Cybersoldater vant hackathon med app for leteaksjoner, men hva nå?

Troppsjef Ida Frøseth vil at Forsvaret tenker mer innovativt, og tok med seg soldatene for å hacke med «vanlige folk». Men kan man utvikle en startup og forsvare landet samtidig?

Flere av medlemmene på vinnerteamet på idekonkurransen #hack4no var elever fra Forsvarets ingeniørhøyskole, med en applikasjon for å organisere leteaksjoner mer effektivt. Kaptein og troppsjef Ida Frøseth hadde fått med seg åtte elever som ble fordelt på to lag, og deltok selv på det seirende teamet.

– Jeg ville ha med elever fra oss for å bidra til mer innovativ tekning innen IT i Forsvaret. Vi puttes gjerne i en form der vi alle skal tenke likt, og så passer det ikke så godt med hvor fort ting skjer i det sivile liv. Vi tenkte derfor at dette kunne være motiverende og lærerikt, sier Frøseth, som gjerne skulle sett at Forsvaret var mer frempå i digitialiseringen.

200 gründere, studenter, utviklere og andre kreative mennesker deltok på det to dager lange hackathonet på Hønefoss i regi av Kartverket, Høgskolen i Sørøst-Norge og til sammen 14 statlige etater. Det gjør det til Norges største lekegrind for utvikling av apper og andre produkter og tjenester med bruk av åpne offentlige data.

«Meget stor samfunnsnytte»

Vinnerlaget, som foruten Frøseth og hennes elever besto av studenter fra Høgskolen i Sør-Øst-Norge og Anne Karin Dahle fra Segal, og juryen var imponert over mobilverktøyet for planlegging, koordinering og kommunikasjon i leteaksjoner.

– Dette er en løsning som viser samspill mellom offentlige åpne data og som har en meget stor samfunnsnytte, sa kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup som ledet juryen med kjente tech-profiler som Silvija Seres, Johan Brand, Sjur Dagestad, Anne Cathrine Frøstrup og Nils Juell.

Det var Ida Frøseth selv som kom på vinnerideen, etter at hun har vært med på flere dramatiske leteaksjoner gjennom arbeidet i Forsvaret. Samtidig var hun i våres ferdig med en mastergrad i informatikk på Universitetet i Oslo, betalt av Forsvaret.

– Slike leteaksjoner er vanskelig å koordinere og uoversiktlige, sier Frøseth.

Holder oversikt

Ideen var å automatisere de tidkrevende manuelle kartanalysene – med data over hvor det er sannsynlig å finne den savnede, samt hvor det er trygt for letemannskaper å bevege seg, for eksempel ved et skred. Gjennom åpne data fra Kartverket og NVE kan en slik app bidra til at frivillige lettere kan bidra på en trygg måte. Det vil også være enklere å holde oversikt over hvilke områder som allerede er dekket av søket, ved at dette registreres i applikasjonen.

– I noen av leteaksjonene jeg har vært med på, er vedkommende funnet bare et par kilometer fra siste kjente punkt. Man har kanskje ikke sett noe poeng med å lete så nær utgangspunktet, fordi man har trodd at folk allerede har vært der før. En slik app vil kunne fortelle om slike "hull" der det ikke er søkt.

– Men hvordan fungerer dette i områder det ikke er mobildekning?

– Dette kan våre elever mye om, i og med at de er gode på kommunikasjonsteknologi. Det kan gjøres ved å lagre data lokalt, eller ved at signalene kan hoppe via telefonens blutooth eller wifi i områder der det er mange som leter. Vi så også på hvordan en drone med antenne kan fungere som basestasjon.

Veien videre

– Men spørsmålet etter slike «hackathons» er jo hva som skjer i etterkant. Hva gjør dere videre med ideen nå, etter disse innledende dagene?

– Vi stiller dette spørsmålet selv. Det er jo artig å vinne, og det er flere som har trua på et slikt produkt. Samtidig er alle i jobb eller studier, og det er ikke bare å hoppe av. Men vi er motivert til å finne ut hvordan vi kan organisere dette, for å kunne få det til ved siden av det vi gjør til daglig, sier Frøseth.

– Dette er jo noe Forsvaret, som deltager i mange leteaksjoner, kan ha nytte av. Er det rom til å videreutvikle slike «startups» internt?

– Jeg skulle jo ønske det. Men i statlige prosjekter og anskaffelsesregelverk må man jo gå en spesiell løype, særlig i Forsvaret. Vi har en viss prosent av tiden som vi kan bruke til «egenutvikling». Dette er ikke mange timer per uke, så det vil primært kunne bli realisert ved siden av studier og jobb, eller om vi klarer å skaffe finansiering til prosjektet, sier Frøseth.

Litt starthjelp får de iallfall. Premien i hackathonet var 10.000 kroner, men også et visst antall timer med bistand fra StartupLab for å vurdere hvordan man kan videreutvikle ideen.

Her er vinnerlagene

1.plass: Leteaksjon
Lag: Magnus Gjøse Vatsvåg, Gøran Dahlen Valaas, Anne Karin Dahle, Lasse Sæther, Ida Marie Frøseth, Espen Aasgaard Strømsvåg, Viggo Stenbråthen, Nils Petter Solvang Rolund og Lasse Mikalsen.
Utdrag av juryens begrunnelse: Leteaksjon viser godt samspill mellom offentlige åpne data, har en meget stor samfunnsnytte og viser også nye muligheter for samspill ikke bare mellom data, men også mellom mennesker.

2. plass: code4cow

Lag: David Volent Lindberg, Patrick Merlot og Kleng Bråtveit
Utdrag av juryens begrunnelse: Løsningen har et meget stort samfunnsmessig potensial, kan gi stor samfunnsøkonomisk gevinst koblet opp mot FNs bærekraftmål, og kua trenger ikke å dø forgjeves.

3. plass: Folk på Tinget

Deltakere: Jan Roar Beckstrøm, Reidar Lavik og Ove Haugland Jakobsen
Utdrag av juryens begrunnelse: Løsning som gir mulighet for mer innsyn, åpenhet og gjennomsiktighet ... en viktig og enkel måte å utvide demokratiet på.

Beste kode: HuntingLights

Deltakere: Laureen Schausberger, Kristoffer Hagen, Ida Viio, Dafina Marku, Yvon Gankema, Bjørn Kaare Aune, Mark Peneder, Jan Tiemann.
Utdrag av juryrens begrunnelse: Imponerende at laget har utviklet en nesten produksjonsklar kode, som er godt strukturert og hvor man har tenkt både backend og frontend.

Høyest x-faktor: Bilsnakk

Deltakere: Robert Sasak og Arne Sommerfelt
Utdrag av juryens begrunnelse: Bilsnakk tar hverdagslivet på alvor og presenterete en enkel løsning på noe som kan oppleves som store problemer, for eksempel når man møter en bil som kjører uten lys eller blir inneparkert.