Jørn Haukøy

General Manager i Code 11.

Selv jobber jeg med å strukturere og kvalitetssikre slikt arbeid i store selskaper, men noe jeg har observert i en rekke prosjekter og selskaper, er at IT-avdelingen er bremsekloss for digitalisering!

Dette er så paradoksalt at jeg mener det er verdt å diskutere. Et typisk hendelsesforløp ser slik ut; Et team med ansvar for å utvikle digitale tjenester tar tak i en utdatert og tungvint prosess.

Sammen med et digitalbyrå finner de ut hvordan dette kan gjøres enklere og bedre for kunden. Så henvender de seg til IT og spør hvordan dette skal gjennomføres, bare for å få til svar at “nei, dette må inn på «digititaliserings-roadmap» som vi reviderte i går, neste mulighet er om fem måneder og 29 dager”, “nei, vi er midt i et annet digitaliseringsløp, kom tilbake neste år», «nei, [sett inn det som passer]”.

Kvelende teknisk gjeld

Tro meg, nesten alle IT-folk vil heller jobbe med å utvikle nye tjenester og løsninger fremfor å holde gamle og utdaterte systemer i drift. Samtidig vet de at et system som svikter er deres ansvar – da blir svaret fort; “nei, [sett inn det som passer]”

Denne kvelende byrden av gamle og utdaterte systemer kalles gjerne teknisk gjeld. Det er IT-avdelingens arvesynd, møysommelig bygget opp over mange år med to hovedkilder:

Planlagt teknisk gjeld:

Ofte er behovet for å levere hurtig større enn kravet til å gjøre det slik man burde. Kort sagt går tempo foran kvalitet. I IT er dette en kontinuerlig avveining og ofte blir løsningen “å hacke” en “quick fix” som gjør at de riktige menneskene får de riktige dataene til riktig tid, vel vitende om at en “quick fix” må erstattes av en permanent løsning i fremtiden.

Det besluttes å ta opp teknisk gjeld (fremtidig kostnad av permanent løsning) for å kunne levere hurtig.

Ikke-planlagt teknisk gjeld:

Sett i lys av den rivende utviklingen som preger, og har preget IT de siste tiårene er det en formidabel oppgave å henge med.

Ikke-planlagt teknisk gjeld oppstår når virksomhetens systemer ikke oppdateres og byttes ut i takt med den teknologiske utvikling.

Gapet som oppstår mellom hva systemene potensielt burde yte gitt at selskapets behov dekkes av oppdatert teknologi og hva systemene faktisk yter, utgjør en teknisk gjeld som vokser i takt med den teknologiske utviklingen.

Gjeldsspiral

Med andre ord; Har virksomheten vært sløve med å oppdatere og bytte ut sine legacy-systemer (høy ikke planlagt teknisk gjeld) vil tiden det tar for å få på plass gode permanente løsninger øke. Dette fører til flere «quick fix’» altså økt planlagt teknisk gjeld. Gjeldsspiralen kan i mange tilfeller minne litt om en bananrepublikk med ubegrenset kreditt hos verdensbanken.

Når IT så sier «nei, [sett inn det som passer]» blir resultatet ofte at de som har fått i oppdrag å digitalisere, ser seg tvunget til å finne andre løsninger.

Typisk kommer da et eksternt koder-miljø med ekspertise på brukergrensesnitt inn og leverer en “quick-fix”. Gjerne maskert som en MVP. Disse løsningenes brukergrensesnitt og funksjonalitet er ofte umulig for det utrente øye å skille fra en permanent løsning. Dermed er prosessen tilsynelatende digitalisert og teamet flyr videre til neste digitaliseringsoppdrag, mens teknisk gjeld vokser.

Så hva må gjøres?

For det første må man slutte å tro at IT er magi. Når det kommer et “nei, [sett inn det som passer]” er det en grunn til det. Jeg mener man bør følge opp og finne rotårsaken som i de fleste tilfellene finnes i teknisk gjeld. Gjennom å jobbe tettere sammen med IT vil man sammen kunne avdekke og sanere teknisk gjeld og dermed finne løsninger som støtter digitaliseringstempoet som forventes av moderne virksomheter.

IT-sjefer og IT-avdelinger må også komme på offensiven og drive digitaliseringen. Alternativet er at IT-avdelingen ender opp som glorifiserte vaktmestere som utelukkende fokuserer på å holde hjulene i gang.

Systemene IT leverer må oppgraderes til å støtte kontinuerlig eksperimentering og utvikling av digitale tjenester. Hvis dagens systemer er tynget ned av stor teknisk gjeld, må denne gjelden eksponeres og salderes.

I mellomtiden må IT sette opp parallelle løsninger som støtter hurtig, smidig og kontinuerlig utvikling av tjenester. Slike løsninger vil både være et plaster på såret og en god anledning til å lære hvordan fremtidens systemlandskap ser ut.

Sagt på en annen måte; vi må sørge for at IT igjen blir en pådriver for utvikling – det kler oss dårlig å være en bremsekloss.