Lendonomy-gründer Anzhelika Osmanova, foran noen av de 20 praktikantene som i dag jobber for å få selskapet lanseringsklart. Foto: Ola Kosberg

Levde som fattig utenlandsstudent i Norge: Slik fikk hun ideen som ble veien til prestisjeprogrammet

Benedicte Tandsæther-Andersen

Benedicte Tandsæther-Andersen

Journalist

Publisert 27. desember 2018

Anzhelika Osmanova fikk det tøft da hun flyttet fra Khazakstan til dyre Norge. Nå leder hun Lendonomy — pengeappenes svar på en lånebasert Robin Hood, og har kommet gjennom nåløyet hos Antler.

Shifter møter Anzhelika Osmanova på TheFactory, kontorfellesskapet der fintech-startupen Lendonomy har hatt sin base siden gründingen i mars 2018. Osmanova, som opprinnelig kommer fra Khazakstan og kom til Norge for å fullføre en mastergrad i markedsføring på BI, forteller at studietiden i Norge bød på flere frustrasjoner enn bare eksamensnerver. Hun var stadig nødt til å låne penger av medstudentene, samtidig som hun ofte måtte sende penger til familien i Khazakstan.

— Siden det ikke eksisterte noen apper for pengedeling, måtte jeg låne penger på den vanlige måten. Jeg gikk til studievennene mine og spurte om 500 kroner, og så 100 kroner, slik at jeg kunne betale leien min, og returnere pengene til vennene mine igjen. Det var en interessant og smertefull opplevelse, sier Osmanova.

Hun forteller at hun i studietiden alltid kjøpte First Price-brød, og ikke engang kikket på produkter som var dyrere enn 30 kroner. Et velkjent «sparetriks» for studenter, spesielt hvis de kommer fra land der familiene deres ikke har økonomi til å støtte dem slik de ønsker.

De fattige, unge voksne

Lendonomy — som inntil videre ikke er ute på markedet — skal bli noe Osmanova omtaler som «en verden». Appen skal være et trygt sted for å låne og returnere penger, og et sted der den ofte følte skammen over å måtte låne penger til mat, husleie og andre ting ikke skal bli altoverskyggende. Idégrunnlaget til Lendonomy kommer fra Osmanovas studietid og tidlige år i jobblivet, som også viste seg å by på pengekniper.

— «Millenials» er den første generasjonen som har vært fattigere enn de foregående generasjonene — og det er derfor det er så mye deling. Du kan dele alt nå. Det finnes til og med en hundedelingsapp — det overrasket meg virkelig! Men hvorfor finnes det ingen apper som gir meg det jeg trenger her og nå? Jeg vil betale leien min og ha noe å spise — så da trenger jeg en app for pengedeling, sier Osmanova.

Hos Lendonomy skal det være mulig for én og samme bruker å være både låner og långiver — altså låne ut og låne penger fra kategorier som «mat», «klær» og «bøker».

— I Lendonomy åpner vi blant annet for at selskaper kan gi studentene rabatt, gratisprodukter, invitasjoner til selskapseventer, en snarvei til en praksisplass som belønning for å være god med penger, sier Osmanova.

Anzhelika Osmanova, i TheFactory sine lokaler i Oslo sentrum. Foto: Benedicte Tandsæther-Andersen

Å gründe alene — i et fremmed land

Samtidig som hun har hatt dårlig råd og i perioder måttet låne penger, har hun også støtt på andre fordommer knyttet til henne selv: Som utlending i Norge, kan det være vanskelig å oppnå den tilliten som gjør at noen låner deg penger — uansett om det er til lunsj eller pensumbøker.

— Det er veldig vanskelig å oppnå tillit fra folk som ikke kjenner deg — spesielt hvis du er en utlending eller en immigrant. Ingen vet om de kan stole på deg eller ikke, sier Osmanova.

Veien til å gründe Lendonomy har også vært brolagt med tvil og usikkerhet — mye fra Osmanovas side. Hun brukte tid på å tenke gjennom ideen — var det virkelig behov for en app som lot folk låne penger av andre?

— Jeg var lei av å ikke sove — jeg tenkte så mye på denne ideen. Og så mange fortalte meg at det var umulig å gjøre dette, fordi du utfordrer et system. Jeg er en ganske lavmælt person, så jeg spurte folk: «Kan du drepe denne idéen? Kan du bare si at den ikke holder mål?». Jeg ba folk om å fortelle meg hvorfor dette ikke holdt, sier Osmanova.

Lar være å spise

Frem til gründingen av Lendonomy, jobbet Osmanova i Huddly, og forteller at det tok tid å ta avgjørelsen om å forlate selskapet. Osmanova sammenligner opplevelsen av å være enslig gründer i Norge med å skulle hoppe alene i fallskjerm: Å skulle ta skrittet ut av helikopteret — helt alene — er mye skumlere enn å hoppe sammen med noen.

Vendepunktet kom på TheFactory, som ikke ønsket at hun skulle kaste ideen — og i dag er det ikke tvil fra Osmanovas side: det er et behov for Lendonomy. Hun har gjort intervjuer med folk fra 16 land for å verifisere at det finnes et behov i markedet.

— Det finnes folk som velger å la være å spise, slik at de ikke må låne penger av noen. Det er så tabubelagt i kulturen — det er et stigma knyttet til det å ikke ha råd til ting. Det er ikke akseptabelt å si: «Jeg har ikke penger, kan du låne meg noe?».

Startupen skal tjene penger ved at selskaper som ønsker å bygge et nært forhold til «millenials», betaler for å markedsføre produktene sine i visse kategorier, for å gi ut premier som skal inspirere til ansvarlige lån, og for å bruke Lendonomys «Knowledge»-plattform, der selskaper både får drive markedsføring og opplæring i ansvarlig pengebruk.

Drømmer om globalt lånesamfunn

Kontrasten mellom Osmanovas tid som BI-student og dagens situasjon er derfor ekstra stor: Lendonomy har blitt tatt inn hos Antler, der Osmanova skal få hjelp til å finne en co-founder til startupen. Per i dag har hun 20 praktikanter i selskapet, som hun selv sier jobber som om de skulle fått millionlønn. Samtidig ser hun frem til å finne en co-founder som kan bidra til at Lendonomy lanseres på markedet.

Osmanovas drøm er at selskapet om fem år fra nå opererer i et globalt marked — og har flere millioner brukere. Verdenen hun ønsker å skape vil gjøre det mulig for en person som for eksempel befinner seg i Mexico, Russland, India eller Norge å låne ut penger i en «pool» på appen, og at folk fra hele verden kan låne penger.

— Med Lendonomy vet du at du kan hjelpe på en meningsfull måte. Det er noen kroner som må til, men det vil bety mye for en som er sulten.

Bransje: