Opera selges til Kina. Opera-gründer: - Opera Software som vi en gang kjente det, er borte

Publisert Sist oppdatert

Det kinesiske tilbudet har nå blitt akseptert. På grunn av et vilkår om å kjøpe over 90 prosent, har det tatt tid å få aksjonærer med en tilsvarende eierandel til å akseptere tilbudet.

Opera skriver i en børsmelding at 90,9 prosent av stemmene i selskapet nå har takket ja til budet fra investorgruppen Golden Brick Silk Road, skriver E24.

Tilbudet verdsetter Opera Software til 10,5 milliarder norske kroner.

Opera-gründer Jon Von Tetzchner har tidligere uttrykt skepsis til Opera-salget. Han har kritisert dagens ledelse for å ha fokus på salg fremfor å bygge selskapet videre.

Han skriver i dag i en uttalelse at "Opera Software som vi en gang kjente det, er borte."

- Den uavhengige nettleseren som utfordret de dominerende tech-gigantene besluttet at «if you can’t beat them, joint them». En levende norsk tech-pioner, som en gang kun brydde seg om sine brukere, ble i stedet spist opp av en gruppe utenlandske selskap som ønsker å skvise ut hver eneste profitt-dråpe fra brukerne sine, skriver han i en uttalelse.

Han skiver videre at nå, mer enn noensinne, så trengs uavhengige nettlesere, og peker blant annet på sin nye nettleser Vivaldi, som han tidligere har uttalt at han aldri skal selge.

Investor Kjartan Rist har tidligere uttalt i Shifter at et salg av Opera til kineserne ville være en tragedie.

− Et salg av Opera til kinesere er en tragedie. Da tar du vekk en hjørnestein. Det er som å bo på kysten, og så tar du bort fiskebruket, sa Rist.

− Hva skal de gjøre da, hvis det kommer noen kinesere med masse penger? Det er jo veldig forlokkende å selge?

− Jo, men man må også tørre å holde selskapene på egne hender lenger. Man skal heller ikke trenge å gå på børs for å skaffe penger, sier Rist.

Rolf Assev som er partner ved StartupLab, men også har vært sentral i oppbygningen av Opera, synes det er trist at Opera nå vil selges til Kina.

-Det er kjempetrist at den største tech-aktøren i Norge går ut av norsk eierskap. Vi skulle gjerne hatt flere store, norske, IT-selskaper. Vi trenger en kritisk masse med slike selskaper for å opprettholde kompetanse og tiltrekke oss ny kompetanse. I Norge har man ofte solgt for tidlig. Vi skulle gjerne hatt 10 operaer i Norge. Det hadde gjort noe med tilsiget av kompetanse, sier han til Shifter.

Men han ser også noen nye muligheter som åpner seg etter at selskapet har blitt solgt.

- Vi må gjør det beste ut av det. Salget betyr at 10 milliarder kroner frigjøres som aksjonærene som kan putte inn i andre oppstartsselskaper. Samtidig er det en annen kjempemulighet. Det finnes mange dyktige mennesker i Opera som kan være med å løfte andre norske selskaper ut i verden, sier han.

Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn-Traaseth, skriver følgende i en epost til Shifter:

-Vi skal heller ikke være så redde for internasjonalt eierskap. Det er ikke udelt negativt i alle situasjoner. All verdiskaping trenger nødvendigvis ikke å forsvinne ut av Norge. Vi har mye å takke internasjonale eiere for i Norge, ta for eksempel deres investeringer og opprettholdelse av store deler av norsk prosessindustri. Der har man vist at selv med internasjonalt eierskap gir det store verdier i Norge, som for eksempel på Sørlandet. Se på Elkem, som i  2011 ble kjøpt opp av China National Bluestar. En tung, industriell kinesisk aktør innenfor kjemisk industri med fokus på nye kjemiske materialer og dyrefôr. Se på de nye arbeidsplassene på Hærøya, hvem de finansieres av. Internasjonalt eierskap i Norge har en viktig rolle og sørger både for arbeidsplasser, skatteinntekter til kommunene og faglig utvikling i regionen. Det bør vi få enda tydeligere frem i salgsdebatten av norske selskaper fremover, skriver innovasjonsdirektøren.

Følg oss på Facebook og Twitter, så får du nyhetene rett inn i feeden.