Gründer Jimmy Westerheim og utvikler Brage Allum i The Human Aspect jakter it-kompetanse på Lviv Business School i Ukraina. Foto: Magnus Peter Harnes
Gründer Jimmy Westerheim og utvikler Brage Allum i The Human Aspect jakter it-kompetanse på Lviv Business School i Ukraina. Foto: Magnus Peter Harnes

Øst-Europa strammer grepet om nordisk tech: Her shopper norske startups kompetansen de ikke finner på hjemmebane

Publisert Sist oppdatert

Østeuropeiske it-selskaper håver inn startup-svermer fra nord, som er på desperat jakt etter teknisk kompetanse. – Vi sier ja til alt fra Norge, forteller CEO i ukrainske Relevant Software, Andrew Burak. Shifter har sjekket forholdene i øst.

– Alt folk leser om Ukraina er de tre C-ene: "Corruption, Conflict and Chernobyl". Men det er ikke hele historien. Kanskje i de østlige områdene, men det er langt unna. Nå er dere i Lviv.

Olha Syvak er regionaldirektør for UkraineInvest, en statlig institusjon dannet i 2018, hvis hovedoppdrag er å overbevise utenlandske interessenter om at Ukraina er verdt deres oppmerksomhet. Denne grå oktober-morgenen tilbringer hun i et lite, men moderne forelesningsrom på det katolske universitetet Lviv Business School, langt vest i landet. Byen, som ligger en drøy times kjøretur fra Polen og EU, har på kort tid fått status som samlingssted for den stadig ekspanderende tech-eliten øst i Europa.

Syvak forteller engasjert om eksplosiv vekst i it-bransjen, hvordan tunge globale tech-aktører, inkludert Samsung, Oracle og Boeing, allerede er på plass i landet - selv om de "foreløpig gjemmer seg bak kontorer i EU-land". Og hvordan krigen med Russland har lite å si, sånn egentlig.

Byttet hun jakter i dag, er 10 norske oppstartsselskaper, deriblant mentaltech-stiftelsen The Human Aspect, edtech-plattformen Vignita og den "digitale tenketanken" Iriz. Alle er der på invitasjon fra det norsk-ukrainske handelskammeret. Og de lar seg lokke.

 Gründer Marius Norheim (t.v.) og utvikler Jan Runo i Investant Tech og Trademate Sports var ikke uten videre imponert over ukrainsk elitefotball, men mener fortsatt at de kan spå utfallet av kampene bedre enn bookmakerne.
Gründer Marius Norheim (t.v.) og utvikler Jan Runo i Investant Tech og Trademate Sports var ikke uten videre imponert over ukrainsk elitefotball, men mener fortsatt at de kan spå utfallet av kampene bedre enn bookmakerne.

– Prisaspektet er viktig, det er ikke til å komme unna, sier gründer Øystein Barhaughøgda, som står bak edtech-plattformen Vignita.

– Men man må ta hensyn til ulempene du må dekke opp for når du outsourcer, påpeker utvikler Jan Runo i oddsanalyse-selskapene Investant Tech og Trademate Sports, som han jobber i sammen med gründer Marius Norheim.

– Samtidig tilbyr de god dekning med ulike teknologier, design, og kan vise til gode referanser fra store selskaper, legger han til.

De ti selskapene som er med på presentasjonen kommer fra en rekke ulike bransjer. Fellesnevneren er at de på hjemmebane sliter med å hente IT-kompetansen som trengs for å realisere eller skalere sine respektive prosjekter.

– Hjemme er det vanskelig. De som kunne hjulpet oss får godt betalte jobber i store selskaper før de er ferdig utdannet. Små aktører har ikke en sjanse til å konkurrere, sier Barhaughøgda.

"Ja" til alt norsk

 Lviv Business School har blitt en viktig hub for it-utviklingen i Ukraina. Foto: Magnus Peter Harnes
Lviv Business School har blitt en viktig hub for it-utviklingen i Ukraina. Foto: Magnus Peter Harnes

Universitetsområdet i Lviv består av spredte bygg av særdeles ulik karakter. I midten står en kirke med forgylte detaljer, omkranset av nyere bygg som minner mer om Bjørvika enn Bishkek. Bak det hele ruver et kommunegrått betongtårn, hvor skattemyndighetene nå holder til.

Det gir mening at nettopp de våker over det som har blitt en av de fremste tech-hubene i landet, og bidrar med en god slump av de oppimot 16.000 it-spesialistene som hvert år uteksamineres i Ukraina. Selvstendig næringsdrivende i denne bransjen har enorme skattefordeler. Inntektsskatten er fem prosent, og det anslås derfor at omkring 90 prosent av yrkesgruppen ikke har fast ansettelse, men er løst tilknyttet selskapene hvis logo pryder visittkortene.

Samtidig forteller forsiktige estimater at sju av ti ukrainske it-selskaper utelukkende jobber for utenlandske klienter. It-sektoren utgjør nå 3,5 prosent av landets samlede eksport, og tallet øker stadig. Anslag IKT Norge gjorde i 2017 viste at utenlandske utviklere utfører oppdrag for 30 milliarder kroner årlig på vegne av norske kunder, hvorav en stor del går til Øst-Europa. Estland og Hviterussland er ledende i regionen, men land som Ukraina og Polen har også gjort store innhugg i det vestlige markedet.

– Vi svarer på trenden med skiftende økonomiske allianser i verden. Forhåpentligvis blir dere ambassadører for oss i deres land, sier Syvak til de norske tilhørerne, vel vitende om at de vil minimere risikoen der de kan, og at asiatiske it-tjenester tross alt er lenger unna både fysisk og kulturelt.

Like etter dukker representanter for en rekke ukrainske it-bedrifter opp. Noen er små, med team på rundt fem utviklere. Andre er tilknyttet flere tusen dataingeniører. Noen har oppdrag for norske selskaper fra før, deriblant Schibsted, Airthings, 24OnOff og FundingPartner. Andre leter etter en inngang til det lukrative nordiske markedet.

– Størrelse har ikke noe å si. Vi har jobbet med omkring 150 startups. Det er kanskje fem som har opplevd stor suksess. Men man vet aldri hva det kan bli til. Vi sier ja til alt fra Norge, forteller Andrew Burak, gründer og CEO i Relevant Software.

 CEO Andrew Burak i Relevant Software.
CEO Andrew Burak i Relevant Software.

Tillit, på godt og vondt

Tillit, sier Burak, er det som kjennetegner nordiske selskaper og deres håndtering av outsourcing. Helt i tråd med det norske aktører titt og ofte drar frem som hjørnesteinen for et velfungerende arbeidsliv. Selv har Burak både Airthings og Schibsted på klientlisten, og leter nå etter flere oppdrag i Norden.

– Jeg liker at nordiske kunder ikke bare vil gjøre en enkelthandel, men at de leter etter pålitelige partnere som de vil jobbe med i mange år. Det kan være vanskelig å vinne tilliten deres tidlig i forholdet. Men når du beviser at du kan levere høy kvalitet, viser gode evner til å kommunisere og åpenhet, belønnes du med tillit. Og det er det mest verdifulle du kan få fra et selskap, sier han.

Nettopp dette; den særnorske tilliten, er en gjenganger hos mange av de ukrainske selskapene Shifter snakker med.

– Det tar ofte tid, sier leder for forretningsutvikling i Devabit, Bogdan Tarlupa, som også søker å utvide den skandinaviske porteføljen, som blant annet huser Carlsberg. For øyeblikket er selskapet i samtaler om VR-oppdrag for Tidal.

– Men når du først er inne, er det langsiktig, nesten permanent. Det er unikt for Norden, og veldig annerledes enn det vi er vant med hos for eksempel amerikanske kunder, forteller han.

Barhaughøgda i Vignita er ikke sikker på at det bare er positivt. Han snakker av personlig erfaring. Det er fem år siden selskapet for første gang så til øst for hjelp med it-operasjonene sine.

Da hadde han fått et selskap anbefalt av en bekjent. Det er gjennomgående når vi snakker med både norske og ukrainske selskaper: Jungeltelegrafen er den viktigste markedsføringskanalen og årsaken til at norske selskaper plutselig befinner seg i Lviv, Kiev eller Minsk.

– I starten var det bra, vi følte oss veldig godt ivaretatt. Vi snakket med en seniorutvikler som skulle jobbe med oss, forteller han.

Kontakten med utviklerne i Ukraina foregikk primært via chat og videokonferanser. Og lenge gikk det bra.

– Men etter en stund var det noe som endret seg. Kommunikasjonen ble annerledes. Ting tok lenger tid. Det var noe som skurret, sier Barhaughøgda, og legger til:

– I samtalene var vedkommende til stede. Det var i chattene og i arbeidet han ikke var det. Det er ikke helt enkelt å "spotte". Vi fikk en følelse av at ting ikke var helt som de skulle fordi det var avvik i svarene på chat, og personen begynte å gjøre feil han aldri hadde gjort tidligere.

Årsaken, skulle det vise seg, var at seniorutvikleren som hadde stått for introduksjonen og det innledende arbeidet, hadde gått videre til neste prosjekt - i brudd med avtalen med Vignita. En med mindre erfaring og kjennskap til prosjektet hadde tatt over, og fått beskjed om å signere med navnet til sin overordnede. I videomøter stilte seniorutvikleren opp, for å holde Barhaughøgda i god tro.

 Gründer Øystein Barhaughøgda står bak edtech-plattformen Vignita.
Gründer Øystein Barhaughøgda står bak edtech-plattformen Vignita.

Slik praksis er langt fra uvanlig, blir Shifter fortalt av utviklere i en rekke større ukrainske it-selskaper som spesialiserer seg på outsourcing. På den måten øker øst-europeiske it-selskaper den vestlige kundebasen hurtig.

– Hvordan man unngår det er vel ikke helt greit å svare på. Jeg følte selv jeg hadde relativt gode rutiner for det, forteller Barhaughøgda.

Sannheten kom for en dag da utvikleren som hadde tatt over prosjektet fikk samvittighetskvaler, og ga Vignita beskjed om tingenes faktiske tilstand, før hun brøt ut for å starte sitt eget selskap. Barhaughøgda valgte på sin side å beholde tjenestene til "varsleren", og bryte med hennes tidligere arbeidsgiver.

– Det bør slås hardt ned på. Vi har nulltoleranse for uærlighet hos oss nå. Ett tilfelle av uærlighet gjør at vi kansellerer kontrakten, sier han, og oppfordrer andre norske som vil benytte seg av utenlandsk it-kompetanse å spesifisere hvem som han ansvaret for hva i kontraktene, og eventuelt sanksjonere ved brudd.

– Så er det jo viktig at man også jobber transparent tilbake mot den man samarbeider med. Det skaper et forhold av gjensidig tillit, påpeker han.

Norsk drahjelp

Midt i Kiev sentrum, noen minutters spasertur fra hovedtorget Frihetsplassen, hvor de blodige demonstrasjonene kjent som Euromaidan foregikk vinteren 2013 og 2014, ligger "innovasjonssenteret" iHub. Utenfor er et norsk flagg sammenkveilet med et ukrainsk. Lokalene ble åpnet ved hjelp av finansiering fra det norske utenriksdepartementet kort tid etter opptøyene i 2014, og har siden huset mer enn 350 startups.

 Medgründer og salgsdirektør Maya Styupan i programvareselskapet Lanars. Foto: Magnus Peter Harnes
Medgründer og salgsdirektør Maya Styupan i programvareselskapet Lanars. Foto: Magnus Peter Harnes

Også her arrangeres det møter etter speed-datingprinsippet mellom norske startups og ukrainske it-tilbydere. Til stede er blant andre medgründer og salgsdirektør Maya Styupan i programvareselskapet Lanars. De seneste årene har selskapet knyttet tette bånd til det norske markedet, og i høst åpnet de sitt andre kontor utenfor Ukraina, i Oslo. På kundelisten står blant andre FundingPartner.

– De er ofte skeptiske i starten, sier hun om møtet med norske selskaper, og legger til:

– På en side vil de spare penger på å sette bort it-oppgavene, men på den andre siden er de redd for å tape enda mer penger hvis kritiske feil oppstår gjennom kommunikasjonsproblemer.

Hun forteller at Lanars blant annet har vært involvert i et prosjekt, uten å nevne hvilket, der det var nødvendig med tilgang til sensitiv norsk pasientdata, et håndverk som har skapt store overskrifter i Norge de seneste årene. DNB og Helse Sør-Øst er blant aktørene som har fått kritikk for for slepphendt omgang med denne typen data. Løsningen for Lanars ble å sende utviklere til Norge og sørge for midlertidige arbeidstillatelser, slik at de kunne jobbe tett sammen med oppdragsgiverne i Oslo mens de hadde tilgang til data.

 Speed-dating mellom norske selskaper og ukrainske it-tilbydere på iHub i Kiev.
Speed-dating mellom norske selskaper og ukrainske it-tilbydere på iHub i Kiev.

– De måtte ta den ekstra kostnaden. Det var en omfattende prosess, men fortsatt billigere enn å leie lokale utviklere, forteller hun.

Hun innrømmer forøvrig at outsourcing av it ikke vil passe for alle, men at det som regel er kunden, og ikke tilbyderen, som må finne ut av det.

– Man må huske at outsourcing-selskaper flest tilbyr tjenester, ikke løsninger. De kan gjøre det de blir fortalt, levere det som blir bestilt, men ikke si om det er bra eller dårlig eller om målet kan oppnås på en enklere måte, advarer hun.

Kjerneoppgavene

Blant selskapene Shifter har snakket med er dette også tema når vurderingene om eventuell outsourcing nå skal tas.

– Det er noen ankepunkter. Først og fremst er de en annen plass, og ikke fast ansatt, noe som gjør det vanskelig å integrere slike utviklere i teamene og gjøre at de føler eierskap til prosjektet, samt bygge den nødvendige tilliten til medarbeidere. Dessuten er det alltid vanskelig å konkludere om kvaliteten til et selskap kun ved å snakke med forretningsutviklere eller salgspersonell. Du vet egentlig ikke hva du kan forvente før du går i gang, sier Jan Runo i Investant Tech og Trademate Sports, og legger til:

– Dessuten foretrekker investorer generelt et "rockstar inhouse team" hvis it er i kjernen av det du bygger. Outsourcing av kjernen kan være skummelt, og det vil alltid være en vekting av kostnader og fart mot full kontroll.

I FundingPartner, som måtte gjøre to forsøk før de traff Styupan i Lanars og ble fornøyd, har de gjort egne analyser av hvorvidt det var riktig for dem å sette ut arbeidet.

– Det koker egentlig ned til én ting, og det er hvor langt unna kjerneoppgaven til selskapet dette arbeidet er, sier CMO Jørund Thomassen Gjesvik, og utdyper:

– Kjernen skal aldri outsources. For oss er det kredittvurderinger. Det kommer alltid til å skje inhouse. Men jo lenger unna kjernen du kommer, jo mer aktuelt blir det å sette arbeidet bort, mener han.

NB! Shifter deltok på turen til Ukraina på samme vilkår som selskapene på jakt etter it-kompetanse, som var delfinansiert av norsk-ukrainsk handelskammer.

Powered by Labrador CMS