Mens alle maste om hva han skulle tjene penger på, jobbet Per-Otto Wold stødig videre med å gjøre Spond til noe breddeidretten ville ha. Nå har han 400.000 aktive brukere.

Han står opp hver morgen klokken 5, går en tur med bikkja, før han mediterer i 20 minutter. Om kvelden legger han seg gjerne før barna. Nå og da drar han på ti dagers stillhetsleir på et buddhist-tempel i Østfold. Men det er ikke dette som gjør Per-Otto Wold mest spesiell i gründersammenheng.

Den største forskjellen fra mange av de andre oppstartsbedriftene på StartupLab, er at han har vært fint lite opptatt av forretningsmodell og inntekter så langt. For Wold har det nemlig vært jakten på brukerne som har vært det viktigste.

-- Jeg ville aldri hatt den innsikten jeg nå har, hvis vi ikke hadde gjort det på denne måten. Vi kunne snakket og snakket om hva behovene er, men det er først når du får brukere at du får realistisk feedback. Det er meningsløst å bruke mye tid på forretningsmodellen på et tidspunkt der du ikke vet om du klarer å lage en plattform som folk gidder å bruke, sier Wold.

"Fotball med hockeykølle"

Spond-gründeren er nå kommet til et punkt der han ganske åpenbart har klart å lage en plattform som den norske breddeidretten gidder å bruke, ja noen har faktisk gjort seg helt avhengige av den. Hver måned er 400.000 brukere innom appen som gjør det lettere for trenere og lagledere å organisere barneidretten. Selv om mesteparten av oppmerksomheten til Spond har vært rettet mot Norge til nå, har appen allerede toppet listen for sports-apper i Spania, og ligget på andreplass i Italia. Samtidig vokser tjenesten i Storbritannia og Tyskland.

-- De som ikke bruker Spond, skjønner ikke hvor enkelt det er. Det er ikke noe galt med Facebook eller WhatsApp, men det blir som å spille fotball med hockeykølle. Spond er laget for dette formålet, og alt er optimalisert for å organisere breddeidrett, sier Wold.

Wold og teamet har nå også lansert en egen webportal med innhold laget spesielt for trenere -- i første omgang rettet mot fotball trenere for barn og unge. De har engasjert egne innholdsprodusenter som forteller historier fra idretten. Målet er er å gjøre det enkelt å dele erfaring og bli inspirert av hva andre gjør.

Planene for pengene

Det er selvfølgelig ikke slik at Wold ikke har tenkt på forretningsmodeller. Han har noen titalls forskjellige planer for hvordan tjenesten nå kan tjene penger. Spond har allerede begynt med såkalt «cashback», der klubbmedlemmene kan bestille hotell, pizza og hva det måtte være som «spondere», og en andel av pengene går tilbake til klubben. Til nå har dette bragt tre millioner kroner inn til norske idrettslag, og Spond tar 30 prosent for å tilrettelegge for overføringene.

-- Det er litt for tidlig å fortelle om alt vi skal gjøre fremover, for vi vet ikke helt når vi skal lansere det, men det skal gjør det enklere for breddeidretten å få penger i kassa, hevder Wold.

Spond har allerede betalingsløsninger for treningssamlinger og idrettsturer inne i tjenesten, noe de får inntekter på.

Foruten dette planlegger de nå lansering av crowdfunding til diverse tiltak som klubbene ønsker å gjøre, enten det er å bygge undervarme på en fotballbane, eller kjøpe inn nye drakter til laget.

-- Breddeidretten gjør en viktig samfunnsjobb, de engasjerer barn og skaper aktivitet. Vi skal være en tjeneste som legger til rette for at selskaper og enkeltpersoner kan støtte dette arbeidet. Det skal imidlertid være rent, uten pushing av unødvendig reklame. Det som er av markedsføring skal være relevant for klubbene.

Han viser til at visjonen er å løse to sentral problemer innenfor breddeidrett -- å hjelpe lag og klubber å organisere og med dette bruke tiden sin på å skape aktivitet for barn og unge. Og å hjelpe klubber å få penger inn i kassen, med minst mulig innsats for klubbledelsen og foreldre.

Seriegründerens fordeler

-- Nå har du holdt på noen år, og det virker som det hvert begynner å materialisere seg noen forretningsmodeller. Det å vente så lenge du har gjort, og ha is i magen, blir du ikke nervøs av det?

-- Det er mye man kan bli nervøs av når man driver en startup, men egentlig ikke dette. Det er ganske mange eksempler på store selskaper som har tapt mange milliarder før de har begynt å tjene penger. Se bare på Facebook, selv med korreksjoner er de verdt mer enn dobbelt så mye som alle norske selskaper til sammen.

På StartupLab er mantraet gjerne at «første kunde og inntekter er alfa omega». Wold har selv brukt et tosifret millionbeløp kroner på selskapet til nå, blant annet penger fra salget av Point Carbon til Thomson Reuters.

-- Hvis du hadde vært 23 år og fersk førstegangsgründer hadde det jo vært helt umulig å vente så lenge. Kunne du ha finansiert et slikt prosjekt uten å ha et godt utgangspunkt som seriegründer som har gjort en exit tidligere?

-- Nei, det har sine fordeler og ulemper. Men man kan også bli litt for selvsikker når man har bygd virksomheter tidligere. For eksempel gjorde vi en ganske banal feil i starten. Vi gikk alt for bredt ut, og først da vi smalnet inn igjen, løsnet det. Jeg tror det er viktig å løse en smal problemstilling veldig godt først, så gå bredere ut etter hvert når du vet hvem du kommuniserer med.

Fornøyd hver dag

Det er ikke bare Wold som har trua på det han driver med. Nylig hentet Spond 50 millioner kroner fra meget profilerte investorer som ishockeyspiller Mats Zuccarello, Kahoot-gründer Johan Brand og Ebay-toppsjef Devin Wenig. Fra før har Aksel Lund Svindal investert i selskapet.

Den nye kapitalen gjør det mulig å doble antall ansatte ved Oslo-kontoret nå frem mot jul, og girer også opp den internasjonale satsingen. Det blir både nye utviklere og markedsførere i staben.

-- Må du lykkes i utlandet for å få investorene fornøyd, eller er det greit om du gjør det godt i Norge?

-- Har vi bare suksess i Norge, er det en suksess, men bare en begrenset suksess. Planen er å lykkes internasjonalt. Vi har ikke funnet noen som gjør akkurat det vi gjør i utlandet, og breddeidretten er et globalt marked på over en milliard mennesker.

-- Det virker som appen fungerer godt i Tyskland, Storbritannia og de andre landene dere har prøvd dere i. Hvis det er for store utfordringer og forskjeller i noen markeder, for eksempel i USA, da kan man jo fort miste fokus fordi man sprer seg for tynt utover?

-- Man må passe på. Hvis behovet er forskjellig, og du må gjøre lokal tilpasning, går det i motsatt retning av skalerbarhet. Men det har vi ikke begynt å gjøre ennå.

-- Men når blir du selv fornøyd?

-- Jeg er fornøyd hver dag, jeg. For i morgen kan det være slutt.

Lytt forøvrig til vår podcast fra i fjor, der Per-Otto Wold forteller mer om bakgrunnen til Spond, og hvordan han selv tenker som gründer.