Morten T. Hansen.
Morten T. Hansen.

Jobb bedre - på færre timer: "Det har blitt en slags sannhet at samarbeid er bra"

Publisert Sist oppdatert

Som startup er det lett å gå i fellen og tro man må jobbe altfor mye for å ting gjort. Men det er ikke nødvendigvis en god strategi, ifølge den anerkjente ledelsesforskeren Morten T. Hansen. 

I forrige uke kom rapporten som viser at ansatte i norske startups i snitt jobber 49 timer i uken, altså langt mer enn norsk normalarbeidsuke, og mest i Skandinavia.

Samme uke var professor Morten T. Hansen i Oslo for å holde foredrag om hvordan man kan jobbe smartere - og mindre.

Vi tok en prat med den anerkjente ledelseseksperten om godt, gammeldags hardt arbeid, hvorfor vi trenger å tenke nytt rundt produktivitet - og hva vi med fordel kan droppe. 

Myte og ukultur

– Ingen vil jobbe dumt. Ingen vil bruke mye tid og energi på aktiviteter som ikke skaper verdi og få dårlig utbytte av alle timene man jobber. Samtidig gjør mange nettopp det, også i startups, sier T. Hansen.

Grunnen er en myte om at nøkkelen til suksess er å jobbe mye. Det er feil, økt innsats fører ikke nødvendigvis til bedre resultater.

Opp til et visst punkt fungerer det å jobbe mer. Så flater kurven ut, og du får ikke noe igjen for de ekstra timene.

 

– Forskningen vår viser en omvendt U-kurve når det gjelder arbeidsinnsats. Opp til et visst punkt fungerer det å jobbe mer. Så flater kurven ut, og du får ikke noe igjen for de ekstra timene. Og så - dersom du jobber for mye - vil du levere dårligere totalt sett, sier T. Hansen, og legger til:

– Det er ikke så rart, man blir sliten, kvaliteten synker, man gjør feil som koster mye å rette opp. Hardt arbeid er nødvendig for å lykkes, men ikke 80 timer i uken. Dersom du jobber smart vil du levere bedre på færre timer, forklarer Hansen.

Myten har utviklet seg til en ukultur der det nærmest forventes at du jobber for mye.

– Denne ideen om at det å jobbe mest mulig gir best resultater startet vel rundt midten av nittitallet, det er altså forholdsvis nytt. Og tech-bransjen er veldig preget av denne ukulturen. Softwareutvikleren som jobber hele natten, eller 18 timers hackatons står som et slags ideal.

Les også: Han hyller norsk arbeidsmoral: «Nordmenn er utrolig mye mer effektive enn amerikanere»

Hvorfor jobber noen bedre?

Professoren er ikke fremmed for lange kvelder på kontoret. Som nyutdannet og ambisiøs konsulent for Boston Consulting Group valgte han den strategien så mange gjør: jobbe vanvittig mye. Gjerne til langt på natt.

Så hvorfor leverte Hansens kollega «Natalie», som alltid gikk hjem klokken seks og ikke jobbet i helger, bedre enn ham? Dette «Natalie-spørsmålet» har fulgt ham gjennom karrieren - hvordan kan noen prestere bedre på færre timer?

Flere års forskning senere mener han ha svaret: oppsummert i boken «Suveren på jobb», der han går gjennom syv konkrete måter vi kan jobbe bedre på.

Lett å gå i fellen

Forskningen er i stor grad basert på ansatte i større og mellomstore bedrifter, men Hansen har også sett på tall fra oppstartssektoren og jobbet med flere amerikanske startups.

– Startups er gjerne i en situasjon der det er mange oppgaver som må gjøres, med få ansatte til å gjøre dem. Da er det lett å gå i den fellen og tro at man bør jobbe mer for å få alt gjort. Så sitter du der utslitt en sen kveld på kontoret og leverer dårlig arbeid, tar gale beslutninger og gjør feil som må rettes opp senere - en dårlig strategi. Å jobbe smartere handler mye om å velge vekk bullshiten og fokusere på det som skaper verdi.

Kutt "bullshiten"

Den amerikanske antropologen David Graeber ga i fjor ut boken «Bullshit Jobs» - der han hevder mange jobber er fullstendig unødvendige. Hansen har lest boken, og vil ikke si jobber er «bullshit».

– Men aktiviteter kan absolutt være bullshit, sier han.

– Det er helt klart at mange bruker mye tid på unødvendige aktiviteter på jobb, aktiviteter som ikke skaper verdi.

Møter og paneler

Møter er et eksempel. Et møte kan selvsagt være nyttig og produktivt - det kan også være at ti folk sitter i samme rom en time og ikke kommer videre, men avtaler å møtes igjen neste uke til ny runde. Men møter og samarbeid er vel bra?

Nja, igjen - ikke nødvendigvis.

– Det har blitt en slags sannhet at samarbeid er en bra ting. Men forskningen vår viser at det er feil. For mye samarbeid er like ødeleggende som for lite - løsningen er disiplinert samarbeid som skaper resultater. Og i å velge “ disiplinert samarbeid som skaper resultater” ligger å takke nei til møter du forstår vil være sløsing av tid. Et annet eksempel på noe som tar mye tid og kaster lite av seg, er sosiale medier.

For noen kan det kanskje være viktig å være aktiv på all slags sosiale medier, men de aller fleste bruker alt for mye tid på det, mener Hansen. Og i samme slengen: paneler og prisutdelinger? Hansen er skeptisk.

– Å bli invitert til slike paneler kan få folk til å føle seg viktige, men det tar mye tid. Dersom det handler om å sitte og snakke om hvor kult det er å være grunder, tror jeg tiden er bedre brukt på andre ting. Vær i hvert fall bevisst hvorfor du eventuelt takker ja til slike arrangementer. Helt ærlig tror jeg det å bruke tid på sosiale medier og sitte i paneler ofte kan ha en del med forfengelighet å gjøre.

Les også: Er du bortskjemt dersom du jobber 70 timers uker uten å ta ut lønn?

Vil ta tid å endre

At vi tror å jobbe hardere, lengre alltid er løsningen har med kultur og psykologi å gjøre.

– Det har blitt en underlig status i det å jobbe mye. Og det fører til en kultur der det blir sett ned på å gå hjem tidlig - selv om du leverer bedre totalt sett. Både forskning og sunn fornuft viser at du presterer bedre etter en god natts søvn enn klokka fire på natta etter en 18 timers dag. Når Elon Musk sier han jobber 120 timer i uken og sover på fabrikkgulvet er ikke det noe å bli inspirert av, tvert imot viser det dårlig ledelse, at man ikke har klart å få teamet til å fungere, at produksjonsprosessen er for dårlig. Dessverre har den myten om at «hardt arbeid gir suksess» satt seg så dypt at jeg tror det vil ta tid å endre.

Ingen krise

Så oppsummert: bare å senke skuldrene, droppe møter og ta fri rundt lunsj fredag da? Nei.

– At man i perioder må stå på og satse er en del av det å starte opp bedrift, og noe man må forholde seg til, sier Hansen.

  • Morten T. Hansen er professor i ledelse på Berkeley, University of California. Tidligere professor ved Harvard Business School og INSEAD.  Thinkers50 rangerer ham som en av verdens mest innflytelsesrike ledelseseksperter.
  • Han er forfatter av bøkene “Great By Choice” “Collaboration” og “Great at Work” norsk tittel: “Suveren på Jobb” ( Kagge forlag, 2018). 

– Man har deadlines, man har produktlanseringer - i perioder må man jobbe mye. Og så lenge det er avgrensede perioder er ikke det noe problem. Problemet er når det blir normalen. Man slites ut, leverer dårligere, kompenserer med å jobbe mer  - det går ikke i lengden. Det er som å presse saften ut av en appelsin - etter hvert får du ikke mer saft ut, uansett hvor mye du presser.  Og den jusen stopper ved rundt 50 timer i uken, viser forskningen.

Norske grundere jobber i snitt 49 timer.

Ingen krise, mener Hansen.

– 49 timer i uken klarer man. Men det er vel et snitt, og man skal være klar over at mer arbeid enn det ikke gir gevinst. Og jobber du mer enn 65 timer i uken presterer du dårligere totalt sett. De gode nyhetene er at de fleste har rom for forbedring.

Hvordan presterer man best?

Boken er basert på et større forskningsprosjekt som forsøker kartlegge hvordan individer presterer best mulig på jobb. Over 5000 respondenter deltok, ledere og ansatte, fra ulike bransjer og nivåer for å finne ut om det var noen fellestrekk. Og det var det heldigvis.

I boken forklares arbeid som: hva den enkelte er ment å gjøre, hvordan vedkommende blir bedre, hvorfor vedkommende gjør en innsats og hvem vedkommende samhandler med og på hvilken måte. Man kan prestere bedre på alle områdene, ved å jobbe smartere.

Powered by Labrador CMS