Thomas Falck er alvorlig bekymret for om Norge klarer å utvikle selskaper som skaper nok arbeidsplasser for fremtiden, og har strategien for hvordan Investinors investeringer kan bidra med sitt. 

Som styreleder i Investinor gjennom fem år har den kjente tech-profilen måttet tåle en storm eller tre. Folk flest har kanskje ikke brydd seg nevneverdig, men i det politiske miljøet har diskusjonene gått høyt, og det statlige investeringsselskapet har til tider hengt i en tynn tråd. Så sent som i sommer sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til Aftenposten at Investinor ikke hadde levert som forentet.

Nå forsvarer mangeårig styreleder Thomas Falck resultatene til Investinor, han viser til økt avkastning, og publiserer også en ny rapport som forteller at investeringene har hatt ringvirkninger som ikke kommer frem i resultatregnskapene.

Konklusjonen er at investeringene kommer til å bidra med flere arbeidsplasser i tiden fremover. Det vil også gi økt aktivitet for underleverandører, inntektsskatt, arbeidsgiveravgift, forbruk og andre samfunnsøkonomiske ringvirkninger. Disse effektene er vanskelig å måle, men antas å være betydelige per arbeidsplass i porteføljeselskapene, ifølge rapporten.

-- Jeg tror mentaliteten nå, med tydelig vekt på avkastning og også tydeligere krav fra eieren, gjør oss mer fokuserte og nå
lønnsomme, sier Thomas Falck, og forteller hvordan Investinor tenker rundt sine investeringer.

Venture-mentaliteten

Styrelederen beskriver 2013 som et vannskille for Investinor. Frem til da var det et deleiet datterselskap av Innovasjon Norge. Det skulle investeres i noen spesifikke satsingsområder - miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, uten særlige avkastningskrav, annet enn at pengene ikke burde gå tapt.

Falck mener det smale mandatet gjorde det vanskelig å investere i flere interessante sektorer, som for eksempel bioteknologi og IT. De mer klassiske venture-områdene var «off limits», frem til endringene i 2013, da eierskapet ble overført til Nærings- og fiskeridepartementet.

-- Fokuset ble mer kommersielt. Det var en erkjennelse av at selskapet ikke ville overleve hvis vi ikke leverte avkastning. Investinor gikk dermed fra å være mer av et virkemiddel til å bli en profesjonell investor med venture-mentalitet, sier Falck.

Sammenlignet med perioden 2009 til 2012, da verdien av selskapene i porteføljen sank med 346 millioner kroner, har verdien steget med 275 millioner kroner mellom 2013 og nå.

Konkurs med ringvirkninger

-- Du snakker mye om endringen i mandatet. Er det eksempler på investeringer før 2013 som du ikke hadde gjort i dag?

-- Vi har jo en stor konkurs bak oss, i OceanSaver som tappet oss for 330 millioner kroner. Det er forhåpentligvis ikke en investering vi hadde gjort i dag. Jeg var med på en del av beslutningene med å legge til mer kapital etterhvert, men markedet kom ikke, og selskapet lot seg ikke redde. Til slutt kastet eierne kortene.

Sett i ettertid var det kanskje «ufornuftig» å investere så mye som 330 millioner kroner i ett enkelt selskap, med tanke på at totalpotten ikke er mer enn 4,2 milliarder kroner. Likevel mener Falck at dette er et godt eksempel på at investeringene fører med seg noe mer enn bare finansielle avkastning.

-- Det betyr likevel ikke at investeringen ikke kom samfunnet til gode. Det er jo et av poengene med «øvelsen» vi gjør i rapporten, å vise at det likevel kan lønne seg for "AS Norge". Selskapet betalte arbeidsgiveravgift, hadde ansatte som betalte skatt, hadde underleverandører, og teknologien ble også etter konkursen videreført innenfor en ny ramme.

I rapporten vises det til at det i dag er 1300 ansatte totalt i selskapene, med en omsetning på til sammen 1,7 milliarder.

Spesielt mandat

Investinor har etter konkursen endret policy og går nå normalt ikke inn med mer enn 200 millioner kroner i hvert selskap. Fondet kan fortsatt bare investere i Norge, og det må ha med seg andre investorer i rundene.

-- Det er få som har et så spesielt mandat, men det må vi forsøke å optimalisere innenfor, sier han.

Falck viser til andre venture-selskaper som står friere - for eksempel Northzone s0m kan gå inn i globale internett-plattformer, og som har fleksibilitet og kan ta en større andel i finansieringsrunder, i motsetning til Investinor som eksempelvis aldri kan bli majoritetseier.

-- Vi må jobbe med 49 prosents begrensning, og søke avkastning delvis i nisjer der andre ikke investerer. Vårt poeng er at mandatet er viktig for hvordan vi bedømmes og måles opp mot andre aktører.

Samtidig bidrar matchingen til at Investinor har utløst 8 milliarder kroner i investeringskapital fra andre, påpekes det i rapporten.

Trenger tid

-- Hva er årsaken til at dere leverer bedre resultater nå enn før?

-- Det tar normalt lang tid å utvikle verdi i venture, og det tar med vårt mandat også lang tid å investere kapitalen. Investinor er ennå ikke fullinvestert, selv om vi har holdt på i over ti år. Men over tid vokser selskapene i porteføljen og da også verdiene. Teamet er sannsynligvis også blitt bedre, etter hvert som de har fått mer erfaring, og vi har rekruttert flere dyktige medarbeidere.

Han viser til andre ventureselskaper som brukte tid på å få fart. Det er få fond som har full klaff fra første stund, ofte er det en lang reise. Det tok for eksempel tid fra Stepstone-suksessen hos Northzone før de lykkes stort med svenske case som Spotify, Izettle og Klarna, ifølge Falck.

I en av de mange diskusjonene om Investinor ble det i 2017 bestemt at man skulle investere gjennom fond, samtidig ble mandatet med å investere i enkeltselskaper likevel videreført inntil videre.

Smarte penger?

Blant selskapene Investinor har investert i er bioteknoliselskapet BerGenBio, treselskapet Kebony, plastselskapet PartnerPlast, omega3-selskapet Smartfish, sensorselskapet GasSecure, softwareselskapet Swarm64 og lokasjonsselskapet Unacast.

-- Det er jo mye forskjellig, kreti og pleti, i porteføljen. Hvordan kan dere klare å bidra med hjelp når det er så mye forskjellig?

-- Det er ulike eksempler på hvordan Investinor bidrar. Med Unacast ga vi dem den tryggheten og støtten de trengte da skulle hente internasjonal kapital. Det ga dem en helt annen forhandlingsposisjon enn de ellers ville hatt. Falck påpeker også at Investinor er store nok til å stå i mot «når markedene begynner å skjelve». Han viser til hvordan de hjelper selskapene med å utvikle strategi, forretningsmodeller og ESG-rammeverk. De bidrar også med å bygge nettverk, rekruttere rådgivere og styremedlemmer, få god dialog med ulike fond og andre internasjonale investorer.

-- Dere har alt fra Swarm64 til Smartfish, føler du ikke at det er en spagat?

-- Nei, jeg føler egentlig ikke det. Vi har ekspertise både på prosessor, ernæring og bioteknologi innenfor egne vegger. Men dersom vi hadde blitt mange færre ansatte, hadde det jo vært et høyst reelt problem. Det er begrenset hvor lite et fagmiljø kan være.

-- Men hvordan kan man ha ekspertise om så mange forskjellige ting?

-- Som investor kan man også bygge bro til annen ekspertise, knytte til seg folk som kan mer om noen områder enn oss. Mange av våre industrielle rådgivere er ledende på sine felt. Samtidig er det ingen investorer som er bedre enn de beste gründerne, iallfall ikke på det gründerne er best på. Vår jobb da blir å være gode på det gründerne ikke er gode på.

Kostbare startups

I den siste kvartalsrapporten antyder Investinor at verdivurderingene har blitt vel høye blant norske startups.

-- Er dette et hinder for at dere gjør flere investeringer enn dere nå gjør?

-- Prisene er iallfall ikke på den lave siden. I slike perioder er det flere som tar litt penger av bordet og selger seg ned, enn å investere mer. Siden vi må ha med private investorer som majoritet i rundene, så er det vi sammen som velger hva vi investerer i og til hvilken prising. Vi sier nei hvis prisene er for høye.

Han presiserer at det er en vurdering i hvert tilfelle. Investinor kan for eksempel investere i noe som ser dyrt ut i det korte bildet, fordi de tror veksten fortsetter, og at det uansett vil lønne seg etter et år eller to. Falck viser også til at mange av småselskapene prises utfra muligheter, ikke nødvendigvis substans, og at dette er med å drive prisene oppover.

-- Selskap som priser seg for høyt kan få skuffede aksjonærer når de ikke klarer å innfri forventningene. Det kan igjen svekke entusiasmen rundt selskapet. De bør nok være litt mindre opptatt av pris, og mer opptatt av betingelser forøvrig, samt kompetansen og nettverket investoren bringer med seg. Dersom du får med deg en dyktig investor på en pris og et sett av terms du kan leve med, kan det bli viktigere enn å maksimere pris i en runde.

Venter smell

-- Det vil jo komme nedturer, dette er jo risiko-prosjekter, hva skjer hvis dere får en storkonkurs igjen?

-- Vi mener at porteføljen er vesentlig bedre diversifisert nå, og vi har satt ned maksimal investering per case til 200 millioner kroner. Vi begynner å bli mer varsomme når vi passerer hundre millioner i et enkelt selskap. Samtidig er det ikke tvil om at det vil komme flere smeller, men etterhvert som vi bygger opp en bredt diversifisert portefølje av vekstselskaper, vil den iboende veksten for den samlede porteføljen veie opp for enkelttap.

De siste årene har Investinor gått inn i stadig mindre selskaper. De tråler blant annet inkubatorer og akseleratorer på jakt etter gode case. I løpet av ett år vurderer de rundt 300 selskaper.

-- Det snakkes mye om «den nye oljen». Men klarer disse nye teknologiselskapene å skape arbeidsplasser i et antall som er i nærheten av dette?

-- Vi har slik jeg ser det en kjempeutfordring i å bygge morgendagens næringsliv i Norge, ikke minst å finansiere det. Jeg er personlig alvorlig bekymret for hvor de nye store arbeidsgiverne i Norge skal komme fra om ti til 15 år. Flere av vekstselskapene flytter nå ut på grunn av kapital- og kompetansemangel.

Falck påpeker at selskapene sliter med å få internasjonal spisskompetanse hit.

-- Opsjonsbeskatningen er i utakt med andre land, selv om den er i bedring. Samtidig investormiljøet er klart underutviklet.

Store omstillingsbehov

I dag står Investinor i perioder for så mye som 40 prosent av kapitalen i vekstkapitalfasen i Norge.

-- Jeg synes egentlig det er alt for mye og et sykdomstegn. 20 prosent hadde indikert et mye sunnere marked. Men de aktørene som skulle erstattet Investinor er ikke her ennå, og det er iallfall vanskelig å se hvem som kan fylle kapital og kompetansegapet Investinor idag fyller.

Han ønsker alle gode krefter velkommen, med andre ord også mer privat kapital i omløp i tech-sektoren.

-- Kapitalen til vekstselskaper her til lands består nå av svært mye offentlig støtte, men virkemidlene er nok likevel fragmenterte og underdimensjonerte i forhold til de store omstillingsbehovene som kommer. Vi ser frem til konklusjonene fra virkemiddelgjennomgangen som nå pågår, og håper at ting fremover både blir enklere og mer kraftfullt.

Titanic

Sammenlikner vi oss med andre land har vi en stor utfordring og mulighet både innen "det grønne" og "det grå" skiftet, ifølge Falck. Han viser til at det er mange lovende IT-selskap.

-- Mange av virkemidlene som er tatt i bruk frem til i dag er små og symbolske. Nå blir det litt som å organisere sol-stolene på Titanic når skipet synker.

-- Investinor får ny leder igjen?

-- Det har vært to ledere på ti år, det er ganske bra. Håkon Jensen satt noe kortere enn vi ønsket oss. Nå får vi inn en ny leder gjennom Terje Eidesmo. Han har selv vært gründer og bygget selskap opp fra egen ide til store milliardverdier. Han har erfaring fra alle verdensdeler, og fra de fleste situasjoner en grunder og et vekstselskap kan komme i, og ikke minst er han ordentlig trivelig kar. Terje bør ha alle forutsetninger for å lykkes som leder av Investinor.