Slik gikk det da styringssett fra store organisasjoner fikk plass i klasserommet

Kan styringssett som brukes i ledende organisasjoner, bidra til å forbedre det norske skolesystemet? 

Innlegg skrevet av Karl Philip Lund, partner i "talentfabrikken" INEVO.

Karakterer hindrer læring, mens OKR representerer et moderne styringssett som øker motivasjonen og gir bedre læring.

OKR benyttes med stor suksess i organisasjoner som Google, LinkedIn, Kolonial.no, Finn.no og mange flere. OKR er et styringssett som brukes for å:

• sette høye mål,
• sikre tydelighet,
• høyt engasjement
• og økt gjennomføringskraft i organisasjoner.

Hvis OKR bidrar til å motivere og engasjere ansatte i ledende organisasjoner, så kan det også fungere for studenter i et klasserom.

I dette innlegget skal jeg dele hva som skjedde da vi testet ut OKR på 165 studenter i valgfaget digital markedsføring (DIG2102) på Høyskolen Kristiania over en periode på 6 uker.

Hvorfor bruke OKR i klasserommet?

Hvis du ikke kjenner begrepet og historien bak OKR, les denne utdypende artikkelen om OKR.

På et eller annet tidspunkt i løpet av barndommen kveles mange barns nysgjerrighet og iver etter å lære. Jeg mistenker at det skjer en gang mellom 3. og 9. trinn på skolen. Jeg tror det skjer fordi barn tvinges inn i mønster der regler og instruksjoner er i fokus. Et mønster som dyrker frem karakterjag istedenfor læring.

Se videoen for en kort innføring i noen av utfordringene med dagens skolesystem.

Studenter bør lære å bryte ut av disse mønstrene og ha høyere ambisjoner for sin utdanning og karriere. Det handler ikke om økt forventningspress eller karrierevei. Det handler om å hjelpe studenter å finne sin retning i livet.

OKR motiverer og engasjerer og kan være en del av løsningen for å skape et bedre utdanningssystem, mens dagens karaktersystem er utdatert og hindrer læring.

Karakterer hindrer læring

Karakterer skal beskrive prestasjonene til en student og gi studentene en indikasjon på hvordan de ligger an faglig. Karakterer skal samtidig gi arbeidsgivere et redskap til å se forskjell på jobbsøkerne. Dagens karaktersystem fungerer dårlig til begge formålene.

Karakterinflasjon gjør karakterer nesten verdiløse, og populære arbeidsgivere som Facebook og Google har for lengst forstått at karakterer er en elendig predikator på fremtidig suksess i en stilling. Karakterer er også en dårlig måte å motivere både studenter og ansatte.

Karakterer spiller på indirekte motivasjonsfaktorer som emosjonelt press og straff/belønning. Frykten for dårlige karakterer gjør at elevene i større grad velger de minst utfordrende oppgavene. Karakterer reduserer også interessen for læring til fordel for ytre motivasjon, og det gjør at de opplever mindre glede og er mer engstelige i læringssituasjoner.

Forskningen er faktisk entydig: Karakterer påvirker læringsutbyttet og motivasjonen hos studenter på en negativ måte (Kilde: Eivind Sletner og Hege Cecilie Nicolaysen).

OKR øker motivasjon og fostrer læring

Ledende bedrifter bruker OKR for å hjelpe ansatte å sette egne mål og jobbe mot målene.

OKR spiller på det forskere kaller «direkte motivasjonsfaktorer». Det handler om lek, mening og om å nå sitt potensiale. Disse motivasjonsfaktorene fungerer vesentlig bedre til å motivere folk til å prestere bedre og lære mer.

Samtidig som forskningen og populære arbeidsgivere fokuserer på å legge mindre vekt på karakterer, ser jeg at mange studenter (og lærere) fokuserer veldig mye på karakterer.

Hvorfor fokuserer studenter så mye på karakterer? Kan bruken av OKR i klasserommet bidra til å flytte fokus fra karakterer til læring?

Jeg tror at bruk av OKR i klasserommet fostrer kreativitet og kritisk tenking på en bedre måte enn dagens karaktersystem. Karakterer er bare et tall på papiret og er i seg selv ingen indikator på suksess. Jeg tror OKR i skolen kan bidra til å engasjere og motivere studenter til å lære mer og sikte mot mer langsiktige mål.

OKR kan bidra til å flytte fokus fra karakterer til læring.

Slik innførte vi OKR i klasserommet i praksis

Etter å ha satt meg grundig inn i OKR samt testet styringssettet på egen arbeidsplass, besluttet jeg en uke før første forelesning å teste OKR-opplegget i klasserommet.

I begynnelsen av første forelesning delte jeg en personlig historie fra min karriere. Deretter fikk studentene oppgaven med å lage en personlig introduksjonsvideo som de måtte publisere i klassens lukkede Facebook gruppe.

Hensikten med øvelsene; den personlige historien og videoøvelsen, var å tvinge studentene ut av komfortsonen (i trygge omgivelser) for å raskest mulig å øke graden av psykologisk trygghet i klassen.

1. Sett en felles ambisjon for klassen

Etter videoøvelsen introduserte jeg klassens overordnede mål (i OKR-format, uten å forklare selve OKR-begrepet):

Objective: Gjøre studentene MEGET attraktive på arbeidsmarkedet

• Key result 1: 40% av studentene som kommer i alle forelesningene skal få relevant jobbtilbud i løpet av semesteret
• Key result 2: Minst 50 studenter har vært med å lansere en god nettbutikk
• Key result 3: Studentene har publisert minst 50 kvalitetsinnlegg i løpet av mars 2019
• Key result 4: 50 studenter har suverene LinkedIn-profiler innen mars 2019

Jeg ga studentene en indikasjon på hva jeg forventet for hvert key result:

• Kom i alle forelesninger og vær nysgjerrige
• Lær dere Shopify, Woocommerce eller lignende på egenhånd
• Lær dere pyramideprinsippet og skriv mye! (øvelse gjør mester)
• Jobb med LinkedIn-profilene

Hensikten var å presentere en overordnet ambisjon (objective) som var enkel å huske og forhåpentligvis inspirerende for studentene. Jeg presenterte 4 konkrete key results. Key results skal være spesifikke, helst inneholde et tall og ved slutten av kvartalet skal det være mulig å svare ja/nei på om key results er oppnådd.

Hvis man innfrir alle key results så blir objektivet en realitet.

2. Gi studentene et interessant problem å løse

Etter introduksjonen delte jeg ut eksamensoppgaven som bestod av 4 deler:

1. Lag en nettbutikk – planlegge og opprette en nettbutikk på en selvvalgt plattform
2. Sett mål (OKR) – bli enige med teamet om ambisjonene for oppgaven
3. Lag lanseringsplan – lage en fullverdig og realistisk lanseringsplan
4. Skrive refleksjonsnotat – Reflekter over læringsprosessen

Hensikten med eksamensoppgaven var å gi studentene en interessant utfordring som ikke har et fasitsvar for å gi studentene kreativ frihet til å løse et problem på egenhånd. Noen studenter opplevde oppgaven som umulig, mens mange studenter så på eksamensoppgaven som en meningsfylt og spennende utfordring som kunne lede til en spennende jobb allerede før endte studier.

3. Presenter det store bildet og bakgrunnen for OKR

Etter å ha presentert eksamensoppgaven gikk jeg igjennom John Doerrs legendariske OKR-presentasjon. Presentasjonen dannet grunnlaget for hvordan et av verdens mest suksessrike selskaper styres.

I 1999 investerte John Doerr 12 millioner dollar i Google, som på det tidspunktet hadde 30 ansatte. Kulturen og arbeidsmiljøet i Google minnet om en typisk studenttilværelse. Folk jobbet på mange prosjekter og det var kaotisk.

Doerr presenterte styringssettet som en gave til en ung og umoden organisasjon. I mangel på et alternativ, adopterte Google OKR som styringsrett. OKR passet godt inn i Googles analytiske kultur – og 20 år etter brukes OKR fortsatt som styringsrett i Google – nå en organisasjon med over 90 000 ansatte.

Etter å ha ledet studentene igjennom Doerrs opprinnelige powerpoint-presentasjon, gjennomgikk vi de viktigste prinsippene bak OKR; enkelhet, tydelighet, transparens, ambisiøse mål og ukentlige påminnelser.

4. Gjenta ambisjonen og følg opp hver uke

Etter OKR-presentasjonen forklarte jeg hvordan studentene måtte forholde seg til OKR. Jeg inviterte alle studentene inn i et eget Basecamp-prosjekt. (se eksempeloppsett – krever registrering) der studentene kunne lese om OKR og hva som var forventet av dem. Hvert team måtte legge inn sitt teams ambisjoner og måltall før en bestemt deadline. De første teamene fikk veiledning som var synlig for alle, mens etternølerne måtte tilpasse sine ambisjoner basert på allerede gitte veiledninger.

Jeg gjentok klassens ambisjon i (nesten) hver forelesning. Teamene måtte rapportere status hver fredag. Alle studentene kunne se hverandres OKR og oppdateringer. Stadige påminnelser og transparens er noe av poenget med OKR. Når studenter blir påminnet om målet og kan se ambisjonene til sine medstudenter hver uke oppstår en form for positivt gruppepress. Hele teamet må være enig om ambisjonen. Dermed lukes uklarheter ut og teamet jobber mot samme mål.

Etter innføringen begynte 5 uker med hardt arbeid. Jeg forsøkte å gjøre forelesningene praktiske og varierte. Jeg inviterte en rekke gjesteforelesere som fortalte sine historier og erfaringer(mange nevnte tilfeldigvis OKR). Hver forelesning fokuserte på et tema som var relevant for eksamensoppgaven. Parallellt med forelesningene måtte studentene jobbe med teamet sitt på  eksamensoppgaven. Hver uke rapporterte alle teamene fremdrift. Mot slutten av perioden kunne jeg se resultatene og lese studentenes refleksjoner om OKR.

5. Resultatet av OKR i klasserommet

Testen med OKR i klasserommet var vellykket.

Både studentene og jeg lærte masse. Jeg har undervist i digital markedsføring i 6 år, og våren 2019 var det mest givende for meg. Jeg motiveres av å lære nye ting, og av å raskt omdanne kunnskap til handling. I tillegg blir jeg inspirert av å se andre lykkes etter å ha vært ute av komfortsonen og jobbet hardt! Dette semesteret inneholdt det meste.

Flere studenter rapporterte tilbake at de ble motivert av å sette egne mål og jobbe sammen for å nå målene. Andre studenter meldte tilbake at transparent rapportering førte til mer kunnskapsdeling mellom gruppene.

Resultater (basert på svar fra 47 studenter*:

• 30% fikk relevant jobb/internship pga. valgfaget Digital markedsføring på Høyskolen Kristiania før slutten av semesteret
• 100% av studentene har vært med å lansere en nettbutikk
• 92%  har publisert ett blogginnlegg de er stolt av
• 85% har en god og oppdatert Linkedin-profil*Jeg er klar over at resultatene ikke tegner det hele og fulle bildet, men det var interessante tilbakemeldinger.

Hva fungerte ikke i OKR-eksperimentet?

Det var 165 studenter registrert til valgfaget. Det meste som kom i forelesning var ca. 100. Av disse var det kun ca. 78 som deltok i siste rapporteringsrunde. Det er vanskelig å innføre OKR.

Det krever mye oppfølging og det er uvant for studenter. Ikke alle studentene hang med. Noen studenter satt lave mål i starten og mange studenter falt av underveis. OKR er ikke noe magisk trylleformel, men har du det grunnleggende på plass, så kan OKR være et veldig nyttig hjelpemiddel i jakten på bedre læringsopplevelser.

Personlige refleksjoner rundt OKR eksperimentet i klasserommet

• Tydelig mål gjør det enklere å velge grupper

Alle som har jobbet i grupper vet at det ofte ender opp med at enkeltpersoner må gjøre mesteparten av arbeidet. Ved å tvinge studentene til å sette egne ambisjoner for sin gruppe i begynnelsen av semesteret, blir det enklere for studenter å unngå “freeriders” i gruppearbeidet. Hvis teamet har ulike ambisjoner i starten, så kan man enklere bytte gruppe!

• Repetisjon er nøkkelen til suksess

Repetisjon funker! Jeg gjentok klassens overordnede målsetning til jeg ble lei av å si det!

Studenter får med seg viktig informasjon når budskapet er enkelt og det gjentas ofte. Sitatet fra Linkedin-sjef Jeff Weiner treffer godt – også for studenter:

When you are tired of saying it, people are starting to hear it”.