Merete Nygaard i Lawbotics er jurist bygger en plattform for avanserte juridiske tjenester. Foto: Lucas H. Weldeghebriel

Merete sa opp advokatkarrieren for å lage en advokatrobot. Etablerte advokathus forbereder seg på digital reise.

Sa opp å advokatkarrieren for å forfølge gründerdrømmen. Nå har hun ansatt en «data scientist» og bygger en robot som hun tror kan endevende dagens forretningsmodell for advokater.

–Jeg har egentlig aldri hatt lyst til å være kun advokat. Jeg synes det er spennende å skulle skape et mer varig produkt fremfor kun å produsere timer, slik forretningsmodellen er i  et advokatfirma, sier Merete Nygaard til Shifter.

Hun tok permisjon fra advokatfirmaet Wiersholm for å reise. Da hun kom hjem, jobbet hun ett år til før hun sluttet for å bli gründer.

–Oppholdet i Sør-Amerika gjorde at jeg fikk smaken på å være min egen sjef, og kontakten med gründermiljøet gjorde at jeg fikk både lyst og troen på at jeg kunne gjøre noe selv, sier hun.

Nygaard ble motivert av tanken på hvordan hun kunne være med på å endre den konservative advokatbransjen med bruk av teknologi.

Først lanserte hun Nygaard Advokatfirma, et lite advokatselskap for å hjelpe gründere. På siden har hun jobbet med sin store idé: En plattform med avanserte juridiske tjenester.

Første steg: Automatisert aksjonæravtale

–Det som fantes på markedet var skjemautfyllere. Altså skjemaer hvor man fyller ut de blanke feltene, og som til slutt lagde et dokument. Mange ganger må en advokat til for å tilpasse dokumentet. Jeg tenkte på hvordan man kunne gjøre dette helt automatisert, sier Nygaard.

Hun vet hva prisbildet er hos toppadvokatene, og mener mange ikke får den rådgivningen de burde ha fått fordi terskelen og prisen er for høy.

–Det ender ofte opp med at man googler informasjon, men det man finner er ofte fragmentert og ikke alltid til å stole på. Alt er også med vilje litt vagt så du må ta kontakt med en advokat for å få ordentlig hjelp, sier hun.

Nå lanserer hun selskapet Lawbotics, hvis første produkt er en automatisert aksjonæravtale.

–Tjenesten er helt automatisert og du får rådgivning underveis til å ta de riktige valgene. Plattformen skal etterhvert også kunne sette deg i direkte kontakt med en ekspert hvis du trenger det, sier Nygaard.

Hun mener en del av problemet er at det er vanskelig å finne riktig advokat.

–Gründere har ikke nødvendigvis advokater i sitt nettverk, så de tar det advokatfirmaet som roper høyest, men ikke nødvendigvis det som passer best for dem, sier hun.

Merete Nygaard forteller at aksjonæravtalen er hennes MVP (minimal viable product). Til høsten er planen å ha på plass komplette automatiserte prosesser for å løse juridiske behov knyttet til styrearbeid, emisjoner, ansettelser og kommersielle avtaler.

Automatisering er imidlertid bare første steg, forteller hun.

–Jeg nå fått med en «data scientist» med som medgründer, som har god kompetanse på å bruke maskinlæring, kunstig intelligens og block chain som vi ønsker å bruke for å løse juridiske prosesser, sier hun.

–Er du redd for konkurranse fra de store som har mer ressurser enn deg?

–Nei, de store vil primært se etter løsninger som kan effektivisere deres interne prosesser. De er ikke på utkikk etter å endre forretningsmodell, og jeg er ikke på jakt etter deres høyt betalende klienter. Jeg er ute etter alle de som ikke får hjelp i dag, sier hun, og legger til at det ville overraske henne stort hvis de kom med noe som sto i opposisjon til deres eksisterende forretningsmodell.

–De tjener penger på å få betalt for produserte timer. Da skal det noe til å gå over på å selge produkter i stedet, og de jakter derfor heller etter klienter som krever personlig rådgivning, sier hun.

 –Hvordan skal du tjene penger?

–Flere av tjenestene skal være gratis i en periode for å få flest mulige tilbakemeldinger fra brukerne, og slik at brukerne blir vant til å bruke tjenesten. Når plattformen har et mer komplett tjenestetilbud vil vi ha en abonnementsmodell skalert etter bedriftens behov, sier hun.

Virtuell advokat ett år unna

Det rører seg også blant de etablerte advokathusene.

Knut-Magnar Aanestad er sjef for innovasjon i Kluge, og forteller til Advokatbladet at de jobber med kunstig intelligens på advokatkontoret.

–Neste steg er å finne en modell for kunstig intelligens som kan gi klientene våre en virtuell advokat som for eksempel kan vurdere risiko ved en avtale man ønsker å inngå, eller som kan beregne risiko på hele kontraktsporteføljen som grunnlag for fremtidige beslutninger. Ved å automatisere denne type oppgaver kan advokatene bruke mer tid på klientenes mest komplekse problemstillinger, sier han til Advokatbladet.

Han mener teknologien finnes, og mener at den vil være i bruk innen et år.

Et stykke unna en god advokatrobot

Advokatfirmaet Selmer ruster seg også for den digitale fremtiden, men tror ikke robotene vil ta over markedet med det første.

–En god norsk advokatrobot er vi nok fremdeles et stykke unna, sier administrerende direktør Atle H. Carlsen

Med bakgrunn fra konsulentselskapet The Boston Consulting Group, er han den tredje toppsjefen i Selmer uten en cand. jur i bagasjen.

Digitale verktøy skal være en støtte og underbygge selskapsstrategien, derfor er det ikke et poeng med egen digitalstrategi, sier han.

Selmer investerer i digitale verktøy og tester ut robotteknologi som kan behandle store mengder data på kort tid, men Carlsen understreker at det foreløpig er på teststadiet.

Atle H. Carlsen, administrerende direktør i Advokatselskapet Selmer. Remi Christoffer Dramstad, senioradvokat i Selmer. Foto: Lucas H. Weldeghebriel

–Vi vil åpenbart få hjelp til å behandle data raskere, men det vil fremdeles være behov for gode advokater. Ingenting av det vi har sett og testet til nå tilsier at dette vil erstatte kloke hoder, sier han.

–Men det vil bli færre advokater?

–Nei, det tror jeg ikke, men arbeidsoppgavene blir nok endret. Oppgavene med stort arbeidsvolum vil effektiviseres kraftig, slik som enkle dokumentprosesser o.l. Gevinsten vil tilkomme kunden. Det kommer markedsmekanismene til å sørge for, sier han.

–Vil advokater tjene mindre?

Nei, jeg tror ikke det. Noen tjenester vil erstattes av ny teknologi, men det skapes også nye behov, sier han og peker på hvor viktig personvern er blitt på grunn av internett.

Han understreker at noen typer selskaper er nok mer eksponert enn andre.

Min hypotese er at selskaper som i stor grad livnærer seg på oppgaver kan automatiseres og standardiseres, for eksempel enklere kontrakter, selskapsdokumentasjon mm., vil få en langt tøffere hverdag og vil være blant de som vil påvirkes tidligst, sier han.

Carlsen mener også at den norske advokatbransjen kan fremstå som mer konservativ enn bransjer det er naturlig å sammenligne seg med, som for eksempel konsulentbransjen, og at bransjen som helhet har en betydelig digital reise foran seg.

–Vi har inngått et strategisk samarbeid med et konsulentselskap som hjelper oss gjennom den digitale transformasjonen. I tillegg ansetter vi ressurser med digital kompetanse, sier han.

–Investerer dere i startups?

–Vi har vært i noen diskusjoner uten at det ennå har materialisert seg i konkrete oppkjøp eller allianser. Vår oppgave som advokatfirma er ikke å drive den teknologiske utviklingen, men å følge med i timen og ta i bruk nye verktøy så snart de er tilgjengelige slik at vi hele tiden tilbyr kunden et best mulig produkt, sier han.

Norges ferskeste law-tech-startup?

På StartupLab er jusstudent Lars Røed i ferd med å innrede sin nye pult. For en knapp måned siden var det fortsatt bare en idé. Nå gjør han og partner Henrik Limseth alvor av planene, og skal lage en advokatrobot.

–Vi lager en chatbot som bruker kunstig intelligens til å tolke naturlig språk og som genererer naturlig språk tilbake. Det er egentlig bare språkteknologi, men dataen kommer fra rettskilder som lover, forskrifter, dommer og kommentarer, sier han.

Selskapet LaTeFA står for Law Tech Factory, og vil i første omgang lansere brukergenererte kontrakter ved hjelp av kunstig intelligens.

–Dette er ganske kompliserte greier, men vi håper å ha minimumsløsningen klar i løpet av kort tid, sier han.

Røed har allerede en mastergrad i statsvitenskap og Limseth er fysikkstudent med solid programmeringserfaring.

–Målet er å gjøre juridiske tjenester tilgjengelig for flere mennesker. Teknologien kommer ikke til å erstatte advokater, men heller fungere som en advokatassistent, sier han.

–Hvordan skal dere tjene penger?

–Det er litt for tidlig å si. Vi vil rette oss mot folk flest, så det vil være kanskje være mest naturlig at man kjøper tjenester etter behov, sier han.

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta nyheter, reportasjer og innsikt rett i innboksen.

Lucas Weldeghebriel

Lucas Weldeghebriel

Journalist og gründer i Shifter

Annonsørinnhold

Utviklet av Martin Grønneberg