Av Lucas Weldeghebriel og Per-Ivar Nikolaisen
Landets mest profilerte startups kan trolig bare glemme å bruke opsjoner for å rekruttere kloke hoder, og kaller forslaget fra regjeringen "misforstått", "idiotisk", "overraskende", "puslete" og "tullete".
Reaksjonene har vært sterke etter at regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett, der det viste seg at den lenge varslede «gründervennlige opsjonsskatten» hadde blitt en skygge av seg selv. Både organisasjoner og ledende startups slaktet den foreslåtte ordningen, som hadde følgende begrensninger:
• Gjelder kun bedrifter som har under 10 ansatte
• Gjelder kun bedrifter som omsetter for mindre enn 16 millioner kroner
• Begrenser seg til en skattefordel opp til 30.000 NOK
• Opsjonene skal inntektsbeskattes ved realisering (som tilsvarer en skattebyrde på over 60 prosent)
Shifter har gått gjennom noen av de mest profilerte oppstartsselskapene, og sett på om de oppfyller kriteriene. Av Remarkable, Xeneta, Documaster, Kolonial, No Isolation, Otovo og Fuse er det ingen som oppfyller vilkårene. Samtidig har flere av dem vært yndede objekter for politikere som vil fremstå som «gründervennlige»
Sint
Gründer Marius Aabel i raskt voksende No Isolation viser ingen nåde, og den ellers sindige sørlendingen var regelrett forbannet i sosiale medier da forslaget til budsjett ble lagt frem.
– Hvorfor er du så sint?
– De har tydeligvis ikke forsøkt å forstå problemet engang. Det er ikke i tidligfasen, når man er under 10 personer, man sliter mest med å rekruttere – det er når man kommer opp i vår størrelse hvor vi ansetter ti i måneden. Vi kan ikke friste med de høyeste lønningene, men vi kan friste med at de ansatte kan ta del av en verdistigning, sier Aabel.
Selskapet har fra januar til nå gått fra litt over 20 til godt over 50 ansatte.
Aabel viser til uttalelsen fra Monica Mæland om at hun ønsker seg «flere selskaper som bidrar til budsjettet», ikke bare tar fra budsjettet.
– Dette er ingen kostnad, snarere tvert i mot. Alternativet er at vi ikke rekrutterer eller vokser, og det vil gi et tap for staten når samfunnet ikke skaper ny industri.
«Helt idiotisk»
Ifølge Aabel ville No Isolation ha vært utenfor kravene etter bare ni måneder. Han hevder norske startups får et handikap.
– Det hadde aldri vært noe Silicon Valley dersom folk ikke kunne vært fristet med opsjoner, som kompensasjon for lave lønninger.
– Hadde dere forventet at det ville komme et godt forslag, og planlagt deretter?
– Vi har ikke planlagt noe, man kan jo aldri ta noe sånt for gitt. Men da vi hørte at det kom en ordning, hadde vi jo forestilt oss at den kunne benyttes. Forslaget nå henger imidlertid ikke på greip, og er egentlig bare tullete. De personene vi skal ha inn nå, tjener gjerne en million og oppover, og da kan vi ikke lokke dem til oss med en bonus på 30.000. Dessuten faller vi utenfor programmet, så vi kan ikke tilby dem 30.000 engang. Det er jo helt idiotisk, sier Aabel.
Han mener en ordning med opptil 150 ansatte, tre millioner og en milliard i verdi kunne hjulpet mange bedrifter i den viktige vekstfasen.
– Nå har de dummet seg ut, og kunne like godt latt være å foreslå noe, sier Aabel.
Bemerkelsesverdig
Supersuksessen reMarkable kommer heller ikke innunder ordningen, nå når de skal konkurrere med giganter som Sony, Apple og Samsung om papirnettbretthegemoniet. Selskapet har nå 20 ansatte, og hadde ved utgangen av august en omsetning for 137 millioner kroner.
– Vi ble overrasket over begrensningene i forslaget om opsjonsbeskatning for gründerselskaper. Det begrenser effekten av forslaget og gjør ordningen til en mindre viktig brikke i verktøykassen til startups enn den kunne vært, sier kommunikasjonssjef Henrik Gustav Faller.
Han presiserer at selskapet ikke hadde planlagt for noen tiltak basert på opsjoner.
«Ikke verdt elektronene»
Kolonial-gründer Karl Munthe-Kaas har allerede vært på krigsstien, og kommer nå med mer.
– At både problemet er misforstått og at løsningen er så puslete at det ikke er verdt elektronene det er skrevet med. Løsningen er mye enklere og virkningsfull, og det er å behandle verdipapirer som opsjoner og aksjer skattemessig likt. Det er et helt ufravikelig prinsipp at en investor og en ansatt som kjøper en opsjon til samme pris, må skattes likt. Det gjøres ikke i dag, og det endres ikke i noen meningsfull grad med dette forslaget. Retter man i stedet opp det som er grunnleggende feil, slipper man å dissekere sardiner som man driver med her.
– Hvilke konsekvenser får forslaget for dere som selskap?
– Ingen, ettersom systemet er like håpløst som det er fra før.
Spørsmålene til regjeringen
Shifter har sendt følgende 5 spørsmål til Finansdepartementet:
* Forstår dere at mange gründere er skuffet over opsjonsforslaget i statsbudsjettet?
* Å kunne gi opsjoner som erstatning for høy lønn for å kunne tiltrekke seg talent. Mener dere opsjonsforslaget ivaretar dette behovet på en god måte?
* Hva er meningen med en begrensning på 10 ansatte? De fleste gründerselskaper i vekst er for lengst forbi den grensen. I Sverige er grensen på 50 ansatte.
* Synes dere begrensningen på 30.000 NOK i fordel pr ansatt + at det er begrenset til selskaper med under 16 millioner i inntekter/balanse er høyt nok? I Sverige setter de taket på 80 millioner SEK per bedrift i fordel og 80 millioner i inntekt/balanse. Hvorfor kan svenskene ha så mye bedre rammevilkår enn nordmenn?
* Selv Innovasjon Norge, som er et av statens viktigste virkemiddel ut mot gründere uttaler at opsjonsreglene ikke ble som de hadde ønsket seg. Hva betyr det for deres vurdering?
Svaret fra regjeringen
Statssekretær Jørgen Nesje i Fremskrittspartiet svarer følgende i en epost via kommunikasjonsenheten i departementet:
«Regjeringen ønsker at Norge skal være et godt land å starte og utvikle nye bedrifter i. Regjeringen gjennomfører en rekke tiltak for å stimulere nyskaping og gründervirksomhet, blant annet skatteinsentivordningen for langsiktige investeringer i oppstartsselskap som ble innført i forbindelse med revidert budsjett for 2017, og opsjonsskatteordningen som nå foreslås. Den nye ordningen for opsjonsbeskatning skal gjelde for selskap med inntil ti ansatte, balansesum inntil 16 millioner kroner og som er seks år eller yngre. I Norge utgjør slike selskap om lag en tredjedel av alle ikke-finansielle aksjeselskap. Regjeringen vil fortløpende vurdere hvordan ordningen virker, og har i statsbudsjettet varslet at den tar sikte på å utvide ordningen over tid.»
