Gründer, Selvvaag-arving, investor og teknologioptimist Tharald Nustad er ukjent for de fleste, og har bevisst holdt en lav profil. Nå vil han gjøre verden til et bedre sted, også fordi han mener det vil gi mest penger tilbake.
− Business handler først og fremst om å bygge en forretning som søker å løse et problem for mennesker såpass mye at de ønsker å betale for det. Ikke bare ha en kortsiktig tanke om å tjene penger. Det skal være vinn-vinn for både selskap og kunde. Det er kun da det gir en langsiktig god business, sier Nustad.
− Det er lett for deg å si som har arvet penger og har hatt suksess som gründer, vil vel noen hevde?
− Ja, til en viss grad, men jeg har lært litt om business. Det handler om å gjøre noe som løser noe for andre, ikke å suge mest mulig ut av kunden. Det handler om å gi verdi som kunden har lyst til å betale for over tid. Jeg tror ikke det bare fordi det er det moralsk riktige å gjøre, men jeg tror faktisk det er slik man vil tjene mest penger over tid, sier Nustad.
Nustads «forretningsimperium» består av tre søyler. Den første: Plastilin, som består av en portefølje selskaper som driver med alt fra dronefotografering for eiendomsbransjen, til digitalbyrået Skalar som utvikler design og digitale løsninger for bedrifter. Det består av totalt 150 ansatte og 120 frilansere.
Den andre søylen er eiendomsselskapet Mallin som driver med verdibasert forvaltning og utvikling av eiendom.
Den tredje, og noe av det Nustad brenner mest for, er såkalt «Impact Investing», hvor han har investert i en rekke bedrifter i skjæringspunktet mellom teknologi og bærekraft; edtech, healthtech, byutvikling og AI (kunstig intelligens). Han deltar i Ashoka og Toniic, som er verdens største nettverk av sosiale entrepenører og impact investorer.
Impact skal gjennomsyre alle bedriftene
− Jeg kommer fra en sterkt verdibasert familie. Tankesettet mitt kommer fra morfar, Olav Selvaag, som etter krigen slo seg opp på å bygge effektive boligløsninger som folk flest skulle ha råd til. «Gi folk bolig» var hans mantra. Både far og mor har også hele tiden sagt at det er viktig at bedriften er samfunnsnyttig, at man tenker langsiktig, men at den også må tjene penger, sier Nustad.
− Men flere av selskapene dine har jo ikke hatt dette som utgangspunkt.
− Det er riktig. Jeg har begynt på en reise som startet for fem år siden, etter at jeg begynte å jobbe med Ashoka, hvor dette med samfunnsverdi har blitt tydeligere for meg. Nå skal vi dreie Mallin til å få et enda større fokus på impact, i tillegg til at jeg kommer til å bruke mesteparten av tiden min på impact investing. Dette skal også gjennomsyre alle datterbedriftene etter hvert, sier han.
− Hva legger du i «impact investing»?
− Det betyr at det jeg investerer i skal utgjøre en forskjell i bedre retning for menneskeheten. Det betyr videre at vi må forstå hvor viktig teknologi er, og at det kommer til å utradere 50 til 80 prosent av alle jobber i løpet av 10 til 20 år, og hvordan legger vi til rette for bærekraftige selskaper og politikk som jobber med, og ikke mot utviklingen.
− For det tredje, vil den nye generasjonen, såkalte «Millenials», i større grad jobbe et sted som gjør noe med mening. Så hvis du som selskap vil ha de beste folkene, må du tenke «purpose». Det er fortsatt kun et ord som vi i en liten boble fokuserer på, men jeg tror det vil være en helt sentral del av alt næringsliv å tenke «impact» i framtiden, forteller Nustad.
Han er bekymret for de tradisjonelle bedriftene og investorene som ikke forstår hvor viktig teknologi og digitalisering er.
− Det er først de siste årene vi har sett hvor fort det har begynt å gå, men utviklingen kommer til å gå enda fortere. Jeg tror at 70 prosent av norske selskap kommer til å være borte om 10 år. For det første har de for lite endringsvillig kultur, og for det andre er de redd for å kanibalisere sin egen forretningsmodell. Det er ikke nok å lansere en tjeneste som Vipps og kalle det en suksess. Det har vært gjort i flere land før og ikke spesielt innovativt, sier Nustad.
Innovasjon Norge må endre modell
Hvis vi skal være innovative i Norge, mener han at vi må begynne å bygge et økosystem for entreprenørskap.
− Jeg tror ikke løsningen er at Innovasjon Norge skal dele ut enda mer penger. De må støtte og hjelpe å bygge økosystemet. Vi må ha en infrastruktur som hjelper gründere videre og ha miljøer som samarbeider om dette. Det har heldigvis blitt bedre de siste årene. De ledende hubene for dette, som StartupLab, Mesh og 657 har kommet til et punkt der de har fått etablert seg bra, og det er nå et mye mer samarbeidsvillig klima i bransjen. Men ett av de største problemene er investorer og kapital. Vi har ikke nok kapital eller kompetanse som investerer i tidligfaseselskaper, sier Nustad, og peker på Sverige som en motsats til dette. Vi må jobbe for at flere investorer begynner å investere i teknologi og startups. Ikke bare fordi dette er bra for bransjen og landet, men fordi det er her den største veksten vil komme.
Og han peker på kultur som en viktig faktor for å lykkes, og da må vi se på hvordan vi lærer opp barna våre og hvordan vi utdanner ungdommene våre.
− I barneskolen må vi ha fokus på empati, kreativitet og bygge evnen til å ta initiativ og gjøre endringer når vi ser det er behov for det. Videre må utdanningsløpet ha et større fokus på samarbeid og problemløsning. Ikke bare teoretiske øvelser, men løse konkrete problemer i virkeligheten.
Selv husker han ikke så mye fordi han ikke var motivert for å lære.
− Jeg tror motivasjonen blir større hvis man jobber med konkrete problemstillinger i «real life».
Han er samtidig veldig optimistisk på vegne av Norge som innovasjonsnasjon.
Vi har et viktig fortrinn i vår kultur som gjør at vi har mulighet til å gjøre det bra innen startups og innovasjon fremover: Målinger viser at nordmenn har spesielt høy tillit til hverandre, og dette fører til at vi har gode forutsetninger for samarbeid og innovasjon, sier han.
− Tillit senker transaksjonskostnaden og øker samarbeidet. I tillegg har vi en flat samfunnsstruktur og et høyt kunnskapsnivå blant innbyggerne som vil fremme innovasjonen, sier han.
Nustad neste prosjekt er å arrangere en «Impact»-konferanse om nestegenerasjons teknologi i Oslo, 10-12 mai 2017.
− Jeg møtte Desmond Tutu for 10 år siden og han sa: «Vi er ingenting utenom hva vi er for andre mennesker». Jeg skjønte det ikke da. Nå tror jeg at jeg endelig har skjønt det, sier investoren.
Eksempler på impact-investeringer Plastilin har gjort:
Cambi AS, et norsk firma som er verdensledende på teknologi for slamrensing. Teknologien deres halverer mengden avfall, resirkulerer gjødselsstoffer, generer ren energi, kutter CO2 utslipp og sparer penger for byene som tar i bruk anleggene deres. Cambi sparer miljøet samtidig som det er lønnsomme investeringer.
Citymart, et firma basert i New York som hjelper byer å finne bedre løsninger for innbyggerne sine. Citymart jobber med flere av de ledende byene i verden, bla. New York, London, Barcelona og Dublin. Citymart skal tjene penger på å hjelpe byene å løse de reelle problemene, ikke hva man tror problemene er.
Build Academy, et firma som lager kurs og Edtech løsninger for å utdanne folk innen byggebransjen. Edtech er et godt eksempel på noe som gir mye verdi fordi de øker kompetanse og kunnskap, samtidig som det er skalerbart og dermed kan være kommersielt lønnsomt.
IrisAI, et norsk firma som lager en Artificial Intelligence som skal hjelpe med å forstå og få oversikten over forskning. Ved å gi støtte til å forstå og bruke forskning øker de muligheten for videreutvikling og gode løsninger.
Lære mer? Nustad anbefaler denne artikkelen:
Startups don't need to chose between profit and purpose (Wired)
Hjelp oss å bli bedre. Virkelig, hjelp oss med 2 minutter av din tid og svar på noen få spørsmål. På forhånd takk.
