En av Norges mest vellykkede netthandel-gründere, Einar Brandsdal, som omsatte for nærmere 800 milllioner kroner gjennom sine nettbutikker som Netthandel, Blivakker og Cocopanda, er skeptisk til at det går an å tjene penger på nettmathandel.
Annonse
--Ikke for å være eplekjekk, men matvarer på nett vil ALDRI kunne lønne seg. Det er faktisk HELT UMULIG! Hvorfor er jeg så bastant? Jo fordi man kan aldri klare å plukke produkter ned mot 1 krone eller 50 øre, skriver Brandsal på Linkedin, og henviser til nettmatbutikken Kolonial-nos underskudd på en kvart milliard i 2017.
Han mener at desto flere kunder Kolonial.no vil få, desto mer vil de tape.
--Det gjelder alle som selger matvarer på nettet. Det går ikke an å snakke om kritisk masse. For konseptet er håpløst. Her er problemet: I dag koster en leverposteiboks ca 15 kroner i en dagligvare butikk. Når man kjøper denne på Rema 1000 , så er det vi som kunder som plukker denne varen og tar med i kassen for å betale. Kolonial tilbyr samme produkt for 15 kroner, MEN de har ansatte til å plukke denne varen og pakke den til kundene. Der ryker hele lønnsomheten, skriver han.
Annonse
Annonse
--Hvordan kan du være så bastant?
--Jeg var kanskje veldig bastant, men jeg har sagt det mange ganger i flere år. Det går rett og slett ikke. Plukkostnaden er så høy, og dagligvarebransjen selger produkter med lave priser, kanskje 30 kroner i snitt per produkt. Det er ingen som kommer under 10 kroner for å plukke en vare, og da er det håpløst så lenge nettmatbutikkene tilbyr varen til samme pris som vanlige butikker, sier Brandsdal til Shifter.
--Dette høres jo litt urimelig ut. Så hvis du kjøper 100 varer på kolonial, så sier du at det vil koste minst 10 kroner å plukke hver vare. Så prisen på vareplukkingen er 1000 kroner. Det høres jo veldig merkelig ut?
--Ja, hvis du kjøper 100 ulike produkter, så vil det koste 1000 kroner. Hvis du for eksempel kjøper to like leverposteibokser, så vil kostnaden til å plukke disse totalt ligge på 10 kroner, fordi de ligger på samme sted, men når jeg handler, kjøper jeg primært ulike varer, kanskje noe mer av det samme. Totalprisen vil likevel bli veldig høy, og det klarer jeg ikke å regne hjem, sier Brandsdal.
Annonse
Han sier videre at hvis snittprisen per vare man kjøper i butikken ligger på mellom 30 og 40 kroner, og hvis man regner med moms osv, så er ikke dette god butikk.
--Når du bevger deg mot produkter som koster under 100 kroner, er det vanskelig å tjene penger på nett, sier Brandsdal.
Annonse
Hadde de imidlertid tatt et gebyr på 100-150 kroner for hver handel, så ville regnestykket kanskje sett annerledes ut, mener han.
--Da kan man kanskje begynne å tjene penger på det, sier han.
Annonse
-- Investorer forstår ikke e-handel
--Men kan ikke dette automatiseres kraftig, slik at plukkekosten blir nærmere 0?
--Selv med en robotplukker, vil du ikke klare å få det under 10 kroner. Da har du også store investeringer som må regnes hjem. Vi har blitt ganske gode til å regne på dette. Selv om kolonial.no tredobler antall kunder, vil de bare tape mer penger.
--Hvorfor tror du så mange investorer har tro på selskapet og har investert kraftig hvis det umulig kan bli lønnsomt?
--Dette er investorer som aldri har jobbet med e-handel og som ikke forstår mekanismene bak med å håndtere varer. Det vil ikke bli lønnsomt. Det er som en fysisk lov som at alt du kaster opp i lufta kommer ned igjen. Jeg har snakket med mange som driver med e-handel og alle er enige. Det vil ikke gå, sier han.
Kolonial-sjef Karl Munthe-Kaas er, ikke overraskende, uenig med Brandsdal.
--Det blir egentlig håpløst å kommentere for han tar grunnleggende feil. Dette er en fyr som driver med netthandel av andre varer og vet åpenbart ikke hvordan dagligvaremarkedet fungerer, sier han.
--Men stemmer det at det vil koste 10-15 kroner per vare som plukkes?
--Nei, det stemmer ikke. Han får gjøre sine spekulasjoner fra utsiden. Jeg kan ikke fortelle hvordan kostnadsstrukturen egentlig er, men jeg kan si at han tar feil, sier Munthe-Kaas.
Munthe-Kaas peker blant annet på at den britiske netthandel-aktøren Ocado har vært lønnsomme og at det er nettmat-handel-aktører i Sveits som også klarer å drive lønnsomt.
--Men er det norske markedet for lite til å tjene penger?
--Nei, det sveitsiske markedet er ikke så mye større. Regner vi med bedriftsmarkedet, snakker vi om et marked på 200 milliarder kroner. Det er åpenbart stort nok.
--Hvorfor tror du da at de fleste nettmathandel-aktørene feiler?
--Det har mye med timing å gjøre. Nøkkelen er volum, og man må sørge for at volumet vokser raskt nok. Kolonial vokser raskest i Norden. I Sverige og Danmark vokser nettmathandelmarkedet med rundt 25 prosent i året, vi vokste med 88 prosent i fjor og vi vokste mest i absolutte tall. Desto raskere du får skala, jo mindre taper du. Dette er veldig komplekst, og Brandsdal skjønner åpenbart ikke hvordan man plukker mest mulig effektivt. For å lykkes må man ha god operasjonell effektivitet og logistikk, volum og selvfølgelig god bruttomargin gjennom gode innkjøpsbetingelser. Marked.no vokste ikke raskt nok og fikk ikke gode nok betingelser, sier Munthe-Kaas.
Brandsdal er ikke fornøyd med svarene fra Karl Munthe-Kaas.
--Han vil jo ikke svare på hvor mye det koster å plukke en vare. Han kan gjerne si at det er anderledes med dagligvarebransjen, men alle varer må ha en unik lokasjon på lageret, og derfor er plukkeprisen ganske høy, svarer Brandsdal tilbake.
--Er du åpen for at du kan ta feil her?
--Ja, selvsagt er jeg det. Det hadde vært gøy om jeg måtte spise hatten min og tok feil, men da må kolonial.no gjøre noe revolusjonerende jeg ikke forstår. Da har han sett noe jeg og alle andre jeg har snakket med ikke har sett, men det ville vært gledelig om jeg tok feil, sier Brandsdal.
-- På grensen til arrogant
Kolonial-sjefen forteller at Brandsdal føyer seg i rekken av kritikere fra utsiden.
--Men han er hakket mer interessant fordi han driver med netthandel. Han driver imidlertid ikke med dagligvarer, og det er på grensen til arrogant å si at det er umulig å få til. Jeg kan garantere at han tar feil.
Til tross for et underskudd på 260 millioner kroner på en omsetning på 800 millioner kroner i 2017, mister ikke Munthe-Kaas nattesøvnen av den grunn.
--Vil dere klare å redusere underskuddet i år?
--Ja, det vil vi. Vi regnet med et underskudd i fjor. Vi gjorde store utbedringer på lageret, og i den perioden vi gjorde dette, skapte det også en del operasjonsfortyrrelser som gjorde at vi måtte sette på flere folk. Dette førte til at vi fikk litt høyere kostnader enn forventet. Men vi hadde en kraftig forbedring på slutten av året, sier Munthe-Kaas.