Inzpire.me henter åtte millioner kroner. Slik skaffet de drømmeinvestorene
Det begynte med at en fyr kom bort etter at gründer Marie Mostad pitchet i Bjørvika i fjor høst. Og endte med noen av landets fremste tech-personligheter som investorer.
– Han sa «vi må snakke sammen, jeg sender deg en mail», forteller Marie Mostad i Inzpire.me om episoden under DNB NXT-konferansen i Bjørvika i Oslo.
Mostad var langt fra sikker på om det kom til å komme noen e-post, siden hun som gründer stort sett var den som tok kontakt.
– Men det kom faktisk en mail. Fyren var Thomas Falck. At han valgte å bli med så tidlig, har betydd mye for oss, sier Marie Mostad etter at det ble klart at det raskt voksende oppstartsselskapet som kobler «influencers» med annonsører, har hentet åtte millioner kroner.
«Drømmeteam»
Marie Mostad gründet selskapet sammen med Mats Lyngstad, og fikk i starten drahjelp fra engleinvestorene Even Aas-Eng og Tim Nilo i Venture Factory. Etter rundt ett år har Inzpire.me vokst til rundt 7000 «influencers».
For tre uker siden kom Mostad "på pallen" i den store pitchekonkurransen under Slush Tokyo. Inzpire.me vant spesialprisen fra Japan Airlines – bare slått av koreanske Dot Incorporation som utvikler smartklokker for blinde.
Så sent som under konkurransen i Tokyo, fortalte Mostad at de fortsatt jobbet med å lande en finansieringsrunde på en million dollar. Nå forteller hun til Shifter hvordan hun og Lyngstad lyktes med å spikre det som høres ut som et «drømmeteam» av investorer.
Tyngre enn tyngst
Thomas Falck hadde erfaringen og nettverket som Inzpire.me trengte.
– Klisjeen sier jo at det å finne investorer er som å gå på date. Men det er mer som å ansette, man ser hva man har på teamet, og hva man mangler, sier Mostad.
Det var ikke en hvilken som helst investor, hun og Mads Lyngstad fikk om bord rett etter startskuddet i emisjonsrunden. Falck er styreleder i Investinor, og tidligere styreleder i Norsk Venturekapitalforening. Han har vært administrerende direktør i det børsnoterte selskapet Q-Free og hatt lederstillinger i en rekke IT-selskaper, samt vært partner i venturefondet Four Seasons Venture III og Managing Partner for Verdane Capital IV.
– Thomas har vært i gamet lenge. Det har ikke vi. Vi har fått lov til å sparre med ham over lang tid. Og det er et godt tegn at man gleder seg til at en investor kommer innom. Vi var spent på om han også hadde tid til å sitte i styret, og ble kjempeglade da han sa ja, sier Mostad.
Inn i styret
Gründerne i Inzpire.me bestemte seg i så måte tidlig for at styret skulle være en ressurs, ikke bare et nødvendig onde.
– Jeg tror mange gründere er redd for å miste kontrollen, at andre skal ta over styringen av selskapet. Men jeg tror ikke man skal være så redd, så lenge man tenker nøye gjennom hvem man skal ta med. Med Thomas var det veldig lett, han hadde jo allerede brukt så mye tid med oss, og kjemien var god, forteller Mostad.
Kjørte «due dilligence»
Inzpire.me har også sagt nei til investorer. Selskapet har kjørt «due dilligence» på alle sammen. De forhørte seg med «nøytrale connections" på LinkedIn, og de drakk kaffe med andre gründere som kjente investorene.
– Det føltes absurd, da vi sa nei til noen ganske tidlig. Vi var jo ferske, og spurte oss selv om vi egentlig var i en posisjon til å si nei. Vi fant ut at vi skulle ha is i mange, og ikke si ja før det var full klaff. Om det betydde at vi måtte selge leiligheten til Mats, for å få det til å gå rundt i mellomtiden, så gjorde vi det. Jeg har jo ingen leilighet, så der var det ikke så mye å hente, ler Mostad.
– Hvilke råd fikk dere fra Falck?
– Han ga oss først og fremst råd om hvordan vi bør gå frem som fersk gründer, om når man burde være grei, og når man burde stille krav og være litt tøff og hard - om det var noe som skurret. En slik runde er jo et gigantisk puslespill med masse brikker som skal passe sammen.
Mostad sier at det var krevende, men for henne «veldig gøy».
– Jeg liker jo å møte nye mennesker, så om jeg kan få snakke med noen i en time, så er det bare kult, sier Mostad.
Foreberedte seg i Silicon Valley
Etter at Inzpire.me hadde pitchet på DNB NXT, og fått Thomas Falck om bord, var de også med i Innovasjon Norges TINC-program i Silicon Valley.
– Der fremskyndet vi prosessen med å finne «investordekket». I ettertid har jeg innsett hvor verdifullt det var. Vi hadde jo allerede blitt grillet av mentorer i TINC, da vi skulle finne ut av hvilke typer som potensielt skulle fylle de ulike «investorstolene» i et ønskescenario, sier Mostad.
I dette scenarioet var det foruten venture- og selskapserfaring, også ønskelig med erfaring fra markedsføring og merkevare, og så kunne man «slenge på» en advokat som kunne IT, plattformselskaper og gjerne litt om investeringer, "hvis man fant en".
– Den advokaten fantes, og heter Kaare Risung, forteller Mostad.
SNÖ
Inzpire.me ønsket seg en håndfull engleinvestorer, men trengte også noen som kunne ta en større del av runden.
– Vi snakket med flere både i Norge og utlandet. SNÖ hadde vi kontakt med hele veien. Vi hadde kjempegode møter, og god kjemi. De hadde den rette kunnskapen, og det var veldig naturlig etter hvert å velge dem, forteller Mostad.
Magne Uppmann og Teodor Bjerrang og deres SNÖ Ventures står for mer enn halvparten av investeringsrunden.
– De skiller seg ut i Norge, og er veldig tydelig på at de skal være tidligfaseinvestorer. De er opptatt av selskaper som har globale ambisjoner, og produktet skal være skalerbart. De hadde sammenfallende interesser med oss, sier Mostad.
– Hva kan de bidra med bortsett fra penger?
– De fremstår som gründervennlige og er veldig «hands on». Allerede nå har jeg ringt Magne flere ganger om dagen, for å sparre med ham om ting. De har selv hatt «gründerreiser», har det friskt i minne, og har masse å komme med, forteller hun.
Idolet
Men det var flere som skulle inn i Mostad og Lyngstads drømmeteam. Ikke minst Erik Bakkejord, et av gründernes store idoler – administrerende styreleder i IT-suksessen Intility og gründer av rekrutteringsselskapet StepStone.
– Jeg ble så gira over at jeg skulle få møte ham, bare det å få snakket med ham i en time. Og det var en kjempebonus at han ble med som investor. Han vet hvordan man bygger IT-suksesser i Norge, som gjør business utenfor landegrensene. Så er han også en utrolig trivelig fyr.
– Hvordan tilnærmer en fersk gründer seg en slik som han?
– Først fikk jeg en introduksjon. Så skrev jeg en e-post, der jeg sa at jeg var veldig fan av Intility og det de hadde fått til, men at jeg også kunne tenke meg å snakke med ham om Inzpire.me. Jeg fikk et møte, og vi hadde en del lange telefonmøter. Etter hvert kom han om bord, forteller Mostad.
– Hva følte du da?
– Jeg tror jeg jublet. Det er helt absurd når man har fått tusenvis av «nei». Det er en «ut av deg sjæl»-opplevelse når du får beskjed om at en slik person er med. Fy flate så gøy det er å «fundraise», tenkte jeg.
Huntet dyktige damer
Men Mostad og Lyngstad var ikke ferdig. Helt siden starten hadde de «huntet dyktige damer». Jakten endte med en av de mest profilerte kvinnelige investorene og tech-lederne for tiden, Silvija Seres – med bakgrunn fra Fast Search & Transfer og Microsoft. Og nå fersk vinner av årets Oda-pris.
– Hun er veldig travel. Jeg spurte om hun hadde tid til å ta en kaffe med meg i 22,5 minutter. Det var et veldig bra møte. Jeg ble superinspirert av å snakke med henne. Hun er faglig sterk, vi hadde veldig likt syn på mange ting, og hun skjønte hva vi drev med, sier Mostad.
– Hun forstår produktet, og jeg tror hun vil utfordre de valgene vi tar, spesielt på det vi skal gjøre innen maskinlæring nå fremover. Og blir gull å sparre med.
Merkevarelegender
Seres var ikke siste «kule dame» som Inzpire.me fikk med seg. Også med Aase Settevik ble kaffe til noe mer. Kommunikasjonsdirektøren i Visma er gift meg Tomas Settevik, tidligere daglig leder og deleier i Stokke, selskapet bak den legendariske Tripp-Trapp-stolen.
– Hun har vært i Visma i 19 år, og vært med på å få selskapet opp igjen etter at det nesten gikk overende. Jeg jobbet dessuten mye med «marketing og branding» i Boston, blant annet med babyprodukter, og jeg er stor fan av Stokke. Hun og mannen møtte meg og Mats, og utfordret oss på masse ting, og kjemien var god.
Nei til «kanskje»
Alt har ikke gått helt på skinner, selv om det kan se slik ut med denne for gründerne gullrekka av investorer. Blant annet gikk det med en del timer på kandidater de ikke skulle brukt så mye tid på.
– Min erfaring er at et «kanskje» aldri blir til et ja. Når man har begrensede ressurser, må man bruke tid på de rette folka. Dette er en av tingene vi kunne gjort annerledes, men vi har unngått de helt katastrofale fallgruvene, mener Mostad.
– Du sier at du «huntet kule damer». Hvorfor det?
– Jeg synes det er utrolig inspirerende med damer som tør å rope litt høyt, tar lederstillinger og bygger noe selv. Som gründer må man omgi seg med mennesker som gir deg energi, og dette gir meg personlig masse energi.
– Er det en stor forskjell mellom kvinner og menn som investorer?
– Nei, kanskje egentlig ikke. Men hvis det er en forskjell, er det at unge jenter som lurer på hva de skal gjøre her i livet, leser Shifter og ser at også jenter kan starte noe selv, at det er damer som går inn i lederroller, og disse jentene får lyst til å gjøre det en dag selv, de også. Hvis alle forbilder er menn, gir det et skjevt bilde av hva som er mulig å få til for både gutter og jenter.
Penger til å ansette
– Men du, sånn til slutt, hva skal dere egentlig bruke disse pengene til?
– Vi skal bruke det på folk. For å bygge det beste produktet må man ha de beste folka. Vi skal ansette gjengen som skal ta oss til neste nivå over de neste 12 til 18 månedene, sier Mostad.
Det blir en blanding av programmerere og businessmennesker. Alt fra en «computer scientist» som skal få «kose seg med alle dataene» til en «product manager» som skal administrere utviklingen av produktet.
– Vi trenger flinke folk, og kommer vi over en som kan gjøre underverker, finner vi en stilling som passer. Det er gøy å hente penger, men det er jo nå det egentlig begynner. Det er dette som blir kult.
Følg oss på Facebook og Twitter. Og meld deg på nyhetsbrevet vårt
Hør også vår seneste BMX-proffen som ble gründer, pitchet med backflip i isvann og landet tidenes crowdfunding. Didrik Dege Dimmen i FlowMotion om hvordan det er å gå på trynet på sykkel og i business. «Det var skikkelig «faen». Jeg tok meg selv i å dra på lesesalen og begynne å studere igjen. Det var en escape fra reality,» forteller han om den dramatiske dagen da kamerastabilisator-startupen gikk på en kjempesmell. Hør hva som skjedde, og hvordan de reiste seg. Dessuten hete tips om å lykkes med crowdfunding, samt en del om fremtidsplanene. Med mer.