Gründer Karen Dolva flytter til London, går i møter med investorer, og peker ut Storbritannia som springbrett til USA.
– Jeg var sikker på at 40 til 50 ville bli kjempevondt. Men det har gått ganske smertefritt, sier Karen Dolva. Shifter møter sjefen i No Isolation på Oslo-kontoret, for å snakke om den raske veksten og veien fremover.
Dolva er på vei til å flytte til London. Der skal hun være med å bygge opp selskapet i enda et land, men ikke minst også jobbe med å hente nye investorer til en serie A-runde. Dolva har allerede vært i møter med potensielle investorer i London, samtidig som Storbritannia er et godt utgangspunkt for den videre satsingen i USA.
Rask vekst
Siden sist vi var innom i januar, har selskapet doblet antall ansatte. Veksten er så rask for startupen bak roboten AV1, som hjelper langtidssyke barn med å holde kontakt med venner og familie, at det er vanskelig å henge med i svingene for de av oss som følger selskapet utenfra.
Ikke bare har de kommet med den nye «enknapps-devicen» Komp som hjelper eldre å holde kontakt med sine nære. Nylig hanket No Isolation også inn Telia-toppen Kristian Renaas. Han gikk inn i jobben som CSO, og har det overordnede ansvaret for å finne den mest effektive veien til markedet for No Isolations produkter. Dolva beskrev det som et «drømmescenario» å få Renaas på laget, når No Isolation nå skal bygge en skalerbar salgsorganisasjon.
Mediemagnet
Også internasjonale medier har rettet oppmerksomheten mot den norske oppstartsbedriften, som Dolva gründet sammen Marius Aabel og Matias Doyle. I sommer fikk Karen Dolva halvannet meget høythengende minutter på BBC World News, etterfulgt av 18 minutters livesending på kanalens livefeed på Facebook.
Selv om medieomtalen i seg selv ikke gir det helt store salget for et selskap som er avhengig av å bruke tid på å bygge tillit hos potensielle brukere, kommer det godt med overfor investorene.
– Det er sjelden investorene hopper ut av buskene, og sier «her er pengene», etter et slikt innslag. Men når vi tar kontakt med dem i etterkant, sender vi dem gjerne klippet som en introduksjon, sier Dolva.
Utsatte runden
No Isolation har ikke planer om å gå med de store overskuddene ennå, men salget av AV1-robotene har gått raskere enn antatt.
– Det dekker jo ikke det vi har av utgifter, og det skal det ikke heller. Men vi er veldig fornøyde med at vi tjener mer penger enn vi trodde vi skulle. Vi kunne utsette den runden som kommer nå litt, og det er jo kjempebra, sier Dolva.
– Cashflow går jo aldri av moten. Det viser jo at vi lager noe som folk vil ha, påpeker hun.
– Men en ting er betalingsviljen her i Norge. Hvordan opplever dere at prisen for produktet mottas der ute, i land der det generelle prisnivået ikke er så høyt?
– Vi opplever det ikke som veldig mye mer prissensitivt. I Nederland ser vi at kommuner og skoler er interessert, og i Storbritannia bruker de minst like mye penger på skole som her.
Grundig testing
No Isolation har vært opptatt av å tenke på utfordringen til brukeren i første omgang. I arbeidet med det nye «eldreproduktet» betyr det at de ikke legger inn funksjoner som ikke er testet ekstremt grundig. Etter mye testing endte det altså med et apparat med bare én knapp og en skjerm – til å motta og sende bilder, video og meldinger. Og som kan skrus av og på ettersom de eldre ønsker å bruke den.
– Det kan godt hende at det også blir stemmestyring etter hvert, men det skal være testet, og tilfører merverdi. Det er også veldig viktig at det ikke skjer ting som senioren ikke forventer at skal skje. Da blir man redd for å bruke enheten.
– Men klarer dere å identifisere dere med hva som er problemet for en 80-åring?
– Vi skal teste, lære, se og forsøke å forstå. Det er ikke opp til våre hoder alene å bestemme hva som er smartest. Det var jo det samme med barna. Man kan aldri 100 prosent identifisere seg med en brukergruppe man ikke er en del av selv, så man må involvere dem i hele prosessen.
Bommen i Nederland
– Alt ser jo ut til å gå opp og frem for dere. Men noen nedturer har det vel vært?
– Det at jeg skulle starte i Nederland var en feil, der bommet vi. Det ble for mange baller i luften. Vi hadde 30 ansatte i Oslo, samtidig skulle jeg holde i investorer, og sette i gang alt som skulle skje der nede. Når vi nå har startet i Storbritannia, var derfor «Country Manageren» det første vi fikk på plass, sier Dolva.
– Det ble for mye, og jeg endte opp med å bli proppen. Det skal selvfølgelig ikke skje, men så lærer man og gjør det mer effektivt neste gang. Samtidig synes jeg få ting har gjort ordentlig vondt. Vi er flinke til å ikke tenke på nedturer som nettopp nedturer.
Hun understreker at det er viktig å ha lokal tilstedeværelse, og No Isolation vil ansette lokale ressurser i de nye markedene.
– Man skal ikke undervurdere det å ha noen som har nettverket, snakker språket og kjenner kulturen. Det gjør det uendelig mye lettere å komme inn en dør, når man kjenner noen som kjenner noen.
Lite toppstyring
– Hvordan er det å være daglig leder uten å være sammen med de fleste i selskapet?
– Oslokontoret er jo vant til ikke å ha meg der. Og gjennom jevnlige møter med alle teammedlemmene har jeg veldig god oversikt.
No Isolation kan for øvrig ikke sies å være særlig toppstyrt. Både da de bestemte seg for å gå for roboten til langtidssyke barn, og nå eldreproduktet, stemte de over det.
– Vi har researchere som først jobber med mulighetene og med å forstå markedet. De presenterer problemet for alle, og så stemmer hele selskapet over hvilket problem vi skal løse. Først da starter produktutviklingen. Da vi gikk for AV1, endte vi opp med et produkt jeg ikke hadde sett for meg. Jeg legger fint lite stolthet og ære i å få det som jeg vil på produktsiden. Da hadde det ikke vært noe poeng å ansette fantastiske folk og heller ikke noe poeng å brukerteste, sier Dolva.
«Forferdelig mange»
Når investeringsrunden er landet, vil No Isolation fortsette å vokse, og rekruttere «forferdelig mange» mennesker, særlig på techsiden.
– Vi regner med å doble teamet hvert halvår. Så vi har en jobb å gjøre på rekruttering, sier Dolva.
Det er for øvrig uaktuelt å flytte hovedkontoret ut av landet. Målet er dessuten at all produksjon også skal skje i Norge, inkludert masseproduksjonen. I dag bruker No Isolation West Control i Rogaland til denne jobben.
– Men når blir dere lønnsomme?
– Det kommer an på hvor fort vi ønsker å skalere og om vi snakker om lønnsomt selskap eller lønnsomt produkt. Innen halvannet til to år vil AV1-roboten være lønnsom. Og vi ser for oss samme løp for hvert produkt. Men vi trenger ordentlig mye finansielle muskler, mer enn vi kan få fra inntekter, dersom vi skal skalere så fort som vi vil. Hvis vi får den runden jeg ønsker meg, skal vi bli «cash positive» med den. Om det blir en ny runde etter det, så blir det forhåpentligvis kun skaleringspenger.
NB: Hør Podcast med Marius Aabel, en av de andre gründerne i No Isolation. Last ned podcasten i iTunes / Podcaster på iphonen eller bruk din foretrukne podcast-klient på Android. Søk på «Shifter».
