På en knapp uke klarte frivillige studenter og gründere å samle det norske tech-miljøet til en 47-timer lang digital konkurranse, med ett mål for øyet: å finne nye løsninger som kan bidra i kampen mot koronaviruset.

740 deltakere fordelt på over 300 teams, samt 130 mentorer, har gjennom helgen avholdt den norske utgaven av det internasjonale fenomenet «Hack The Crisis». Sammen har de utviklet ideer som skal redde liv, bedrifter og lokalsamfunn.

– Det ene er at folk gjerne vil gjøre noe. De vil bidra og løse en krise i stedet for å bare sitte stille. Det andre: dette viser at vi har en enorm kapasitet for samarbeid og samhold i startup-økosystemet. Det er noe vi skal ta med oss videre, sier leder for Oslo Business Region, Gaute Hagerup, som har vært både deltaker og pådriver for eventet.

Pengepremie fra kommunen

Men det hele kunne vært over allerede før det startet. Fredag ettermiddag tårnet de tekniske utfordringene seg opp, og hele opplegget var i ferd med å ryke.

– Vi har fulgt mottoet “if you are in control, you are not working fast enough”. Det har ikke vært tid til å sjekke inn og koordinere. I stedet har vi i starten fordelt ansvarsområder, og prøvd å ikke blande oss i hva den andre gjør. Det er basert på tillit og ansvar, og så fort noen ikke gjør jobben sin, så kan hele systemet bryte sammen, lød beskjeden fra medarrangør Jørn Haukøy i Code11 under en innledende live-sending i Facebook-gruppen til arrangementet fredag.

Men løsningsorienterte arrangører og deltakere var kjappe på labben med en fix etter den andre, og søndag kveld var et nærmest knirkefritt arrangementet i mål.

– På syv dager har vi blitt et godt apparat som på magisk måte funker sammen. Mange av oss har bare brukt videokonferanse, og har fremdeles ikke møtt hverandre. Men vi klarer å holde i mange små og store tråder for å gjennomføre dette, sier Hege Tollerud, medarrangør med CEO i Oslo EdTech Cluster til Shifter.

Etterhvert som arrangementet nærmet seg start, og fikk stor «traction» i oppstartsmiljøet, nådde det også næringsbyråd i Oslo, Victoria Evensen. Hun sørget for at kommunen stilte med en premiepott på 450.000 kroner.

Bratt læringskurve

Både Tollerud og Haukøy trekker frem fem studenter ved Emergence School of Leadership, sammen med rektor Lars Lægreid, som avgjørende for arrangementet. Det var de som initierte den heldigitale konkurransen i Norge.

– De etablerte en god grunnmur for samarbeidet, sier Tollerud.

Maria Riascos er en av de fem studentene. Til daglig studerer hun prosjektledelse, og skulle i gang med å skissere eget eksamensprosjekt da ideen om et digitalt, norsk hackathon dukket opp.

– Det eneste lignende vi har gjort før, er å fasilitere en design-sprint. Ellers har vi aldri vært med på eller arrangert hackathon før. Det har vært veldig gøy, men det er også en virkelig bratt læringskurve, forteller hun.

De øvrige i Emergence-teamet er Anita Christensen, Anneline Berg, Louise Nilsen og Morten Molin Wang. De fordelte de 740 deltakerne til ulike team basert på kunnskap og erfaring.

Hektisk

Mayank Verma er utvikler og har tidligere deltatt på flere kode-konkurranser, men mener likevel at helgens arrangement er det “definitivt mest spennende” hittil. Det begrunner han hovedsakelig med at han møtte mennesker med så forskjellig bakgrunn og kunnskap.

Med seg på teamet fikk han en kollega, en nevø i India, og ble matchet med deltakere fra Stavanger, Spania og Oslo.

Hvert team måtte sjekke inn og levere utkast av sitt prosjektet allerede fredag kveld, få timer etter oppstart. Deretter måtte de levere en oppdatering påfølgende dag, og søndag kl. 16.00 var absolutt siste frist for å levere endelig pitch. Den ble sendt inn i form av en to minutters video, samt presentasjon.

Internasjonal, norsk konkurranse

I løpet av lørdagen og søndagen sjekket teamene inn med sine respektive mentorer, og de som trengte mer hjelp kunne bruke en dedikert Slack-kanal for å utveksle kunnskap og etterlyse flere deltakere eller kompetanse til sine team. Det ble fort det klart at den «norske» konkurransen hadde innslag fra ulike steder i verden, og noen Slack-meldinger avslørte at flere var i helt andre tidssoner enn Norge.

Joe Pacal sier at teamet deres på seks ble til på én dag. Team-medlemmene er basert i Finland, Tsjekkia og Irland.

– Vi tok kontakt med noen av de flinkeste folka i vårt nettverk og spurte om de ville være med. For mange var det et lavterskeltilbud og de kunne enkelt bli med over nett. En annen fordel er at vi har jobbet både sammen og hver for oss. Det er ofte vanskelig når man sitter ved siden av hverandre i det virkelige livet, sier han.

Ionela Cristine Moldovan, rådgiver i Akselera, var mentor under hackathonet. Hun forteller at det å jobbe digitalt i så stor skala har ført til færre hindringer enn hun opprinnelig trodde. Ved hjelp av online-verktøy har deltakerne jobbet på tvers av landegrenser.

– Men ulempene med å jobbe slik er at du ikke føler helt hvordan de andre har det, sier hun og utdyper:

– Noen trengte en lengre pause, men det var ikke så klart for meg før de sa det rett ut. I tillegg kan det være at noen medlemmer ikke har video, og da blir det vanskeligere å kommunisere optimalt.

Alt i alt synes det har vært veldig spennende å delta.

– Jeg har truffet smarte, kule folk fra så mange ulike strøk i verden, noe som ikke hadde vært mulig med en vanlig, lokal hackathon.

Kriteriene

Parallelt med at arbeidet i de ulike teamene foregikk, ledet Jørn Haukøy (Code11), Yrja Oftedahl (Power Ladies) og Matt Smith (The Lunicorn) livesendinger om eventet på Facebook. Etter at alle bidragene ble sendt inn, vurderte juryen, ledet av Kathrine Myhre fra Norway Health Tech, Marte Sootholtet fra Impact Startup og Kamzy Gunaratnam, varaordfører i Oslo kommune, de ulike prosjektene.

Vurderingskriteriene var originalitet, hvorvidt det er mulig å realisere prosjektet innen få måneder, samt hvor positiv og sterk effekt prosjektet kan ha for mennesker og samfunnet i lys av coronakrisen.

Global Hack

Den norske utgaven av Hack The Crisis er bare ett av flere slike events som har blitt avholdt rundt omkring i verden den seneste tiden. I Tyskland samlet 27.000 kloke hoder seg forrige helg, og i Estland tok næringsminister Kaimar Karu en aktiv rolle for å stable arrangementet på bena. Fire av fem vinnere i den estiske konkurransen ble deretter direkte implementert i offentlige virksomheter, deriblant en plattform som samler CVer fra frivillige med erfaring fra helsesektoren.

Suksessen i Estland ble fulgt opp med et initiativ som skal resultere i en verdensomspennende Hack The Crisis-event som skal finne sted 9. - 12. april. Ifølge de estiske myndighetene regner de med én million deltakere.

Gründer og rektor ved Emergende School of Leadership, Lars Lægreid, forteller at utførelsen av den norske konkurransen har blitt lagt merke til internasjonalt, og at initiativtakerne nå har blitt invitert til å fasilitere et av temaene i den globale konkurransen, «Global Hack».

– Det betyr i realiteten at vi sammen, og fra bunnen av, virkelig begynner å skape løsninger på globale utfordringer. Det er helt nødvendig i en tid hvor det nasjonale politiske lederskap i mange land blir mer og mer nasjonalistisk. Skal vi løse de utfordringer verden står overfor må vi begynne å tenke «one planet, one people», sier han.