi kan følge på i stor skala, har de bidratt med kapital.

– Hva har dette betydd i praksis?

– Det betyr jo at selskapet får mer muskler. De siste årene synes jeg dessuten de har gjort en god jobb i bedre og bedre til å hjelpe selskapene, være seg å bidra med internasjonale kontakter eller forretningsutvikling, ja, alt det en god investor skal gjøre, sier Maartmann-Moe.

Endring over tid

Det politiske ønsket om å endre mandatet til Investinor har lenge vært kjent. Forslag langs den samme linjen ble lagt frem av Solberg-regjeringen også i 2016, men ble da nedstemt i Stortinget.

Tidligere Investinor-sjef Jensen forteller at aktiviteten i selskapet likevel ble manøvrert nærmere det foreslåtte nye mandatet enn tidligere, med hyppigere matching av private tidligfase-investeringer i perioden 2017 - 2019.

– Gitt at Investinor har en fornuftig kapitalmengde bak denne retningen, så vil de langsiktige rammene for oppkapitalisering av VC-fond og tidligfase-matching være bedre enn i dag. Samtidig mister man en viktig og erfaren medinvestor på større skaleringsinvesteringer på direktesiden, sier han.

 Magnus Thue (H), statssekretær for næringsministeren. Foto: Høyre
Magnus Thue (H), statssekretær for næringsministeren. Foto: Høyre

Jensen legger til at en "rimelig kapitalbase" i en eventuell ny fond-i-fond-struktur bør ligge mellom 1,5 og 2,5 milliarder kroner for å være "effektiv og kraftfull". Han er likevel skeptisk til å gjennomføre endringene over natta.

– Min erfaring vil tilsi at man med fordel kunne vurdert å fase ut direkteinvesteringene over tid, minimum 2 - 3 år, mens man implementerer det nye mandatet, sier han.

Uenighet om utvalg

I sitt forsvar av endringsforslaget lener regjeringen seg tungt på det offentlige Kapitaltilgangsutvalgets konklusjoner. Utvalgsleder Aksel Mjøs leverte rapporten i fjor. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen ville ikke kommentere saken, men statssekretær Magnus Thue (H) i Nærings- og fiskeridepartementet har besvart noen av Shifters spørsmål per e-post.

– Hensikten med endringene er å legge grunnlag for at det utløses mer kompetent kapital både fra norske og utenlandske investorer, skriver han.

– Ble det vurdert å opprette et eget investeringsselskap med fond-i-fond-mandatet som det nå foreslås at Investinor skal få?

– Kapitaltilgangsutvalget gjorde en vurdering av hvor det nye mandatet burde ligge. Det ble ikke vurdert å opprette et nytt investeringsselskap. Regjeringen ønsker å bygge videre på kompetansen i Investinor.

Investinor-sjef Eidesmo understreket imidlertid i et ferskt intervju med Shifter at nettopp kompetansen som er bygget opp i Investinor i stor grad må byttes ut dersom det nye mandatet blir innført.

I Kapitaltilgangsutvalgets rapport understrekes det at etableringen av et fond-i-fond-mandat vil ta tid, og det skrives at det anbefales "at Investinor også opprettholder sin direkte investeringsvirksomhet."

Regjeringen besvarte først ikke Shifters spørsmålet om hvorfor de har valgt å overse dette, men statssekretær Magnus Thue (H) skrev følgende i en e-post etter publisering:

– Utvalget har omtale av Investinor flere steder. I anbefalingene skriver de at investeringene bør dreies fra dagens mandat og at Investinor fremover bør prioritere investeringer gjennom andre forvaltere. Samtidig anbefaler de å overføre det vesentligste av den ledige investeringskapitalen fra det gamle mandatet til et nytt mandat. Regjeringen har lagt dette til grunn i forslaget og der går vi lenger enn utvalget. Selskapet har selv pekt på at det er begrenset med ledige midler til nyinvesteringer i dag. Vi tilfører friske penger til det nye mandatet.

Powered by Labrador CMS