No Isolation sier opp 14 ansatte: "Dette er mennesker jeg er glad i"

Av Vilde Mebust Erichsen og Per-Ivar Nikolaisen

-- Dessverre er det sånn at vi hverken har mulighet eller behov for å ta med oss videre alle som har vært med på å bygge dette fundamentet, sier gründer Karen Dolva om nedbemanningen.

No Isolation går fra 58 til 44 ansatte. Oppsigelsene kommer etter at 15 personer ble permittert før sommeren -- særlig fordi prosessen med å hente inn ny kapital tok lenger tid enn forventet. De permitterte var blant annet UX-designere, som nå er tilbake på jobb. 

Det er ansatte som har jobbet med hardwaren til AV1-roboten for langtidssyke barn og Komp-skjermen for eldre, som nå har måttet finne seg annet å gjøre utenfor huset. No Isolation har nemlig ingen umiddelbare planer om å bygge nye hardware-produkter.

-- Vi har jobbet mye med hardwareutvikling og prototyping, men når plattformene nå er på plass kan utviklernes fokus gå fra hardware til kun software. En naturlig konsekvens av det er at noen roller forsvinner. Vi hadde også rigget oss for et par prosjekter vi ser det ikke er hensiktsmessig å fortsette med.

Les også: Jobbet frem eldre-tech i turbotempo

Glad i menneskene

Det har vært med tungt hjerte Dolva har måttet si opp folk i det hun gjerne omtaler som «familien». 

-- Dette er jo mennesker jeg er glad i, og det er ikke gøy. Det blir alltid mye følelser når det er snakk om jobber, men det hjelper at det ikke var noen stor overraskelse. Vi har vært ekstremt gode på å dele informasjon med alle hele veien. Så vi fikk ingen «hæ, skjer dette virkelig nå» da det var klart, sier Karen Dolva. 

Hun har vært opptatt av å ha "en grundig og ryddig prosess". De oppsagte har dessuten fått beholde aksjene sine, og No Isolation benytter seg derfor ikke av tilbakekjøpsretten. 

-- Det er en gest jeg er kjempeglad for at vi har fått til. Ingen av de som har sagt opp, har gjort noe galt, og da har dette vært en måte for meg å understreke at vi setter pris på dem.

Verre før

Samtidig har hun sett at flere av de som har sluttet, har fått seg ny jobb allerede nå. Dolva hevder hun har blitt møtt med forståelse fra de ansatte, og at nedbemanningen har gått forholdsvis smertefritt.

-- Vi har hatt noen oppsigelser tidlig i No Isolations liv også. I den første fasen til et selskap må man være en sylskarp liten gjeng så lenge man kan, og da er det mye vondere og verre å fortelle noen at de ikke passer i den rollen de er i. Da går det mer på akkurat den arbeidstageren i den stillingen, ikke på selskapets videre strategi. Det blir mer personlig. Nå er det en form for trygghet i at det ikke bare er én person, men at selskapet er i dette sammen, og man må finne ut av det sammen. 

No Isolation har vært i tett dialog med både advokater i Sands og rådgivere i NAV for å gjøre ting på den riktige måten. 

-- Ble det bare aksjer, eller har dere tilbudt sluttpakker?

-- Nei, sluttpakker gir vi ikke. Vi er ikke Statoil (red: nå Equinor).

Lite frykt

Selskapet har nå et soleklart mål om å gå i pluss allerede neste år. Inntektene har gått raskt oppover de siste månedene. Men No Isolation har vært avhengig av å lande en større investeringsrunde denne høsten, for videre vekst.

-- Har du vært rett for å gå tom for penger?

-- Det er lite frykt her borte hos oss. Da vi bestemte oss for permitteringer før sommeren, var det for å gå høsten i møte uten å svette. Vi har gode aksjonærer som stiller opp for oss, hvor flere er med i denne runden, så nei, jeg har ikke vært redd for det. 

— Har det vært søvnløse netter?

— Jeg sover lite uansett. Jeg har ikke vært redd for å gå tom for penger, men tenkt mye på om vi kommer til å klare å sy sammen en investeringsrunde som vi er stolt av, med aksjonærer vi er stolte av. Vi har vært bortskjemte til nå, og jeg er glad i alle investorene våre. Målet er å klare å holde det sånn.

Drømmeaksjonærene?

Dolva forteller at selskapet har fått god drahjelp av de eksisterende investoren. 

-- De heier, hjelper og spør i stedet for å krangle og kritisere. Jeg har jo hørt alle spøkelseshistoriene om visse investorer, og blitt skremt av det. Så det har vel gjort meg ekstra bevisst. 

-- Hva kjennetegner en god investor for deg, da?

-- Det finnes ikke noen drømmeaksjonær, men et sammensurium av typer. De må være så forskjellig som mulig og utfylle hverandre i kompetanse. Jeg liker de som er sta. Kanskje er det ikke så lett å kritisere oss alltid, så derfor blir jeg glad når jeg finner de som tør å si i fra.

-- Hva legger du i at det ikke er så lett å kritisere, det at dere er unge gründere som hjelper kreftsyke barn?

-- Når jeg er omgitt av de som kjenner oss, er de ærligere. Men utenfor selskapet er det kanskje litt slik. 

Angrer ikke

-- Men apropos kritiske spørsmål. Det at dere måtte gå til permitteringer og at runden har tatt lenger tid, har det vært noe galt med rekkefølgen, og at dere burde hentet mer penger før dere vokste?

-- Det er helt umulig å svare på. Det er jo alltid lett å se tilbake og tenke på om vi burde gjort ting sånn eller sånn. Men jeg angrer ikke på at vi har skalert så fort som vi har gjort. Vi sitter igjen med gode resultater. Og hadde vi ikke vært den gjengen vi har vært, hadde vi heller ikke vært der vi er nå. Sånn sett var den midlertidige permitteringen en god løsning.

Dolva viser til at No Isolations omsatte for 16 millioner kroner i tredje kvartal, mot litt over 12 millioner i hele fjor. Per i dag hjelper selskapet over 580 barn med AV1 i 12 land, mens hundrevis av andre barn allerede har fått en enklere overgang til skolen igjen på grunn av roboten. I tillegg har mer enn 400 eldre en Komp-skjerm i stua hjemme. Nylig vant eldreproduktet EUs Smart Aging Prize, og er nå tilgjengelig i butikker i både Norge, Sverige og Danmark.

-- De siste tre årene har vi hatt rask vekst, og vi har turt å satse. Vi ser at salgskanalene våre virker. Inntektene har vokst gjennom hele året. Pipeline for fremtiden ser også riktig ut. Det er helt sikkert et eller annet vi kunne gjort annerledes, men jeg har ikke et enkelt svar å trekke opp av hatten der. Og krystallkulen min virker ikke ennå, så å forutse alt her heller ikke lett.

Mediemagneten

No Isolation har til norsk startup å være, fått massiv medieoppmerksomhet. Den lille roboten som lar langtidssyke barn holde kontakten med venner og kjente, har vært både maskot på en toppseriekamp i England og opptrådt for Dalai Lama de siste månedene. Nylig var Karen Dolva nok en gang inne på en liste over innflytelsesrike entreprenører, denne gangen på Forbes liste over de beste europeiske kvinnene i tech.

-- Kan det bli for mye oppmerksomhet?

-- Det var jo min første tanke da vi ble kontaktet på grunn av de midlertidige permitteringene. Jeg kunne ikke se nyhetsverdien, vi har jo bare holdt på i litt over to år. Og hadde vi ikke vært i stand til å ta grep, blir vi iallfall aldri 10 år. Men så skjønner jeg at dette er andre siden av mynten av å få mye positiv medieoppmerksomhet.

No Isolation har fått hjelp av blant annet Deliberate PR og Benjamin Webb i det internasjonale PR-arbeidet. Dolva sier hun selv bruker lite tid på presse.

-- Det skaper jo et inntrykk at vi er kommet lenger og er mer modne enn vi egentlig er. Men det gir en fantastisk drahjelp når folk har sett oss tidligere. Vi hadde ikke kommet så raskt inn hos en gigant som Brightstar dersom de ikke hadde sett at vi hadde levert på AV1. 

Medieoppmerksomheten har også bidratt til at den britiske «ensomhetsministeren» Tracey Crouch kom til Oslo for å besøke No Isolation. Dolva har likevel det gamle rådet fra StartupLab-tiden i bakhodet: Ikke bygg opp en fallhøyde du ikke trenger å ha.

-- Jeg tror imidlertid dette er en av tingene som har gjort oss i stand til å bevege oss så fort som vi har gjort. Og jeg er ikke redd for at vi beveger oss fort, så lenge produktene vi leverer hjelper dem de skal hjelpe. Det eventuelle presset er bare sunt.