Computer Science Professor Leonard Kleinrock. Arkivfoto: AP Photo/Mark J. Terrill
Computer Science Professor Leonard Kleinrock. Arkivfoto: AP Photo/Mark J. Terrill

50 år siden unnfangelsen av internett: "Vi tenkte ikke på dårlig oppførsel"

Publisert   Sist oppdatert

Høsten 1969 ble datamaskiner ved fire universitets- og forskningsinstitusjoner på vestkysten av USA for første gang knyttet sammen via en datalinje.

Den 29. oktober 1969 klarte professor Leonard Kleinrock og forskere ved University of California i Los Angeles for første gang å få en datamaskin til å «snakke» med en annen i det som i dag er kjent som Silicon Valley.

Nettet, kalt Arpanet, vokste deretter raskt med stadig flere tilknytninger over hele USA. Arpa er forkortelse for «Advanced Research Projects Agency.» Prosjektet ble i starten finansiert av USAs forsvarsdepartement.

Tenkte ikke nettets sosiale side

Nettverket var forløperen til internett og ble hyllet som en velsignelse for likhet og opplysning. Senere har en mørkere side av nettet dukket opp.

– Som ingeniører tenkte vi ikke på dårlig oppførsel, sier Kleinrock (85) til nyhetsbyrået AFP i anledning jubileet.

– Jeg overså fullstendig utviklingen av den sosiale siden av nettet. Jeg trodde at mennesker skulle snakke med datamaskiner, datamaskiner skulle snakke med datamaskiner, ikke at folk skulle snakke med hverandre, sier han i dag.

– Vi var ikke samfunnsvitere som vi burde ha vært, sier Kleinrock om starten på internett.

Optimist

I etterpåklokskapens klare lys beklager Kleinrock at de ikke bygget inn bedre systemer for autentisering av brukere og filer.

– Vi ville ikke ha sluppet nettets mørke sider, men det ville ha gjort ting bedre.

Likevel er han optimist.

– Fordelene er større enn ulempene. Jeg ville ikke slått av internett hvis jeg hadde hatt muligheten.

Norge ble knyttet til Arpanet i 1973 via NORSARKjeller. Fem år senere ble Uninett ble opprettet som et forskningsprosjekt og i 1992 ble alle norske høyskoler ble koblet til internett for første gang.

[email protected]