John Markus Lervik. Foto: Chris Ronald Hermansen, Sysla

Neste selskap viktigere enn å slippe fengsel: «Angrer ikke på at jeg fokuserte på tingene som betyr noe for meg.»

Maria Amelie

Maria Amelie

Tech-forfatter og journalist.

Publisert 29. desember 2017

Intervjuet er hentet fra Maria Amelies bok, «Alt eller ingenting»

— Det er fort gjort å bruke all tiden på å forsvare seg, men jeg tror jeg ville blitt deprimert av det. I stedet så jeg en mulighet for å starte et nytt teknologiselskap, sier seriegründer John Markus Lervik om Fast-eventyret som endte med både milliardsalg og fengsel.

Fast Search & Transfer er en av de mest kjente suksesshistoriene i Norge. Selskapet var en unicorn-bedrift lenge før begrepet kom til Norge, og ble i 2008 kjøpt av Microsoft for 1,3 milliarder dollar. For gründer John Markus Lervik betydde Fast både en enorm suksess, men også en tur i fengsel, med en dom for regnskapsjuks relatert til en kundekontrakt inngått i 2006.

NTH-miljø

Det hele begynte på midten av 90-tallet, med at Opticom-gründeren Hans Gude Gudesen hadde gode kontakter i flere avdelinger ved NTH. Kontaktflatene inkluderte miljøet rundt professor Tor A. Ramstad, hvor John Markus Lervik jobbet med doktorgraden sin innen komprimering og overføring av digitale bilder. Sommeren 1997 ble selskapet Fast Internet Transfer opprettet, og rettighetene til bildekomprimeringsteknologien som Lervik hadde utviklet ble lagt inn i selskapet.

Espen Brodin, som inntil da hadde jobbet i Opticom, ble daglig leder. Lervik ble teknologidirektør og utviklingssjef. Noen måneder senere i 1997 skaffet selskapet seg også rettighetene til FTP Search, en filsøketjeneste som hadde blitt utviklet i miljøet rundt professor Arne Halaas ved institutt for matematikk. Med dette var alle delene på plass, og selskapet endret kort tid etter navn til Fast Search & Transfer.

Ikke kast bort tiden i Norge

Allerede da var også de to omstridte britene Thomas Fussell og Robert Keith med i bildet. Ifølge Lervik var det sistnevnte som pekte ut den kommersielle retningen for Fast på et tidlig stadium. Han sa: «Jobb med de største bedriftene i verden. Ikke kast bort tiden i Norge.» Fast startet omtrent da internettboomen tok av for alvor. Selskapets to hovedområder, søk og overføring av bilde- og videodata, var akkurat det alle ønsket mer av. På et tidspunkt i begynnelsen av 2000, omtrent da IT-boblen sprakk, var selskapet verdsatt til svimlende 35 milliarder kroner. Fast ble dratt med i nedturen og måtte gjøre drastiske kutt. Det førte til at Lervik overtok som daglig leder i Fast høsten 2001.

Deres søkemotor, Alltheweb, kjempet på den tiden med Google om å være den søkemotoren som søkte gjennom flest websider. Lervik hadde møter med Google-gründerne Sergei Brin og Larry Page. Sistnevnte besøkte Fast i Oslo for å se hva konkurrentene gjorde og diskutere et mulig samarbeid. Likevel ble Alltheweb vinteren 2003 solgt til Overture for en halv milliard kroner. Like etter ble Overture overtatt av Yahoo.

Usikkerheten i romjula

Ifølge Lervik sto valget mellom å bygge opp et salgsapparat for søkeannonser, eller gå videre med utvikling av teknologi og programvare. Valget falt på det siste. I motsetning til Google som vendte seg til alle som ville søke på nett, valgte Fast å konsentrere seg om søketeknologi rettet mot bedriftsmarkedet. Selskapet fikk store kontrakter med hundrevis av store selskap over hele verden, inkludert Dell, IBM og Microsoft. I 2008 traff de jackpot da Microsoft ville kjøpe selskapet for 1,3 milliarder dollar, den gang tilsvarende 6,6 milliarder norske kroner.

– Jeg var ekstremt usikker på om vi skulle selge, og gikk lange skiturer i romjula. På nyttårsaften kontaktet Microsoft meg og sa at de gjerne ville møte oss på nyåret fordi de var interessert i å diskutere et oppkjøp. Jeg dro over til London, og vi ble enige om salg av selskapet i løpet av én helg. I ettertid ser jeg nok at vi kunne ha bygget Fast enda større.

På den annen side har Fast-teknologien gjennom Microsofts produkter fått en veldig stor utbredelse globalt. Microsoft flyttet nemlig all utvikling relatert til bedriftssøk til Norge. Det innebar nesten 300 arbeidsplasser spredt på kontor i Oslo, Trondheim og Tromsø. Selskapet ble døpt om til Microsoft Development Center Norway, og ledes nå av Bjørn Olstad, som var en av de sentrale teknologene i Fast. Det er fortsatt et ledende internasjonalt miljø på søk.

– Det å selge Fast skapte mange verdier for Norge og for aksjonærene. Det skapte ringvirkninger for hele bransjen, og skaffet mye spennende kompetanse til Norge.

Startet på ny

Lervik ville ikke gi seg som gründer etter Fast. I 2010 startet han selskapet Cxense sammen med blant andre Stein Danielsen, John T. Sviland og Mikal Rohde. Mediebransjen gikk gjennom drastiske endringer, og gründerne hadde oppdaget at personalisering på nett var i ferd med å bli en viktig trend.

– Vi så at kunder på nett i større grad forventet å få en mer personlig kundeopplevelse. Det er litt sånn som før i tiden, da vi gikk til banken, ble gjenkjent av menneskene bak skranken, og fikk skreddersydde råd for hver enkelt av oss. Vi bestemte oss for å bli best i verden på å forstå hvordan mennesker oppfører seg, og hva de vil, når de er på nett.

Det finnes løsninger som gjør lignende ting, men Cxense var de første som fokuserte på å forstå mennesker i sanntid på nettet. Ut fra dette tilpasset de umiddelbart brukeropplevelsen.

– Vi så først på mediebransjen, hvor det var et stort behov for denne typen løsning. Cxenses programvare er i stand til å analysere store mengder data på nett i sanntid, og å bruke dette til å tilpasse innhold og tilbud til brukerens individuelle preferanser. Det gjør at når du går inn på en nettavis, ser du helt andre artikkelanbefalinger, tilbud og annonser enn hva en annen person med andre interesser gjør.

– Cxense jobber tett med kunder i mediebransjen for å utvikle tjenester for dem, og henter inn data om mer enn en milliard konsumenter på vegne av sine kunder. Det aller meste av dataene er anonyme, men vi vet hva hver enkelt konsument leser og hva de bruker tid på. Samtidig er algoritmene smarte nok til ikke å låse inn brukerne i et mønster.

Flere medieforskere i Norge og internasjonalt er bekymret for at personaliseringstrenden på nett vil føre til at leserne utvikler skylapper. Det vil si at de leser bare saker som kan være interessante for dem, og ikke saker de burde lese om. I Cxenses løsning kan mediehusene selv velge personaliseringsnivå. De fleste går for en moderat løsning. Noen felt er alltid reservert for informasjon om de store sakene, og resten er saker som kan være relevante for leserne. All informasjon om brukerne beholdes av kundene, for eksempel mediehusene.

På kundelisten finner man norske TV2, Adresseavisen og internasjonale store mediehus som Hearst, Wall Street Journal, The Atlantic og Bonnier. Selskapet har knapt 200 ansatte og en omsetning på mer enn 200 millioner kroner, med kontor over hele verden.

Oppskriften

— Hva skal til for å bygge den type global bedrift?

– Det er som å sjonglere med fire baller samtidig: Ansatte, teknologi, kunder og kapital. Samtidig som du gjør det, må du i midten ha en visjon som overordnet rettesnor for de valgene du tar. Det er utfordrende fordi du helst skulle hatt alt på plass med en gang. Men det tar tid å finne dyktige mennesker, samtidig som du må bygge god teknologi, rekke å nå ut til kunder, og ha nok kapital underveis.

Lervik er av den oppfatning at vi i Norge mangler god kompetanse på å bygge globale bedrifter, sammenlignet med for eksempel Sverige og USA.

– I Silicon Valley finnes det mange tusen mennesker som har bygget globale selskap. De har lyktes og vet hva som funker. Da får man et helt annet økosystem for entreprenørskap. I USA er det også bedre tilgang på kapital og kunnskap, samt et annet ønske om å investere for vekst.

– I Norge er vi gode på å skape teknologi, men vi har mindre tilgang på finansiering. Vi har også færre investorer som vet hvordan man skal vokse, og som kan gi deg gode råd.

Teamet

— Hvordan bygger du team?

– Jeg blir veldig motivert av å jobbe med folk som er flinkere enn meg selv, og å bygge team som utfyller hverandre. Messi og Ronaldo er store stjerner og egoer, og det er kjempekult å kunne spille med dem. Kunsten er å bygge team der du kan ha mange stjerner på ulike områder, men der egoene ikke blir altoverskyggende. Du må finne de smarteste folka, og motivere dem til å yte sitt beste. Samtidig må man selvsagt være et lag som drar i samme retning.

– Det vi jobber med er utrolig spennende og bransjen er i stadig endring. Jeg tenker at konkurrentene tar seg ikke fri, og det bør ikke vi heller. De folkene jeg jobber med må ha den samme drivkraften. Jeg blir veldig sur hvis folk ikke jobber hardt og gjør sitt beste. Jeg liker ikke å ta en dag fri selv. Det er noe med den indre pisken og indre gulroten.

— Men er det sånn at du aldri feirer når du får det til?

– Som Michael Dell en gang sa: «Let’s celebrate for a nano second, and then move on.» Jeg lider nok også litt av dette. Det er viktig å sette pris på og feire når man lykkes med noe.

Dommen

Dette intervjuet ble gjort med Lervik i mars 2016. Året etter møttes vi igjen for et oppfølgingsintervju. Det hadde skjedd mye i løpet av det året. Lervik var daglig leder i Cxense fra starten. I forbindelse med børsnoteringen av selskapet i 2014 kunne han ikke lenger være konsernsjef. Det var fordi han fortsatt var under etterforskning i forbindelse med salget av Fast. Bakgrunnen for denne saken var Økokrims etterforskning av Fast etter salget til Microsoft. Den handlet om en bokført avtale til 80 millioner kroner i konsernregnskapet for 2006, som Økokrim mente ikke var reell. Først i 2014, seks år senere, kom saken opp i Oslo tingrett, og Lervik ble dømt i første instans. Han anket videre til Borgarting lagmannsrett i 2015, men de forkastet anken. Han ble dømt til to år i fengsel, hvor ett år var ubetinget. Økokrim ønsket å dra inn 21 millioner kroner, som de mente Lervik hadde tjent på sine aksjer. Han ble frifunnet på det punktet av alle rettsinstansene, inkludert en enstemmig Høyesterett.

Konklusjonen var at dette ikke hadde vært til personlig vinning, siden han verken solgte eller kjøpte Fast-aksjer i denne perioden. Retten var heller ikke enig i Økokrims påstand om at John Markus skulle fradømmes retten til å drive virksomhet, være daglig leder eller styremedlem i norske selskap de neste tre årene. Retten la vekt på at han har vært daglig leder i Cxense i en årrekke, uten at noe tydet på at han har gjort noen kritikkverdige feil. Lervik måtte sone deler av dommen i et fengsel med lavt sikkerhetsnivå. Han brukte tiden på å lese og trene mye, men aller viktigst han traff mange mennesker med sterke livshistorier.

Har gått videre

— Hvordan håndterte du ventetiden og anklagene?

– Det kan godt være at rettsaken hadde endt bedre om jeg hadde ofret meg helt og fullt, og brukt ti år av livet mitt på dette. Det er fort gjort å bruke all tiden på å forsvare seg, men jeg tror jeg ville blitt deprimert av det.

– I stedet så jeg en mulighet for å starte et nytt teknologiselskap. Jeg så at det fantes et stort problem, og at vi kunne lage noe helt nytt for å løse det. Jeg angrer ikke på at fokuserte på tingene som betyr noe for meg. Han sier at mange tok kontakt med ham mens rettssaken pågikk, støttet ham og ville jobbe med ham.

– De som kjenner meg og vet hva jeg står for, de var der for meg da, og de er her i dag. Mens resten… gir jeg faktisk f… i, og det kan du sitere meg på.

– I dag er dette «water under the bridge» for meg. Jeg har gått videre.

Enda en gang

Lervik har nå gått videre og startet et nytt selskap, Cognite, som nå har 50 ansatte og med Aker ASA på eiersiden.

– Vi i Cognite skal jobbe med Internet of Things på industrielt nivå, IoT, innledningsvis med fokus på oljebransjen. På en oljeplattform kan du ha mer enn hundre tusen sensorer som måler alt fra trykk og vibrasjoner til temperatur. Ved å bruke maskinlæring og analysere dataene fra disse sensorene, kan man bedre forutsi om noe er galt, om det må vedlikeholdes eller byttes ut.

– Hvorfor går du inn i oljeindustrien nå?

– Vi startet Cxense fordi mediebransjen var i stor endring, og det var behov for nye løsninger. Det samme skjer i industrien generelt, og oljeindustrien spesielt. Det er en bransje som trenger hjelp med ny teknologi for å spare penger. Hadde vi gått inn i oljebransjen for noen år siden, da oljeprisen var mye høyere, ville det vært lite interesse for dette prosjektet. Frykt er en bedre katalysator for endring enn grådighet.

— Hva har du lært av alt du har gjort hittil?

– Når man starter en bedrift er det mye risiko knyttet til det. Hvis du ikke er klar for å ta risiko, kan du like gjerne la være å være å starte noe. Det er ofte i vanskelige tider man kan gjøre store ting og skille seg ut fra konkurrentene.

– Lev det livet du har. Gjør det beste ut av det. Tenk over hva du har kontroll over, og gjør noe med det.