Både Sean Percival i Appear.in og Sigrun Syverud i Fjong mener det er på høy tid at norske myndigheter gir startups bedre muligheter for å hente internasjonal kompetanse. Foto: Montasje/Per-Ivar Nikolaisen/Vilde Mebust Erichsen
Både Sean Percival i Appear.in og Sigrun Syverud i Fjong mener det er på høy tid at norske myndigheter gir startups bedre muligheter for å hente internasjonal kompetanse. Foto: Montasje/Per-Ivar Nikolaisen/Vilde Mebust Erichsen

Norske startups sakker akterut i kompetanse-kampen: Vil ha "fast track" for utenlandsk arbeidskraft

Publisert   Sist oppdatert

Stadig flere land gir gründere spesialbehandling for å tiltrekke seg etterlengtet internasjonal kompetanse. Men i Norge nærmest jages talenter fra landet, mener fortvilte gründere.

En rekke europeiske land har innført ulike typer arbeidsvisum for å stille sterkere i den globale kampen om teknisk kompetanse.

Det norske regelverket for import av arbeidskraft fra land utenfor EØS forblir imidlertid kronglete og tregt - til tross for gjentatte lovnader om endring fra politisk hold.

– Man burde ha en type fast track eller i alle fall midlertidig arbeidstillatelse før man har fått endelig tillatelse, sier Sigrun Syverud, som i mars ble kåret til årets kvinnelige gründer av Innovasjon Norge, for arbeidet med klesutleieselskapet Fjong.

Talentpass

Finland, Estland, Litauen, Italia, Frankrike og England har alle egne ordninger som legger til rette for at gründere kan komme til og jobbe i landet, samt hente arbeidskraft fra hele verden.

Estland, for eksempel, er det første landet i Europa som har innført såkalt e-opphold, som i løpet av et døgn fra søketidspunktet legger til rette for at utlendinger kan etablere en bedrift og bidra til økosystemet der.

Frankrike har et hurtigspor for import av tre typer "tech-talenter": "startup-gründere, ansatte, og investorer". Oppholds- og arbeidstillatelsen, kjent som "talentpasset", er gyldig i tre år, kan fornyes, og gjelder til og med nærmeste familie.

UDI bestemmer

I Norge, derimot, gjelder de samme reglene for startups som for alle andre som vil importere arbeidskraft.

Det betyr som regel at alle som kommer til Norge må ha en fast jobb som garanterer minstelønn, og denne kan ikke betales på andre måter enn i penger. Samtidig må kandidatene ha papirer på fullført høyere utdanning å vise til, uavhengig av om potensiell arbeidsgiver mener kompetansen er god nok. Det er UDI som vurderer om kompetansen er god nok. De fleste tech- og startupvisumene som tilbys i Europa legger selskapenes vurderinger til grunn.

– Verden er en generell konkurranse om talent, sier daglig leder i StartupLab, Alexander Woxen.

De har knyttet til seg bedrifter med ansatte fra mer enn 40 ulike land, men har registrert den samme misnøye blant en del selskaper. Et tidkrevende særnorsk byråkrati i ansettelsesprosesser kan plassere Norge i baksetet i den globale kompetansekampen, frykter Woxen.

Han beskriver det å hente ikke-europeisk kompetanse til Norge som "irriterende krevende", og mener det haster med å innføre nye ordninger for tech-visum og opsjonsbeskatning her til lands.

– I praksis er dette er spørsmål om vi skal ha et transformativt næringsliv. Bedriftene identifiserer ikke behovet tre år før de trenger det. Myndighetene må endre seg i takt med dette, sier Woxen.

– Spørsmålet er om vi har råd til å la være, sier han, og understreker at det også bør legges bedre til rette for å hente hjemlig kompetanse.

– Risikerer å bryte loven

En rapport slo nylig fast at norske tech-selskaper vokser for sakte, og at det største problemet ligger i manglende tilgang på kompetanse.

Det er særlig mangel på utviklere og andre med teknisk kunnskap.

Fjong-gründeren Syverud har selv kjent på denne mangelen i prosessen med å bygge selskapet, og har i flere tilfeller lett etter riktig kompetanse utenfor både Norges og Europas grenser.

– Vi har hatt flere utviklere hos oss som har støtt på vanskeligheter med byråkratiet. Når de endelig har fått visum, er det for eksempel vanskelig å få bankkonto, forteller hun.

– Når det er så få tilgjengelige utviklere her til lands, bør det være enklere å ansette utenlandske talenter med ønsket kompetanse, som er lettere tilgjengelig i land utenfor EU, insisterer hun.

Det er særlig viktig for startups, mener hun, fordi de sjeldent kan konkurrere med de høye lønningene til store selskaper, som nå stikker av med nøkkelkompetansen.

– Nå risikerer startups å bryte lover hvis det nye team-medlemmet begynner å jobbe før UDI har behandlet søknaden, sier hun.

Manglende insentiver

En av de som har fått kjenne det norske byråkratiet på karrieren, er Sean Percival, tidligere oppstartsmentor og nåværende markedssjef i Appear.in.

– La oss være ærlige; med mindre du forelsker deg i en nordmann eller er veldig glad i fjorder, er det ingen insentiver for folk til å komme hit. Heller tvert imot!

En ting er at det er vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet her, sier Percival, en annen er at en må tilpasse seg det norske arbeidslivet. Verre er det med nødvendigheter som tilgang til norske banker som bruker minst åtte uker på å gi utlendinger tilgang til lokale betalingssystemer, mener han.

– Og hvis du finner ut av alt dette, med bankkonto, UDI og skattekort, så gjør du det for en lønn som er langt lavere enn i markeder som San Francisco og London, i et land hvor levekostnadene er ekstremt høye!

– Som om ikke det var nok, er skattebyrden på din globale verdiskaping nå, som innbygger av Norge, langt høyere. Og det er før vi begynner å snakke om opsjonsbeskatning, sier Percival.

Sprer lagene

– Min beste anbefaling til norske startups er å bygge spredte team med ansatte i land som har større markeder og tilgang på flere talenter, sier Percival.

Flere norske startups gjør dette, inkludert Xeneta, Unacast, Bakken & Bæck og Smart Plants.

– Takket være denne tilnærmingen er det langt mer sannsynlig at de kan utvide mer. Det er på tide å se utover, slik vikingene en gang gjorde.

Shifter har i flere runder vært i kontakt med både Arbeids- og sosialdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, men de har ennå ikke svart på hvordan de skal følge opp Granavoldenplattformens lovnader om å "legge til rette for arbeidsinnvandrere med relevant kompetanse fra land utenfor EØS".