Kolonial-Karl er lei fluff og prat: Politikerne må «dope» norske investorer

Karl Munthe-Kaas mener tiltakene til regjeringen er for puslete og bare hjelper de aller minste selskapene.

– Det har vært mye god retorikk, men ikke så mye handling. Tiltakene er gjort i liten skala, og jeg tror ikke de får de helt store effektene, sier Karl Munthe-Kaas, gründer i Kolonial.no, om siste stortingsperiode. 

Han viser til at det har vært mange «gründermøter», der Regjeringen har møtt oppstartsbedrifter.

– De har snakket om gründere i taler, og det har tilsynelatende vært veldig stor interesse for entreprenørskap. Men etter masse fluff og prat, kommer det forslag som egentlig ikke løser de større fundamentale problemene, sier Munthe-Kaas foran det som blir en meget spennende høst frem mot stortingsvalget.

Hjelper de små

Kolonial-gründeren påpeker at forslagene om gründervennlig opsjonsbeskatning og skatteincentiver for investeringer i oppstartsbedrifter kun gjelder de minste selskapene. Det er satt et tak på 500.000 kroner for skattelette for investeringer, og det går mot et tak på både antall ansatte og omsetning i saken med opsjonsbeskatningen.

– Dette hjelper bare veldig små selskaper. Det er flott det, men samtidig er det ikke der det største problemet for Norge ligger. De fleste selskapene klarer å hente den første millionen, og der har Innovasjon Norge også gode tiltak. Regjeringen skal ikke bare få tyn, men det er ikke disse tiltakene som bygger det nye Norge. Det store problemet er at man ikke klarer å skape store selskaper, fastslår Munthe-Kaas.

Vil ha "riktig skatt"

Han mener at opsjonsbeskatningen er prinsipielt feil. Uansett størrelse på selskapet burde gevinsten ved innløsningen av en opsjon vært kapitalbeskattet, ikke lønnsbeskattet som den er i dag.

– Det er ingen prinsipiell forskjell mellom opsjoner og aksjer. Begge deler er verdipapirer, som kan stige eller falle i verdi. Da bør det heller ikke være noen forskjell i beskatningen, mener Munthe-Kaas.

Forslaget fra regjeringen om «riktig skatt» må gjelde for større selskaper også.

– Nå er det så håpløst at folk nesten ikke bruker opsjoner i det hele tatt. Dette handler ikke om å gi særhjelp til gründere, men å rette opp en helt åpenbar feil i skatteloven. Denne feilen krøpler norske selskapers mulighet til å rekruttere talent.

Skattesmell

Munthe-Kaas har selv opplevd hvordan opsjoner i verste fall kan gi ansatte i oppstartsselskaper skattesmeller. Han fikk en opsjon verdt 100.000 kroner i stedet for lønnsbonus i Kolonial i 2014. Verdien på den fremgangsrike dagligvarehandelen på nett, steg raskt etter det. Den gang visste gründeren lite om beskatningen av opsjoner. Først i 2016 oppdaget han at han kunne få en svært høy inntektsskatt i fremtiden dersom han ikke utløste den, og endte da med å låne en million kroner for å kjøpe aksjene og betale inntektsskatt på gevinsten.

Dersom det hadde vært kapitalskatt på gevinsten på opsjonene, kunne han imidlertid tatt det med ro, og beholdt opsjonene så lenge han ønsket, uten å gå på en mangemillioners smell. I stedet kunne han skattet på det tidspunktet han hadde solgt aksjene. Han presiserer at det ikke handler om å slippe unna inntektsskatt når han faktisk får opsjonene som lønn. 

– Det er åpenbart at det skulle skattes inntektskatt på de 100.000 kronene opsjonen var verdt når jeg fikk den. Det fikk jeg jo i lønn. Deretter økte opsjonen i verdi, men det er denne økningen som burde kapitalskattes. Jeg tok en risiko, på samme måte som når man kjøper aksjer. Opsjonen kunne blitt verdiløs. Om en investor hadde kjøpt den samme opsjonen, ville han kapitalskattet på gevinsten, påpeker han.

– For å unngå en Bjørn Dæhlie situasjon vil jeg presisere at jeg veldig gjerne betaler skatt, men helst riktig skatt, legger han til.

Problem for Kolonial

Innretningen på opsjonsbeskatningen er blitt et stadig økende problem for Kolonial.no.

– Om vi skal ansette folk på «Google og Facebook»-nivå, skulle vi gjerne hatt mulighet til å gi opsjoner, men det vet vi nå at er skattemessig idiotisk. Når regjeringen bare foreslår å løse dette for de små selskapene, blir det kun symbolpolitikk, mener han.

Han synes det er flott at man hjelper de små selskapene, og vil nødig se ut som en gründer som har «trukket stigen opp bak seg». Gründeren viser imidlertid til Sverige og fremveksten av flere store techgiganter som Spotify og Klarna, når han argumenterer for at det må sterkere tiltak til.

– Hvor er hjørnesteinsbedriftene våre? Nå må vi gjøre noe som monner, sier han.

Kritisk mangel på investorer

Munthe-Kaas peker også på det han kaller en «underinvestering» i venturefasen, når det samlet sett har vært investert noen få hundre millioner kroner til slike unge vekstselskaper i 2016. Kolonial.no, med 208 millioner i investeringer det året, fikk en stor del av de norske ventureinvesteringene. Munthe-Kaas mener dette viser at det er kritisk mangel på større tech-investorer i Norge, og ønsker sterkere incentiver også her, ikke bare for småinvesteringene.

– Venturekapital-miljøet i Norge er for lite, og en «doping» av dette mener jeg kan forsvares samfunnsøkonomisk, sier Munthe-Kaas.

Han viser til de mange tegnene på «markedssvikt» i kapitalmarkedet for selskapene som går fra små til store, og påpeker at staten sitter på en stor del av kapitalen her i landet.

– Jeg mener det er en fallitterklæring å si at staten ikke kan gjøre noe for å bedre dette. Land vi kan sammenligne oss med har flere milliarder i ventureinvesteringer, og vi har noen hundre millioner. Flere av disse landene har mer omfattende insentivmodeller som gjør ventureinvesteringer mer lukrative.

Foreslår øremerking

Kolonial-gründeren ser for seg ulike modeller som vil vri kapitalen mot større investeringer i teknologi- og vekstselskaper. Blant annet kunne staten gått inn med store lån til moderat rente til flere fond. Dersom et venturefond reiste 500 millioner kroner, kunne staten lånt ut 200 millioner kroner. Han tror investorene ville ivret etter å plassere pengene, og at det ville ført til enda flere dyktige folk både som investorer og gründere.

– Det er ikke han som går på gata og plutselig kommer på en lys ide, som gjør at vi lykkes som samfunn. Vi lykkes dersom vi klarer å organisere de riktige ressursene rundt et problem som mange ønsker å få løst. Vi lykkes dersom vi har tilstrekkelig kapital og de riktige folka, og bygger selskaper som løser disse problemene, mener han.

Han tror flere større venturefond øremerket Norge, kan stimulere til at flinke folk setter opp selskaper innen disse «problemområdene».

Muggen diskusjon

– Diskusjonen hvor gründere og investorer kaster ball frem og tilbake, om hvorvidt det mangler gode gründerselskaper eller nok kapital i Norge, er blitt litt muggen. Poenget er at det henger sammen. Et villig investormiljø vil tiltrekke talent til grunder- og vekstselskaper, og investorene selv vil begynne å engasjere seg mer for å finne de riktige økonomiske trendene man kan kapitalisere på. At staten bidrar på kapitalsiden, vil starte en positiv spiral her.

Kolonial-gründeren tror ikke det hjelper at staten går inn og saminvesterer, slik de gjør i dag gjennom blant annet Investinor.

– Da forskyver de hovedsaklig privat kapital. Det bidrar ikke til økt avkastning og investeringsvilje i vekstselskaper, mener Munthe-Kaas.

Han sier at regjeringen burde satt av to milliarder kroner som de kunne brukt i «subsidiering» av tech-sektoren.

– To milliarder er vel det man bruker på et gjennomsnittlig mislykket NAV-prosjekt. Dersom dette hadde blitt matchet med fem milliarder private kroner, hadde det gjort en virkelig forskjell. Staten ville for en svært lav pris fått en dynamikk som over noe tid ville produsert selskaper som satset ordentlig.

– «Doper» politikerne dette i starten nå, får samfunnet det igjen i verdifulle arbeidsplasser, økonomiske ringvirkninger og skatteinntekter.

Ingen boble 

– Noen hevder det allerede nå er en tech-boble på gang, som ligner IT-krasjet i 2001. Hva tenker du om at det er en boble, og vil denne type tiltak gjøre at vi kommer enda nærmere en situasjon der bobla sprekker?

– Nå er vel problemet i Norge nettopp at vi ikke har skapt så mange unge selskaper med verdsettelser i milliardklassen, så det virker ikke å være en boble innenlands. Jeg var 17 år gammel under dotcom-krasjet, så jeg er ingen ekspert, men på den tiden var det vel særlig en enorm mengde overprisede selskaper som ikke hadde inntekter. Inntrykket mitt er at de fleste selskapene som har høy verdsettelse i dag, har inntekter, eller er mer sannsynlige til å få det raskere. Den teknologiske modenheten i samfunnet er på et sted hvor innovasjoner raskere får fotfeste. Som et av selskapene med høy verdsettelse er det sikkert noen som mener vi er overpriset. Kolonial.no taper fortsatt penger, men vi har mye salg og rask vekst. Utover det vet vel ikke markedet så veldig mye om oss, så de får nesten mene det de har lyst til å mene. Vi har god tillit hos egne investorer i hvert fall.

– Men kan en slik subsidiering som du ønsker, føre til en slik boble?

– Det vil som sagt forhåpentligvis skape en iver fra investorene til å få plassert pengene i startups og vekstselskaper i stedet for eksempelvis eiendom, det er jo poenget. Kanskje vil de ta noen flere marginale caser enn tidligere, og aksjekursen i noen gründerselskaper kan gå litt opp. Men for å gjøre gründerskap mer attraktivt, trenger vi en slik jumpstart. Det er ikke bare dumt med litt goldrush, for å få fart på ting.

– I forhold til hvor godt Norge burde gjort det, gjør man det fryktelig dårlig. Politikerne må skjønne hvor stort problemet kommer til å bli, og være klar til å ta ut tungt skyts.