Astronautene Neil Armstrong (f.v), Michael Collins og Edwin A. Aldrin. Foto: NASA

Hurra for NASA: Fyller 60 år

Publisert Sist oppdatert
De har plantet det amerikanske flagg på månen, og de har gitt verden informasjon om universet. Nå er det 60 år siden NASA ble opprettet.

Førstkommende søndag er det 60 år siden daværende president i USA, Dwight Eisenhower, signerte arket som ble starten på National Aeronautics and Space Administration, bedre kjent som NASA. Kongressvedtaket som lå til grunn for NASA, het for øvrig National Aeronautics and Space Act – også forkortet NASA.

Det hele startet ett år etter at Sovjetunionen sendte ut Sputnik, den første kunstige satellitten som gikk i bane rundt jorden. Skulle Sovjetunionen være bedre enn USA under den kalde krigen? Noe måtte gjøres i USA. Svaret ble NASA, og romkappløpet var i gang.

Siden den gang har mennesket gått på månen, fartøy har kjørt på Mars, mennesker har bodd på den internasjonale romstasjonen over lengre tid. Lista over måloppnåelser i verdensrommet er lang.

I dag huser NASA 17.000 ansatte, med et budsjett på svimlende 20 milliarder dollar, noe som tilsvarer rundt 163 milliarder kroner.

20. juli 1969 var månelandingen et faktum, noe astrofysiker John O'Meara, professor ved Saint Michael's College i Vermont i USA, peker ut som det viktigste på spørsmålet om hva NASAs største bragd er.

– Man kan ikke ignorere at NASA har plassert mennesker på månen, sier O'Meara. Videre sier han at månelandingen var en triumf for både NASA og menneskeheten.

Regnsky i solværet

Til tross for at NASA forsyner verden med informasjon om universet, og fortsatt er en av de mest profilerte statlige forskningsinstitusjonene, er det noen riper i lakken mener O'Meara.

– NASA er fortsatt en fantastisk organisasjon, med mange flinke mennesker og muligheter, men de har mistet driven og fokuset på å gjøre det umulige mulig. Noe som kan skyldes at USAs regjering har kuttet i budsjettet i flere år.

At NASAs har ambisjoner om å sende astronauter til Mars, men mangler støtte fra politikerne, vitner om at de blir nedprioritert, mener professoren.

– Ingen politikere vil støtte NASA 100 prosent fordi de ikke vil få resultater før deres tid i politikken er over, hevder O'Meara.

Lys fremtid?

Professoren tror ikke president Donald Trump bryr seg særlig om NASA, til tross for at presidenten tok grep og ga Jim Bridenstine sjefsstolen i NASA i april. En person han stiller seg mer positiv til.

– Jeg var skeptisk til Bridenstine i starten, men etter kort tid har han gjort det bra som leder av NASA.

Professoren mener NASA trenger en ny inspirasjon for å oppnå en ny storhetstid.

Han trekker fram spørsmålet om det finnes liv på andre planeter og muligheten for å sende folk til Mars og Jupiter som en mulig løsning for å bringe romfartsorganisasjonen på topp igjen.

(©NTB)

Torgeir.Knutsen@ntb.no