Norge trenger større suksesser å vise til, mener Mikkel Hesselgren, fondsjef i danske Vækstfonden. – Det blir mye lettere å tiltrekke seg kapital.
Annonse
– Det kommer til å skje, omsider.
Sjef for ventureinvesteringer i det statlige danske Vækstfonden, Mikkel Hesselgren, er ikke i tvil om at et selskap fra det norske startupmiljøet snart kan pryde seg med tittelen "unicorn", som innebærer en verdivurdering på én milliard amerikanske dollar.
Dansken kan skilte med lokale unicorns som Zendesk, Unity, Sidecore og Tradeshift, i tillegg til at Trustpilot nærmer seg statusen med stormskritt.
Annonse
Annonse
I forrige uke gjestet han Oslo Tech Excursion, som for fjerde år på rad samlet noen av landets mest lovende startups for å presentere sine ideer for lydhøre investorer fra inn- og utland.
– Det norske entreprenør-økosystemet trenger større suksesser å vise til, slik Sverige har i Spotify, for å utvikle seg, sa Hesselgren under en paneldebatt.
Sjef for ventureinvesteringer i det statlige danske Vækstfonden, Mikkel Hesselgren (til venstre). Foto: Magnus Peter Harnes.
På scenen sto også Memory-gründer Mathias Mikkelsen. Han mener også norske startups trenger en rollemodell å se opp til, og mener en unicorn å aspirere mot vil endre miljøet i Norge.
Annonse
– Det blir et radikalt skifte den dagen vi får den første enhjørningen, og jeg tror det vil være det mest effektive for den norske startup-scenen. Akkurat nå er det "the missing link" i Norge, sa Mikkelsen.
Hasselgren i Vækstfonden mener unicorn-selskaper først og fremst bidrar med synlighet.
Annonse
– Når en kan vise til en stor suksess som er bygd lokalt, av lokale entreprenører, blir det mye lettere å tiltrekke seg kapital, sier han.
– Men de bidrar ikke kun med ekstern kapital. Talentene som ansettes og læres opp i slike selskaper, kan komme tilbake til startup-scenen med nye startups, som mentorer - eller til og med som investorer. Vi ser ofte at de som har vært med på en stor suksess vender tilbake for å gi tilbake, sier han.
I så måte mener han at "unicorn"-begrepet har noe for seg.
– Har du en unicorn, så er du på verdenskartet. Da er det bevist at man ikke trenger å fly til Silicon Valley for å få til noe. Man kan gjøre det lokalt, sier han, men legger til at med en gang et selskap oppnår unicorn-status, blir begrepet mindre viktig i det landet eller miljøet.
– Da blir det noe mer konkret for andre å forholde seg til enn det konseptuelle "unicorn"-begrepet. Jeg synes likevel begrepet er nyttig, fordi det legger lista høyt for mange.
Det betyr imidlertid ikke at alle startups skal ha unicorn-ambisjoner, advarer han.
– Det finnes en mengde suksesser som ikke er så store. Så finnes det markeder hvor man kan gjøre det godt, men som ikke er store nok til å bli en unicorn. Men jeg tror det er behov for noen av dem, sier Hasselgren.
Teknologi- og energiinvestor Kjartan Rist i Concentric mener på sin side at vi ikke trenger en unicorn for å gjøre Norge mer attraktivt, men at det hadde vært en fordel.
– Det blir en ledestjerne, noe man aspirerer mot. Og det tiltrekker seg både nye mennesker, selskaper og investorer på markedet. Så vi trenger det ikke, det er ikke nødvendig, men det er bra om vi får det. Vi skal klare å bygge et godt økosystem uansett.
Rist mener også at det ikke haster med å få den første enhjørningen.
− Vi vil heller ha en forsyning av nye selskaper i bunn, som vi kan rote fast i Norge. Det er mye viktigere at vi passer på at de ordentlig gode selskapene holder seg her, enn at vi avler enhjørninger, sier Rist.
Dessuten er investorene ikke på jakt etter en enhjørning, forteller han. De vil bygge en.
− Selvfølgelig hadde det vært bra å hatt en «Spotify» i Oslo, slik at investorer sa «vi reiser til Oslo, der er Spotify fra». Da skaper man en eufori som er lettere å selge. Men vi trenger det ikke for å lykkes, sier Rist.
