Norge må leve av annet enn «bare» olje, og Hermund Haaland og Nicolai Strøm-Olsen har forsøkt å finne ut hva som må til.

I arbeidet med den nye reportasjeboka «Konkurransekraft. Gründere som endrer Europa» har Nicolai Strøm-Olsen og Hermund Haaland i tankesmia Skaperkraft besøkt en rekke storbyer for å studere hva som skal til for å lykkes med gründerskap.

– Vi tror ikke det er vi som skal redde Europa, men kanskje kan boka være et såkorn som treffer 10.000, sier Haaland.

Historie og nåtid

Boka drar de lange linjene tilbake til den tyske industrikrisa 70-tallet, til det estiske teknologieventyret, og til hvordan portugisiske gründeres rolle i gjenreisingen av landet etter den økonomiske krisa. Men den gir også en rekke konkrete tips til både gründere, investorer og myndigheter. I boka møter vi blant annet den russiskfødte supergründeren Gleb Tritus i Berlin som nå leder arbeidet med å innovere den gamle luftfartskjempen Lufthansa. Shifter publiserer i dag et utdrag fra boka, med intervjuet med Tritus.

Vil inspirere

I tillegg til Berlin har de to forfatterne vært i Tallin, London, Lisboa og selvfølgelig i Oslo. Felles for flere av byene er at de har vært gjennom økonomiske kriser med høy arbeidsledighet. Forfatterne ser ikke bare på hva gründerne selv gjør for å få det til, men skriver en hel del om hvordan myndighetene kan støtte opp om gründerskapet i samfunnet.

– Vi har gjort byanalyser som vi håper kan inspirere politikere til å gjøre de rette tingene, sier Hermund Haaland i Skaperkraft.

Norske fortrinn?

Boka forteller hvordan Tallin har bygd seg opp som en hub for den nye økonomien, blant annet gjennom det svensk-estiske gründereventyret Skype.

– Hva kan være den norske gründerens fortrinn i den globale konkurransen?

– Jeg er jo egentlig veldig redd for å plukke vinnere, derfor tror jeg jo ikke at Norge skal velge en politikk der vi satser på enkelte næringer. Jeg har heller tro på generelle virkemidler, sier Nicolai Strøm-Olsen.

Han er tilhenger av ordninger som SEIS og EIS i Storbritannia, der investorer kan trekke av deler av investeringen på inntekten.

– Slik sprer vi definisjons-makten, mener Strøm-Olsen.

Hav og logistikk

Når det er sagt så har Norge noen naturgitte fordeler som det er nærliggende å høste av, ifølge Strøm-Olsen.

– En skulle tro at norske gründere har lettere for å dyrke frem nye interessante selskaper knyttet til havet – «Ocean Technology».  I tillegg har vi tradisjonelt vært gode på logistikk – og vi ser jo at nye norske selskaper dukker opp innen denne sektoren.

Han viser til hvordan landet vårt har vært sterke på shipping i over 100 år.

– De siste årene er Norwegian et eksempel i denne tradisjonen – i tillegg ser vi nå vekst innen dagligvare, sier Strøm-Olsen.

Fem tips til gründerne 

Strøm-Olsen og Haaland har følgende fem tips til norske gründere, etter reisen rundt i Europa:

* Bli en del av «gründerscenen».  Det er i møte med nye folk at du kan bygge et godt team bestående av forskjellige personligheter som utfyller hverandre.  Du trenger teknisk kompetanse, salgskompetanse og driftskompetanse. Teamet bør være mellom tre og fire i starten.  Sørg for at alle har sammenfallende incentiver.

* Lag en prototype så fort som mulig. I Oslo bør det også være enkelt for gründere som vil arbeide med fysiske gjenstander på grunn av gode «maker spaces». Når du lager en prototype, finner du ut om ideen faktisk fungerer.

* Det norske markedet er lite. Tenk internasjonalt, altså eksportrettet, fra dag en. Det gjelder også hvis du skal velge et inkubatorprogram eller akseleratorprogram. Kanskje kan programmer utenfor Norge passe bedre for ditt selskap.

* Begynn å selge produktet så snart du har ferdig en prototype. Et perfekt produkt kan ikke konstrueres på en lab. Det er i møte med kunden at feil og behov avdekkes.

* Ikke vært for stolt. «Fail fast». Hvis produktet ikke finner en kunde eller hvis teamet ikke er fungerer optimalt, er det best å kutte ut før du investerer mer i noe som ikke fungerer. Og lær av teamets feil.