Lawbotics har under radaren jobbet med en delingstjeneste der ledende advokater selger juridiske dokumenter for en billig penge.

Merete Nygaard skapte overskrifter da hun sluttet i advokatjobben for å starte et av landets første legal-tech-selskaper. Senere fikk hun forlagsgiganten Aschehoug inn på eiersiden. Det siste året har hun og teamet imidlertid jobbet hardt i det stille. Nygaard har ikke engang tatt seg tiden til å snakke høyt om en emisjon på fire millioner kroner nå før sommeren. Tirsdag kveld lanserte Lawbotics en ny markedsplass for juridiske dokumenter.

Teknologien bak selvbetjeningsplattformen har vært i bruk i et år, etter at legaltech-selskapet innledet et samarbeid med Huseiernes Landsforbund, der advokatene i Huseierene bruker deres teknologi for å lage relevante digitale dokumenter til organisasjonens medlemmer, for eksempel leiekontrakter. Nå er det imidlertid små og mellomstore bedrifter som er målgruppa, og spekteret av dokumenter er et helt annet. I tjenesten bidrar anerkjente advokater med alt fra arbeidsavtaler og aksjonæravtaler til opsjonsavtaler og GDPR.

-- Advokatene legger inn innholdet, og vi står for teknologi og distribusjon. Så deler vi inntektene, forteller Nygaard.

Forretningsmodellen innebærer at advokatene får mesteparten av kaken, mens Lawbotics får sin bit.

-- En fair inntektssplitt. Det er de som har ekspertisen, understreker gründeren.

Netflix for jus

-- Så dette er en slags delingsøkonomi?

-- Det er vel et litt hult begrep, men man kan kanskje si det. I motsetning til plattformer som Uber og AirBnb er ikke dette «peer to peer» mellom brukere. Dette er i stedet en tjeneste som brukerne kan benytte seg av uendelig mange ganger. Slik sett ligner det mer på Netflix, sier Nygaard.

De juridiske ekspertene på plattformen er advokatfirmaene PwC, Frøysaa & Bjørkgård og Bing Hodneland, Protector IP Consultants, og advokat Jan Sandtrø.

Advokatene kan legge ut hver sine varianter av avtaleverk, dermed kan det for eksempel være flere forskjellige utkast til arbeidsavtaler liggende ute. Det har imidlertid vært et poeng i seg selv å ikke ha for mange advokatpartnere på plattformen, for at det ikke skal bli kaos.

-- Blir det for mange tilsynelatende like avtaler på tjenesten, vil brukerne bli forvirret. Vi hjelper brukeren å ta gode valg underveis.

Les også: Bruker heller 500 timer på å løse reelle problemer fremfor å bruke dem på søknader

Mulighet for advokatene

-- Hvor lett har det vært å få med advokatene?

-- Det har jo skjedd en viss modenhet i bransjen som helhet, men det er fortsatt en konservativ bransje. De hopper ikke på hver eneste mulighet.

Advokatene som nå er med i løsningen er lokalisert i og rundt Oslo. Nygaard tror at det på sikt vil være attraktivt også for selskaper lenger unna hovedstaden, med tanke på at det ikke er nødvendig med fysisk nærhet til kundene for å selge via plattformen. For advokatene kan plattformen også fungere som en måte fange opp potensielle kunder i nærområdet.

-- Slike dokumenter er jo noe advokater tjener godt på i dag. Kan det være andre grunner til at visse kjente advokathus ikke er med?

-- Vi har jo snakket med mange, og de sitter på gjerdet. Svaret er gjerne at det er en prioritering og vil koste dem tid å være med på løsningen.

Les også: Går fra Schibsted og Appear.in til Lawbotics

Øker inntektene

Nygaard presiserer at det er en viss forskjell fra det Lawbotics tilbyr gjennom sin løsning Lexolve. Når man går til et større advokathus, priser de gjerne inn en egenrisiko for rådene som blir gitt, uansett hvor enkelt det er.

-- Da kan du kreve at advokaten står ansvarlig ved feil. Her er det ikke en slik forsikring. Det du kjøper her, er det du får. Slik må det være, ellers kunne vi ikke levert en slik tjeneste, påpeker hun, og viser til det såkalte «rettsrådsmonopolet», der loven sier at det bare er advokater som kan gi spesifikke juridiske råd.

Lawbotics har en årlig omsetning på to millioner kroner, og 11 ansatte. Nygaard forventer nå at dette vil øke, men er forsiktig med tall. Planen fremover er å vise at markedsplassen fungerer, før det etter hvert blir aktuelt å skalere den ut i Europa.

AI ikke alt

-- Dette er en markedsplass for salg av juridiske dokumenter, ikke helt futuristisk. Det har vært mye snakk om kunstig intelligens og advokatroboter, er det fortsatt «far out» der?

-- Kunstig intelligens er jo bare et sett med beslutninger satt i system. Det vi nå gjør er grunntrinnet. For å snakke om AI på et senere tidspunkt, trenger du datastruktur og informasjon om brukeradferd. Det har ikke noe for seg med kunstig intelligens for den kunstige intelligensens skyld, det må gi bedre verdi for brukerne.

-- Men det er jo noe magisk og robotaktig med navnet Lawbotics, angrer du på det signalet?

-- Det var jo det første navnet jeg kom på, og det har jo gjort nytten sin. Produktene heter Lexolve, og gir noen andre assosiasjoner. Ambisjonen er å lukke gapet mellom de som kan jus og de som trenger det.

Les også: Advokater må tenke på om de skaper verdi de tror folk er villig til å betale mye for i årene som kommer

Fra FOMO til JOMO

-- Nå har du holdt på en stund, og det er kanskje andre ting skulle gjort annerledes. Hva er det mest ufokuserte du har gjort de siste årene?

-- Til å begynne med tok jeg altfor mange møter. Det er jo litt sent å angre nå, men hvis jeg hadde visst det jeg vet i dag, hadde jeg sagt nei til mange av møtene den gang. Nå har jeg veldig få møter som ikke har med kjernen i akkurat det jeg driver med.

Hun viser til at jus og teknologi er et såkalt «green field», der det er innmari mange problemer å løse.

-- Det er vanskeligere å bestemme hva man ikke skal gjøre enn hva man skal gjøre. Nå har vi et mye smalere fokus enn tidligere, noe vi kanskje burde hatt før. På den annen side er jo undersøkelsesfasen også viktig, og vanskelig å unngå. Det er jo et «hedge bet» dette.

-- Men det er litt mindre FOMO (Fear of Missing Out)?

-- Ja, jeg har byttet til JOMO nå (Joy of Missing out!)