Lederne i Norsk Venturekapitalforening og i Abelia slakter regjeringens opsjonsforslag.

–Maksgrense på 30.000 er altfor lite. Virkelig. Altfor lite, sier Rikke Eckhoff Høvding, leder i Norsk venturekapitalforening. 

I Statsbudsjettet foreslår regjeringen at fordeler ved opsjoner til ansatte i små oppstartsselskap, inntil en grense på 30.000 kroner, skattlegges først når aksjene realiseres.

–Her må Stortinget på banen og pushe Regjeringen i en mer ambisiøs retning, sier Eckhoff Høvding.

–  Maksgrense på 30.000 er altfor lite. Virkelig. Altfor lite. Når en opsjon innløses og den ansatte blir aksjonær etter minst tre år som Regjeringen foreslår, vil opsjonsgevinsten som regel være mye høyere, hvis det har gått bra. Det er lønnsskatten som da utløses som må kunne utsettes, uansett beløp, fordi den ansatte da ikke vil ha penger til å betale skatten før aksjene selges. Vi må minst være på linje med Sverige, sier hun, hvor en ansatt kan få opsjonsverdier opp til 3 millioner SEK. Ved opsjonsinngåelsen kan totalverdien på opsjoner etter de svenske reglene, samt andre ansattopsjoner ikke overstige SEK 80 millioner for selskapet, sier hun.

Hun peker også på at forslaget kun omfatter nyansatte fra 1/1, 2018 og at de må holde på opsjonen i minst tre år for å få fordelen.

–Kombinasjonen av 3-års-regelen og beløpsgrensen gjør at dette mister mening. Vi hadde virkelig håpet at de skulle være mer ambisiøse, men jeg skjønner at de må begynne et sted, og håper nå Stortinget vil instruere Regjeringen til et mer ambisiøst opplegg.

Marginal forbedring

– Regjeringens forslag innebærer en marginal forbedring for nyetablerte startups. Med sterke begrensninger på selskapsalder (6 år), driftsinntekter og balansesum (16 millioner kroner), samt maksimal fordel for arbeidstaker som får opsjoner (30.000 kroner), er det ikke rart at dette forslaget er beregnet til å koste bare 30 millioner kroner på lengre sikt, sier Daniel Ras-Vidal som er innovasjonspolitisk seniorrådgiver i Abelia og daglig leder i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN).

Med dette forslaget velger regjeringen en opsjonsbeskatning som er mindre gunstig enn minst 12 andre land i Europa, mer Ras-Vidal.

– Det synes vi er svakt. Det bør være et mål at norske oppstartsselskaper skal ha konkurransedyktige vilkår for å vokse. En ny rapport fra professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI viser at det er de unge selskapene som står for jobbveksten, noe som trolig vil gjøre at en bedre opsjonsskatt vil være selvfinansierende over tid når arbeidsplassene genererer skatteinntekter som skapes lettere gjennom ordningen, sier Ras-Vidal.

Han mener også at Stortinget bør gå inn for en utvidelse av ordningen på lik linje med Sverige.

– De har har betydelig høyere begrensninger på antall årsverk (50) og driftsinntekter/balansesum (80 millioner svenske kroner, vi foreslår 100 millioner norske kroner på grunn av høyere kostnadsnivå).

Hovedgrepet i Sverige er at opsjoner i selskaper som faller inn under ordningen verken er gjenstand for lønnsbeskatning for opsjonsinnehaveren eller arbeidsgiveravgift for selskapet. I stedet beskattes eventuell gevinst som kapitalskatt, noe som i Norge vil innebære en skattesats på 23 prosent.

– Den svenske ordningen koster 200 millioner svenske kroner i uteblitte skatteinntekter det første året, men den langsiktige effekten vil være høyere skatteinntekter, flere høytlønnede arbeidsplasser og flere vekstbedrifter, sier han.

Kolonial-Karl: Løser ikke hovedproblemet

Han får støtte fra daglig leder i Kolonial.no, Karl Munthe-Kaas, som mener forslaget er en forbedring fra dagens situasjon, men likevel langt fra tilfredsstillende.

– Dette løser ikke hovedproblemet. Det er bra at man endrer dette for små selskaper man er ikke nærheten av å gjøre noe som vil ha en ordentlig effekt for Norge, sier han.

– Opsjoner er viktigere å bruke jo mer verdifulle selskapene blir. Når et selskap er lite, kan man tildele aksjer, men når verdien blir høyere er opsjoner mer gunstig. Men problemet er ikke utsatt skatt, men at man får en helt fundamentalt feil skatt, sier han.

Opsjoner gir en umiddelbar oppside, ettersom at du kan bli med på en reise uten å betale fra dag én, og den ansatte trenger ikke penger fra dag én. Men når du utløser opsjonen og kjøper aksjene vil gevinsten du har hatt i form av økt aksjeverdi skattes som inntekt, om lag 47 prosent. I tillegg må arbeidsgiver betale arbeidsgiveravgift på pengene, så den totale skattebyrden er på over 60 prosent.

Munthe-Kaas mener at opsjoner bør skattelegges på lik linje som aksjer, fordi de er et derivat av aksjer.

– Løsninger er egentlig ikke så komplisert. Opsjonens markedsverdi bør inntektsskattes ved tildeling, og når enten opsjonen selv, eller aksjene i opsjonen selges, bør gevinsten kapitalskattes, ikke inntektsskattes, sier Munthe-Kaas.