Etterlyst: «Talestyrt» offentlig etat

Stemmestyrte, kunstig intelligente løsninger er i ferd med å gjøre sitt inntog i nye teknologier, men hvem blir første offentlige aktør i Norge? 

Torgeir Micaelsen,
Partner og rådgiver TRY Råd

Kaare Øystein Trædal
Daglig leder TRY Apt

Med Microsofts Cortana, Amazons Alexa og Google Assistant som internasjonale motorer, og en underskog av mindre aktører, er stemmesøk og talestyrte assistenter på flere språk i ferd med å få sitt definitive gjennombrudd i 2018. Talestyring og stemmesøk, er spådd å få en like revolusjonerende virkning på brukervaner og samfunnet som introduksjonen av smarttelefonen 10 år tilbake. Men er offentlige etater og myndighetsaktører forberedt på hva slags muligheter som ligger i teknologien for å forbedre offentlige tjenester?

Da en av oss ble aktiv i ungdomspolitikken mot slutten av 90-tallet, var det miljøsaken mange av oss var opptatt av. I møtet med miljøproblemer og store utslipp, var ny teknologi et av hovedsvarene. Men selv om fremtidsoptimismen var stor og forventningene til ny teknologi enda større, lot flere av løsningene vente på seg. Det var mangt et møte som spådde at f.eks nå – nå – kommer hydrogenbilene som skulle revolusjonere fremtidens bilpark. Noen vil hevde at vi har opplevd mye av den samme hypen rundt talestyrte assistenter. Noen var også tidlig ute. Trofaste kunder av NSB, vil huske forsøket med talestyrt reise- og billettsystem (via telefon!) som tolket samtlige henvendelser om «reise til Drammen» som «mente du reise til Mandal?». Og Apples Siri-teknologi har siden det ble introdusert i 2011, aldri tatt av. Teknologien har rett og slett ikke vært bra nok.

Nå er det mye som tyder på at dette er i ferd med å forandre seg. Det var flere enn oss som satt målløse etter presentasjonen av Google Assistant forespeilede funksjonalitet tidligere i år. I fremtiden vil vi altså kunne få digitale assistenter som vil kunne kommunisere på vegne av degpå naturlig språk med kontekstforståelse.

For språk er nøkkelordet. Det har rett og slett vist seg at språkforståelse har vært langt mer krevende å kode enn det man kanskje skulle tro. Særlig utfordrende blir dette for små språk-områder som Norge. Gode, men ikke endelig bekreftede rykter, sier nå at dette vil endre seg denne høsten. Google Assistant er varslet med full norsk støtte. De andre store er garantert ikke langt bak. Sammen med flere av våre kunder, er TRY Apt allerede i gang med konkrete prosjekter med talestyring.

Derfor må beslutningstakere i offentlig sektor komme på banen. Med norskspråklig støtte, vil talestyring og stemmesøk kunne gjøre offentlige tjenester bedre og mer tilgjengelige. I en verden hvor vi på kontoret eller i hjemmet kan få hjelp til mange private tjenester, vil vi også forvente svar og assistanse som: «Skatteetaten, når er siste frist for innlevering av selvangivelsen?», «Nav, hvordan fungerer foreldrepermisjonsordningen? Eller «Statens Vegvesen, kan dere hjelpe meg med å fornye førerkortet mitt?».

Høres litt vel friskt ut? Vel, i staten Mississippi i USA, har de allerede utviklet en offentlig «Alexa-ferdighet» som gjør at Amazon-baserte Alexa kan besvare spørsmål av denne typen. Hvem blir første offentlig aktør i Norge?

Det er selvsagt ikke problemfritt å knytte teknologigigantenes kunstig intelligente tjenester til offentlige tjenester. Det er garantert både personvern og juridiske problemstillinger som må debatteres og besluttes. Men hvis de fleste ser ut til å være overbevist om at stemmestyrte, kunstig intelligente løsninger ikke blir 2020-tallets hydrogenbil, men det neste store, haster det med å få fart på sakene.