Ministeren "hjemme hos" Kolonial-Karl etter kraftutspillet: Slik svarte hun på gründerkritikken

– Vi trenger flere bedrifter som bidrar til statsbudsjettet, ikke tar plass på statsbudsjettet, svarer Monica Mæland om kravet om flere tiltak for de store oppstartsselskapene.

Til at Karl Munthe-Kaas noen få dager i forveien hadde karakterisert regjeringens politikk som "fluff og mye prat", var det usedvanlig god stemning da næringsminister Monica Mæland besøkte Kolonial.no sine lokaler i Nydalen tirsdag. Kolonial-gründeren fortalte statsråden hvordan dagligvarehandlerne på nett nå er nesten nede på nivå med de billigste butikkjedene. Mens en tydelig begeistret Mæland syntes det var "veldig bra med utfordrere" som Kolonial.no.

Møtet omhandlet både den intrikate teknologien og logistikken til Kolonial, deres planer for resten av landet utenfor Østlandet, monopoler i dagligvarehandel, samt hvordan Kolonial skal få ministeren til å kjøpe ting hun ikke trenger, slik de andre butikkene klarer.

– Du mener sjokoladen foran kassa, spurte partikollega Heidi Nordby-Lunde fra Høyre, som også var med.

– Jeg kunne sagt gulrøtter, repliserte Mæland.

– Vi har mindre fokus på å selge en ekstra kjeks, og mer på brukervekst. Vi er imidlertid også et profittdrevet selskap, og vil etter hvert gjøre det vi kan for å øke salget. Men vi vil neppe gjøre det med chips eller sjokolade, vi kommer heller til å satse på andre ting, kommenterte Karl Munthe-Kaas.

Forsvarer politikken

Møtet ble imidlertid innledet med det som kunne blitt den store elefanten i rommet, Shifters intervju med Karl Munthe-Kaas i forrige uke, der Kolonial-gründeren mente at regjeringens politikk er for puslete og bare hjelper de aller minste selskapene.

– Det har vært mye god retorikk, men ikke så mye handling. Tiltakene er gjort i liten skala, og jeg tror ikke de får de helt store effektene, sa Karl Munthe-Kaas i artikkelen, og etterlyste endringer i opsjonsskatten for også større selskaper, samt subsidiering av ventureinvestorer for å få fart på de mer modne bedriftene som skal gå fra liten til stor.

Da Shifter intervjuet ministeren etter møtet hos Kolonial, svarte hun at hun er "veldig stolt" av det regjeringen har fått til i gründerpolitikken.

– Vi har vedtatt den første gründerplanen, og bruker mer penger over statsbudsjettet enn noensinne på å etablere nye bedrifter, samtidig som det etableres flere bedrifter enn noensinne, påpeker næringsminister Monica Mæland.

Hun viser til økning i etableringstilskudd, presåkornordningen og en rekke andre verktøy.

Må begynne et sted

– Jeg er glad for at vi har sånne som Karl Munthe-Kaas som er ambisiøse og utålmodig, og vi har varslet at vi skal se på hvordan vi får til mer med vekstfasen, hvor vi vet det er en utfordring, sier Mæland.

Hun presiserer imidlertid at ikke alle ordninger kan treffe alle, og at man må begynne et sted.

 – I motsetning til de rødgrønne som ikke gjorde noe på dette feltet, og ikke tror på å stimulere gjennom skatteendringer, så gjør vi noe. Og vi skal jobbe videre med det.

Må se på uheldige effekter

 – Men hvorfor kan dere ikke bare endre opsjonsskatten, at gevinsten kapitalbeskattes slik Karl Munthe-Kaas ønsker, slik at også større bedrifter som Kolonial kan bruke opsjoner som virkemiddel?

– Dette handler som sagt om å begynne et sted - ramme det inn. Så nå velger vi å treffe nye bedrifter i tidlig vekstfase. Opsjoner hadde som kjent noen uheldige sideeffekter, og det var en grunn til at beskatningen ble kraftig endret i sin tid. Dersom dette skal gjelde også store bedrifter, må vi gå nøye gjennom hvilke effekter det kan få. Vi trenger flere bedrifter som bidrar til statsbudsjettet, ikke tar plass på statsbudsjettet, sier Mæland, men presiserer også at de gjerne ser på forslaget.

Skeptisk til høyrisiko for skattepengene

Karl Munthe-Kaas foreslo altså også å subsidiere ventureinvestorer, for å få fart på de modne oppstartsbedriftene som trenger kapital for å ta steget videre. Dette sitter langt inne for Mæland.

– Vi trenger bedrifter og arbeidsplasser som bidrar til statsbudsjettet. Vi går inn der vi ser at markedet ikke fungerer fullt ut, blant annet gjennom presåkorn, Investinor, et nytt fond for fornybar og flere andre ordninger. Men jeg vil være forsiktig med å antyde at vi skal bruke mye mer av skattebetalernes penger på investeringer med høy risiko, sier hun.

– Men Munthe-Kaas mener at det trengs en «doping» av venturemiljøet, fordi det er der skoen trykker mest?

– Vi har begynt i en ende, for å få folk til å etablere bedrifter. Dette tar tid, men allerede nå blir et rekordstort antall bedrifter etablert.

"Kan skape bobler"

Høyres "gründerpolitiker" Heidi Nordby Lunde utelukker ikke at det kan være en god idé å vri noe av støtten over fra rent statlige investeringsselskaper til å matche venturemiljøet.  

– Men tanken om å «dope» et marked, slik Karl Munthe-Kaas formulerer seg, betyr jo å få raskere vekst enn det er grunnlag for. Det kan skape bobler og det er ikke sikkert det er bærekraftig på sikt, sier Nordby Lunde.

Hun påpeker at mange av de landene vi liker å sammenlikne oss med har milliarder i venturekapital, men at langt det meste av dette er privat kapital – ikke statlig.

– Uansett hvordan vi snur og vender på det, så vil statlig støtte har en eller annen form for vridning eller fortrengingseffekt. Det er jo en av grunnene til at statlige incentiver må brukes med forsiktighet. Flere burde være mer kritisk til det, ikke bare etterspørre flere ordninger skreddersydd til eget behov.

Nordby Lunde jobbet selv i teknologibedrifter gjennom hele oppgangstiden på 1990-tallet til godt etter at det sprakk i 2001.

– Det jeg frykter mest er investeringer i nettopp fluff, som vrir kapital bort fra mer bærekraftige virksomheter og tapper markedet for kapital, sier hun.