Den norske startupen Min Klode har byttet navn, og lanserer nå samarbeid med flere selskaper innen klesbransjen. 

Repairable, som klesstartupen nå heter, har per i dag i snitt 50 reparasjoner i måneden, med 20 forskjellige kunder. Kundene bestiller en reparasjon på samme måte som et nytt klesplagg.

Ingvill Kerob, gründeren bak Repairable, forteller til Shifter at ideen kom da hun så at tiden ikke strakk til for å lappe på ødelagte klær. Samtidig så hun verdien i å reparere ødelagte ting, og ville videreføre det.

-- Det var viktig for meg at barna skulle oppleve og se at reparasjon var første stopp etter skade, og at de ville bli miljøsmarte forbrukere med forståelsen for begrensede ressurser. Så jeg begynte å fundere på hvordan man kunne bringe reparasjon inn i nåtiden, digitalisere og tilgjengeliggjøre, forteller Kerob til Shifter.

Repairable har, til forskjell fra en vanlig skredder, fast forhåndsbestemt pris. Kerob forteller at til tross for at Repairable inntil videre er et lite selskap, har de store ambisjoner -- og det skjer flere ting på utviklingsfronten i selskapet.

-- I dag har vi ingen plattform, vi har bestilling fra nettside, men har relansert merkevaren under nytt navn med et enkelt bestillingskjema. I sommer lager vi en plattform som har flere features for kunden. For eksempel at man kan laste opp bilder av det man ønsker endret (utover reparasjon) og få pris på dette, sier Kerob.

20.000 liter vann per jeans

Kerob sier videre at å reparere klær er en utfordrende jobb, nå som samfunnet har blitt vant til billige klær, og nye kolleksjoner annenhver uke. Samtidig er det å bestille klær på nett blitt vanlig, men hun fremhever at startupen har noen spesielle fortrinn: blant annet bærekraft og at lokale får jobber som følge av reparasjonsoppdragene.

-- Innsatsfaktorene for å produsere klær kan kreve opp til 20.000 liter vann for en jeans, for eksempel. I tillegg kommer kjemikalier og CO2-utslipp, plastinnpakning -- og dessuten mikroplast, som flere klær avgir i vask. Sifo og forskningsmiljøet rundt tekstil og forbruk er veldig tydelige på at å ta vare på det man har -- altså forlenge levetiden -- er det som er størst positiv effekt for de som kommer etter oss, sier Kerob.