Slik vil de hjelpe rådville fintech-gründere, når myndighetene ikke makter

Nå lanserer bransjen en egen guide for startups som skal navigere i jungelen av lover og reguleringer innen finansiell teknologi. Gründer Espen Einn i Payr er blant de som har bidratt, slik at andre ikke trenger å gå hele "den lange veien".

– Ting går utrolig raskt. Siden i fjor har det blitt etablert «fintech sandboxes» i en rekke land i Europa og i Asia. Vi ser at finanstilsynene rundt omkring tilpasser seg. Vi tror at regjeringen og stortinget i Norge har forstått at også vi må henge med. Likevel er det fortsatt vanskelig å være liten teknologiaktør og møte det store finanstilsynet her i Norge, mener Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT-Norge.

Shifter har tidligere skrevet om hvordan IKT-Norge og norsk fintech-bransje i lengre tid jobbet har jobbet for at Norge skal innføre en såkalt «regulatorisk sandkasse» for startups innen finansiell teknologi.  Det endte med seier for bransjen , da Stortinget gikk inn for å la fintech-gründere prøve løsningene sine i en virkelig verden, uten å kreve konsesjon.

Dansk speed

Men mens det fortsatt går ganske sakte fremover i Norge, raser altså andre land avgårde. Hun viser til den svært hurtige utviklingen i Danmark, der danskene for seks måneder siden var der Norge er i dag.

–På kort tid har det danske finanstilsynet utviklet en tilbudspakke til nye fintech-selskaper, sier hun.

I Danmark er det opprettet en egen «lab» for finansiell teknologi, og tilsynet har en rådgivingstjeneste med en «hotline», der gründere når som helst kan ringe og stille spørsmål. Ifølge Freihow rapporterer gründere om lang behandlingstid, og de etterspør veiledning fra tilsynet i utviklingen av nye tjenester.

– Når tjenesten er ferdig, er det jo vanskelig å bake inn krav i lovverket i etterkant, sier hun.

Tilsynet bør rustes opp

Bransjen lanserer nå en egen digital verktøykasse for finansregulering: Fintechguiden.  Veilederen er utviklet av advokatselskapet Selmer, i samarbeid med IKT-Norge og sentrale gründere innen finansiell teknologi.

– I fraværet av offensive myndigheter, tar bransjen selv ansvar, sier Freihow.

Hun mener det ikke er noen uvilje hos tilsynet, for å ta denne jobben, men at det trengs økte midler for å håndtere strømmen av oppstartsselskaper. IKT-Norge tror det er nødvendig å legge om finansieringsmodellen til tilsynet.

– I dag er det slik at alle som er lisensierte, betaler en viss andel til Finanstilsynet. Men når brorparten av de nye tjenestene nå vil komme fra bittesmå utfordrere, er det da forventet at disse små skal finansiere opprustning av tilsynet, spør Freihow.

Den lange veien

– Både bransjen og markedet er tjent med at flere finansteknologi-selskaper tilfredstiller kravene til sikkerhet og samsvarer med regelverket, sier Espen Einn, gründer av oppstarsselskapet Payr.

Som leder i et fintech-selskap som nylig har gått "den lange veien" for å få konsesjon hos Finanstilsynet, er det viktig for han å hjelpe andre oppstartsselskaper med å få sin konsesjon.

– Vi har bidratt til guiden for å gjøre søknadsprosessen enklere for andre selskaper som er i samme situasjon som vi befant oss i. Startups har ofte ingen eller liten erfaring med et offentlig tilsyn, eller med å søke konsesjon. Det de trenger er rådgivning og håndholding hele veien gjennom prosessen. Dette er et bra første steg, sier Einn.

Måtte bruke advokater

Det vanskeligste i starten for Payr var å forstå om de trengte konsesjon og i så fall hvilken og hvilke krav som gjaldt.

– Vi kontaktet Finanstilsynet med vår idé, men fikk ikke tak i noen som kunne sette seg inn i vår forretningsmodell. Løsningen for oss ble å gå til advokatselskaper som hadde erfaring med konsesjonssøknader og kjøpe rådgivning.