Lei av 80-tallspolitikk: Nå kommer endringen «folkefinans»-gründerne har lengtet etter

Et regelverk tilpasset 40 år gamle utfordringer har hindret norske crowdlending-startups å vokse.

Serverne knakk ikke akkurat sammen, da regjeringen nylig la ut den såkalte Finansmarkedsmeldingen for 2018. Men linjene fra side 62 og utover skapte feststemning hos enkelte oppstartsselskaper innen «crowdlending». For første gang står det svart på hvitt at regjeringen vil rydde opp i den delen av finansforetaksloven som legger en kraftig demper på lånebasert folkefinansiering i Norge.

Oppstartsselskapet Fundingpartner på StartupLab er blant de som gleder seg over den varslede endringen.

-- Dette er en lov fra 80-tallet, fra den gang internettet ikke fantes. Den ble laget for å løse problemer man hadde den gangen, sier daglig leder og gründer Geir Atle Bore i Fundingpartner.

Mange henvendelser

Startupen har bygget en utlånsplattform for små og mellomstore selskaper. I konseptet kan privatpersoner eller institusjoner låne ut penger til bedrifter som trenger finansiering. Fundingpartner sitter som mellomledd som vurderer om bedriften bør få lån eller ikke, og foreslår hvilken lånerente det bør være. Fundingpartner tar en fast prosentsats av lånebeløpet, helt uavhengig av hvor høy renten er satt -- dette for at forretningsmodellen ikke skal bidra til å pushe renten opp.

I fjor vår ble Fundingpartner plukket ut blant 109 søkere for å delta i en 3-måneders akselerator i regi av DNB og StartupLab. Akseleratoren ga ifølge gründerne en kjempeboost til selskapet, da de fikk bistand fra DNB om alt fra markedsanalyser, til det juridiske og utvikling av risikomodeller.

-- Vi får godt over 100 lånesøknader i måneden uten å bruke en krone på markedsføring mot bedrifter. Dette viser hvor mange bedrifter som trenger kapital for å vokse videre, sier Bore.

Tross stor etterspørsel, problemet for Fundingpartner og andre såkalte «crowdlending»-aktører er at de sliter med at det eksisterende lovverket har gått ut på dato.

Laget for gamle utfordringer

Regelverket ble laget for å hindre et gråmarked med useriøse utlånsaktører innen det den gang regulerte boligmarkedet. Loven sier at du som vanlig person bare har lov til å låne ut penger i enkeltstående tilfeller.

-- Mye av utfordringen er at det blir lagt en begrensning. For hva betyr egentlig «enkeltstående», spør markedssjef Jørund Gjesvik.

Han viser til hvordan dette skjønnet blir opptil den enkelte «crowdlender» å tolke, enten det er 3, 5, 10 eller 20.

-- Det er uklart hvor mye du kan låne ut og hvor mange du kan låne til. Ingen krever jo at du som enkeltperson bare kan kjøpe fem aksjer eller obligasjoner på børsen, påpeker Gjesvik.

Regjeringen ser problemet

Taket på antall utlån kan nå se ut til å bli borte. I Finansmarkedsmeldingen slår regjeringen nemlig fast at de vil gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge:

«Finansdepartementet vil vurdere behovet for å presisere hva som anses som enkeltstående tilfeller i finansforetaksloven, slik at usikkerhet rundt dette ikke er et utilsiktet hinder for at lånebasert folkefinansering får utbredelse i Norge.»

Lederen for regjeringspartiet Høyres digitaliseringsutvalg, Peter Christian Frølich, er en av de politikerne som har villet endre regelverket som har skapt trøbbel for «crowdlenderne» -- og fikk nylig støtte fra landsmøtet.

-- Dette har vært et godt eksempel på at lovverket ikke holder følge med den teknologiske utviklingen. Hele poenget med crowdfunding er jo å dele på finansieringen. Da kan man ikke legge begrensning på volumet på antall lån som kan formildes. Det finnes alltid noen grunner til å beholde eksisterende reguleringer, men vi må ikke være så firkantet at vi blokkerer sunne og legitime ordninger som kan utfordre dagens etablerte bransjer, påpeker Frølich.

Han erkjenner at teknologien og næringslivet alltid vil ligge noen hestehoder foran regulatoriske myndigheter, men at politikere må være på ballen når utviklingen går så raskt som nå.

-- Vi må raskt følge opp og endre regelverket, mener Frølich.

Vil se gjennom fingrene

Han legger ikke skjul på at politiske prosesser tar tid, men mener at en løsning er å bruke såkalte «regulatoriske sandkasser», der startups og andre bedrifter med innovative prosjekter kan prøve ut sine løsninger i påvente av at regelverket blir oppdatert.

-- Innovatører og oppstartsbedrifter har nok hindringer fra før. Hvis vi i tillegg skal legge snubletråder i regelverket, blir det vanskelig å være innovatør i Norge, mener Frølich.

Han tar til orde for en modell der kontrollmyndighetene «ser litt gjennom fingrene».

-- Vi trenger ikke være mer katolsk enn paven, når vi skjønner at det ikke er ond vilje, men utdaterte regelverk som gjør at gründere ikke alltid overholder loven.

Frølich mener det også handler om å ikke gi etter for særinteressene til visse etablerte aktører, når man ønsker å modernisere lovverket.

-- Det vil alltid være sterkere og mer organiserte krefter som ønsker å konservere enn å deregulere. Og det kan være krevende å ta upopulære avgjørelser overfor denne gruppa. Men det gjelder å ikke gjøre ukritisk knefall for det eksisterende.

Lang lobbykamp

Fundingpartner ble stiftet for to år siden, og tidlig skjønte de at de måtte lobbe hardt overfor politikerne dersom det skulle være liv laga på sikt.

-- Av «topp 3» politiske spørsmål som vi har vært opptatt av, har dette vært nummer 1. Da er det ekstra kult og kjempebra for prosjektet at det nå ser ut til å komme en endring, sier daglig leder og Geir Atle Bore.

Salgs- og markedssjef Jørund Gjesvik hevder at det den aller nærmeste tiden ikke er noe problem for plattformen, men at enkeltutlånerne vil treffe taket raskt, hvis lovverket ikke endres. Og da vil det bli vanskelig.

-- Norge og Portugal er de to landene med minst «crowdfunding» per innbygger, påpeker han.

Nøye vurderinger

Noen hevder at det vil øke risikoen for utlånerne med flere slike folkefinansieringsløsninger. Fundingpartner understreker at de ikke låner ut penger til hvem som helst. De behandler lånesøknadene etter en kredittmodell med 37 variabler. Det må være en viss sikkerhet i bunnen. Selskapet må ha vært i drift i minst to år, og ha en omsetning på minst 400.000 kroner. De må ha begynt å tjene penger, ha en positiv utvikling på bunnlinje, og en plan for hvordan de skal gå i pluss.

--Vi skal finne situasjoner der banken sier nei, men der det likevel er grunn til å tro på selskapet. Det handler også om å vurdere teamet kvalitativt, sier Bore, og viser til at både han og flere i gründerteamet har tung erfaring fra bank før de startet for seg selv.

Økende konkurranse

Han understreker at risikoen riktignok vil ligge hos de som investerer, og at de som mellomledd bare siler og formidler utlånet. Bore vil anbefale at utlånerne sprer risikoen på fem lån eller mer, for å hindre tap.

-- Vi vil ha en nøye vurdering, for vi lever og dør på at disse bedriftene leverer avkastning og ikke dør, påpeker han.
De siste par årene har det oppstått flere aktører i det norske markedet for folkefinansiering, blant annet Monner, som fikk konsesjon fra Finanstilsynet i vinter, og som da regnet med å låne ut en halv milliard i inneværende år.

Tilsynet behandler i disse dager konsesjonssøknaden til Fundingpartner, og startupen ser positivt på at det er flere om beinet.

-- Vi har jobbet sammen opp mot politikerne for å endre regelverket. Vi må jo lage kaka før vi kan begynne å krangle om den. Vi setter pris på all konkurranse, der vi alle kan forkynne det gode budskap om at slike lån kan skape muligheter for små selskaper og gi deg som investor en hyggelig avkastning, sier Bore.